– Jeg er forberedt på at kan komme fram flere ubehagelige ting, sier Bente S. Gundersen, sjefsekretær i Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene, om at de skal starte et forskningsprosjekt om Frelsesarmeens historie før, under og etter okkupasjonstiden.
Johannes Morken, gjestekommentator i Vårt Land, skrev nylig at det kunne være på tide at Frelsesarmeen tok et oppgjør med krigshistorie generelt og forholdet til jødene spesielt.
Bakgrunnen for det er et brev som var skrevet av eiendomssekretæren i Frelsesarmeen til likvidasjonsstyret, to uker etter at familien Bodd var sendt med Donau retning Auschwitz. Der sto følgende:
«Da Frelsesarmeens hovedkvarter er kjent med at vår leieboer i Lakkegaten 15, Leiser Bodd, er reist og ikke vil komme tilbake til leiligheten, vil en på det aller innstendigste be dommeren og likvidasjonsstyret å la Frelsesarmeen få benytte denne leilighet til en av sine gifte offiserer…»
Fornyet oppgjør
– Brevet gir oss en anledning til å være konkrete på noe vi har ønsket å gjøre en stund. Det er en kjensgjerning at Frelsesarmeens historie under, før og etter krigen, ikke har blitt forsket på i særlig grad, sier Gundersen.
– Hva forventer dere å få ut av et fornyet oppgjør?
– Vi vil reflektere rundt hvordan vi oppførte oss som organisasjon. Vi lurer for eksempel på om det ga oss fordeler at daværende toppleder Joachim Myklebust og hans kone hadde tydelige nazisympatier. Eller om det var mer preget av indre stridigheter i ledelsen, og at de som hadde motforestillinger mot topplederen var vel så definerende.
[ Johannes Morken: Er det tid for oppgjer, Frelsesarmeen? ]
– Kan bli klokere
Frelsesarmeen åpner nå arkivene for forskning, etter å ha sendt en formell henvendelse til HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) om bistand til å starte et forskningsprosjekt.
Åpningen handler ikke om et ønske om å dømme datidens handlinger, ifølge Gundersen.
– Men det kan gjøre oss klokere på vårt syn på oss selv og hvordan vi oppførte oss da.
– Hvilke utfordringer kan det være ved slik forskning? De som eventuelt trekkes inn i et fornyet oppgjør har ikke lenger mulighet til å imøtegå det som kommer fram. Det ligger også potensiell belastning for deres etterkommere?
– Dette er et viktig perspektiv å ta med inn i et slikt arbeid. Det er noe av det vi håper å få råd om fra HL-senteret. Vi ønsker å få en så korrekt og faglig inngang i forskningen som mulig, sier Gundersen.
Usikkert utbytte
Hva som skal komme ut av prosjektet er de enda ikke sikre på, forteller Gundersen.
– En bok er en mulighet. Det vil sikkert bli stoff som er relevant å bruke i konfirmasjonsundervisningen eller i pastorutdanningen. Det er naturlig at vi får et produkt etter hvert og at vi snakker om hvordan det skal brukes.
Vite mer om brevet
Sjefsekretæren lurer blant annet på hvilke detaljer som kan skjule seg i historien om brevet.
– Utnyttet de situasjonen rundt denne leiligheten på grunn av holdningen til Myklebust og konen? Eller var det en vurdering som egentlig var grei gitt situasjonen, er blant spørsmålene Gundersen har.
Et eksempel på en historie hun gjerne vil vite mer om, er historien til forfatteren av brevet.
– Eiendomssekretæren, som sendte dette ubehagelige brevet, er en av dem som protesterte mot at Myklebust ikke ville støtte brevet Kirkens Grunn fra 1942, da 90 prosent av landets prester nedla sitt embete i protest mot nazistyret.
Hun forteller også at det er dokumentert at ledelsen under Myklebust på hovedkontoret i Oslo var tydelige i sin motstand mot ham.
– Men vi vet ikke veldig mye om hva dette betydde lokalt eller regionalt. Fikk de fordeler lokalt som de ellers ikke ville hatt? Eller hadde de vanskelige kår? Det er mye vi ikke vet som vi vil vite mer om.
[ NLM fikk over ti varsler mot generalsekretæren. – De bør komme de krenkede i møte ]
Skal bistå
– Vi har sagt ja å bistå Frelsesarmeen med å organisere et forskningsprosjekt om deres historie før, under og etter okkupasjonstiden. Vi synes det er flott og prisverdig, sier Guri Hjeltnes ved HL-senteret.
– Hvorfor er det prisverdig?
– Det er verdifullt at de åpner arkivet og lar én eller flere profesjonelle historikere undersøke det. Det viser at de ønsker å kaste lys over det som har skjedd.
Hjeltnes sier at de nettopp har fått henvendelsen og derfor ikke kan gå i detalj om hvordan forskningsprosjektet vil se ut.
– Det må jo diskuteres med Frelsesarmeen og avhenger jo i omgang av hva slags ressurser man har til rådighet.
– Tar de en risiko ved å åpne arkivet på en slik måte?
– Jeg tenker ikke de tar noen risiko ved å gjøre dette. Jeg opplever at ledelsen vet at det kan komme fram ting som ikke er så flatterende.
---
Frelsesarmeen
- Frelsesarmeen er en internasjonal kristen organisasjon og trossamfunn. utviklet fra Øst-Londons kristne misjon og stiftet av William og Catherine Booth i 1865.
- Armeen ble stiftet av William og Cathrine Booth i 1865.
- Frelsesarmeen i Norge ledes av en territorialleder og en sjefsekretær. Fra hovedkvarteret i Oslo leder de også Frelsesarmeen på Island og Færøyene.
- Kilde: Store norske leksikon
---
