Åpen folkekirke vil nekte arbeidsgivere i Den norske kirke å vektlegge samliv ved ansettelser

«Med hjemmel i Arbeidsmiljøloven § 13.4.2 blir opplysninger om samlivsform innhentet og kan bli vektlagt».

Den lille setningen nederst i den ferske utlysningen om ledig stilling som sokneprest i Møre bispedømme, skjuler kirkepolitisk sprengstoff.

For skal bispedømmer og andre arbeidsgiver i Den norske kirke få forbeholde seg retten til å vektlegge samlivsform ved ansettelser?

– Ja, mener bispedømmerådene i Møre og Stavanger, som har vedtatt å presisere det i utlysninger.

– Nei, mener landsstyret i Åpen folkekirke, som har vedtatt at det må bli slutt på praksisen i hele kirken.

Nå skal saken avgjøres på kirkemøtet

Nå settes konflikten på spissen. Åpen folkekirke har fremmet forslag til Kirkemøtet i september om å nekte arbeidsgivere i Den norske kirke å vektlegge samliv ved ansettelser.

Det bekrefter leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nilesen:

– Vi ønsker at Den norske kirke som trossamfunn skal ha én praksis og vedta at vi ikke skal benytte unntaket i lovverket, sier han til Vårt Land.

Norsk lov åpner for at arbeidsgiver kan spørre om og vektlegge samlivsform ved ansettelser, såfremt forskjellsbehandlingen er religiøst begrunnet.

I første omgang skal saken opp som høringssak på møtet i kirkerådet 10. og 11. februar. Kirkerådet er Den norske kirkes «regjering». Kirkemøtet er kirkens øverste valgte organ.

Gard Sandaker-Nilsen: – Tiden er moden

For Åpen folkekirke, som blant annet ble etablert for å kjempe for at Den norske kirke skulle vie homofile, er nettopp hensynet til LHBT-ansatte i kirken hovedbegrunnelsen.

I 2020 sto for eksempel Kristina Bjåstad fram i NRK og fortalte at hun unnlot å søke prestejobb i Møre bispedømme, fordi de åpnet for å vektlegge samlivsform.

– Står det i en stillingsannonse, er det ikke aktuelt for meg å søke. Det symboliserer diskriminering. Som lesbisk så føles det utrygt, sa hun.

Gard Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke viser til en rapport om LHBT-personers arbeidsmiljø i kirken fra 2020, der én av fem meldte at de hadde opplevd diskriminering.

– Heldigvis praktiserer de fleste arbeidsgivere i kirken likebehandling og bruker ikke unntaket, men det er fremdeles noen. Når lesbiske, homofile, bifile og transpersoner nå kan gifte seg i alle kirker i Den norske kirke i tillegg, så synes vi at tiden er moden for at det blir slutt på at kirkelige arbeidsgivere praktiserer lovverket ulikt, sier han.

Kirkerådsmedlem fra Stavanger: – Respektløs overstyring

Medlem i Kirkerådet, Therese Egebakken, synes forslaget til Åpen folkekirke vitner om manglende demokratisk sinnelag.

– Det er trist at Åpen folkekirke prøver å overstyre vedtak gjort i det enkelte bispedømmeråd, sier Egebakken, som også er medlem i Stavanger bispedømmeråd.

Stavanger og Møre er de eneste bispedømmene i Den norske kirke, som har fattet vedtak om å presisere i utlysninger at samlivsform kan bli vektlagt.

– Alle bispedømmer er forskjellige og det må vi respektere. Hvis sammensetningen i noen bispedømmeråd er annerledes enn Åpen folkekirke ønsker seg, så burde de heller forsøkt å vinne flertall der i neste kirkevalg. Jeg synes det er respektløst å forsøke å overstyre de lokale vedtakene, utdyper Egebakken.

Åpen folkekirke: – Handler om hvordan ansatte skal behandles

For Åpen folkekirke er kjernen i saken verken lokaldemokrati, eller hvor stort rom det skal være for ulike teologiske syn på samlivsform i Den norske kirke, forklarer Gard Sandaker-Nielsen.

– Den norske kirke har sagt at det er ulike syn på det å vie to av samme kjønn, og at vi lever med det, understreker han.

– Åpen folkekirke tar derimot opp om det skal være ulike syn på ansatte i kirken og hvordan de behandles. Det er en annen sak. I dag er det slik at noen ansatte og potensielle søkere ser at det er noen bispedømmer hvor de ikke er ønsket som arbeidstakere. Vi ønsker derimot én praksis og likebehandling. Er du ansatt i et bispedømme, så skal du kunne få jobb og tjenestegjøre i et annet, utdyper Sandaker Nielsen.

[ «Da jeg gikk ut av Hillsong etter syv år, hadde jeg mistet den jenta jeg pleide å være» ]

Therese Egebakken: – Alle er velkomne

Therese Egebakken er helt uenig i Sandaker-Nielsens påstand om LHBT-arbeidstakere ikke er ønsket i enkelte bispedømmer.

Hun synes også det er leit å høre at om presten NRK hadde intervjuet, som følte seg uønsket på grunn av formuleringen i Møre bispedømme sine utlysninger.

– Alle søkere er velkomne til alle bispedømmer og blir vurdert på lik linje, det er mitt inntrykk. Jeg håper alle gir det en sjanse og søker i alle bispedømmer, sier hun.

Hun er ikke kjent med at noen arbeidsgivere i Stavanger bispedømme har benyttet seg av adgangen til å vektlegge samlivsform ved ansettelser.

– At formuleringen står der, betyr ikke at du ikke kan få jobb hos oss, men at vi mener det er viktig å ha anledning å tilpasse søker til den enkelte menighet, sier Egebakken.

– Hva mener du med det?

– At man ved å eventuelt velge å vektlegge søkers samlivsform finner den riktige presten til riktig menighet. Men det betyr ikke at alle ikke er velkomne til å søke eller at noen ikke ønskes. Muligheten til å vektlegge samlivsform innebærer ikke yrkesforbud for noen, det vil jeg gjerne understreke.

[ Stortingspresidenten som ber til Gud kvar dag: – Eg vaks opp på Misjonshuset, så og seie ]