Religion

Religionsfriheten under angrep i Donbass

FORFØLGES: Den pågående konflikten mellom ukrainske myndigheter og russisk-støttede separatister, har fått store konsekvenser for trosfriheten i de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina.

Snart syv år har gått siden opprørere tok kontroll over Donbass-regionen øst i Ukraina, i kjølvannet av Russlands anneksjon av Krim-halvøya. I provinsene Luhansk og Donetsk, som i 2014 erklærte seg som uavhengige republikker, rapporterer menneskerettighetsorganisasjoner om omfattende forfølgelse av trossamfunn som ikke tilhører den russisk-ortodokse majoritetsreligionen.

Etter at Russland i høst utplasserte nærmere 100.000 soldater langs grensen til Ukraina, er spenningen i regionen nå på sitt høyeste siden 2014. Når konflikten nå står i fare for å eskalere til en fullskala krig mellom Russland og Ukraina, kan situasjonen for religiøse minoriteter forverres.

Religion spiller viktig rolle

Ifølge Pål Kolstø, professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), utgjør religion et viktig bakteppe for konflikten.

Han forteller at den russisk-ortodokse kirke står sentralt i Vladimir Putins prosjekt om å gjenopprette Russland som en kulturell og politisk stormakt.

– I russisk nasjonalistisk retorikk brukes begrepet russkiy mir – den russiske verden – om områdene hvor russisk språk, kultur og historie har stått sterkt. Det er også et innarbeidet og mye brukt uttrykk i den ortodokse kirken, sier han.

Kolstø forklarer at Ukraina står i en særstilling i dette verdensbildet. Den moderne russiske staten har sitt historiske utspring i Rus-riket, hvor Kiev var hovedstad. Byen fungerte også som brohode for den ortodokse kirkes spredning til Russland, og har derfor en viktig plass i den russisk-ortodokse kirkes selvforståelse.

– Den sterke religiøse forbindelsen mellom landene er derfor et viktig poeng når Russland skal rettferdiggjøre hvorfor de ikke kan akseptere at Ukraina vender seg vestover, forklarer Kolstø.

Priests attend a religion procession celebrating Orthodox Easter at the Iversky Monastery a monastery of the Ukrainian Orthodox Church (Moscow Patriarchate) damaged by shelling, outside Donetsk, Ukraine, Tuesday, May 4, 2021. (AP Photo/Alexei Alexandrov)

Minoriteter forfølges

Felix Corley er redaktør for nettsiden Forum 18 News Service, som overvåker tro- og livssynsfrihetens kår i de tidligere sovjetstatene. Forum 18 er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske helsingforskomité, Dansk missionsråd, Equmeniakyrkan og Stefanusalliansen.

Corley forklarer at selvstyremyndighetene i Donbass, gjennom sensur, forsamlingsforbud og straffeforfølgelse, systematisk forgriper seg mot retten til trosfrihet, slik den er nedfelt i menneskerettighetene. Samtidig understreker han at det er viktige forskjeller mellom politikken som føres i de to utbryterrepublikkene.

– I Luhansk er det i praksis knapt noen forsamlingsrett for ikke-ortodokse tros- og livssynsminoriteter. Dette står i motsetning til Donetsk, hvor det kreves at trossamfunn registrer seg hos myndighetene. Men et slikt krav er i seg selv et brudd på menneskerettighetene, og samtidig et virkemiddel for å vanskeliggjøre minoriteters trosutøvelse.

---

Religion i Øst-Ukraina

  • Den russisk-ortodokse kirke, som hører inn under patriarken av Moskva, utgjør det største trossamfunnet i Donbas.
  • Foruten ulike ukrainsk-ortodokse retninger, finnes det også et rikt mangfold av andre kristne konfesjoner. Den gresk-katolske kirken er den største blant disse, men også romersk-katolske, baptistiske, pentakostale, og flere andre protestantiske samfunn er representert.
  • Det finnes også jødiske, muslimske, buddhistiske og hinduistiske samfunn i regionen.

---

Lister over «ekstremistisk litteratur»

I begge oblastene opplever menigheter å få lokalene sine ekspropriert, og de omgjøres da gjerne til eksempelvis kaserner eller lokaler for myndighetsinstitusjoner, sier han. I Donetsk, hvor registrerte og godkjente menigheter får lov til å møtes, finnes det også flere eksempler på at trossamfunn utsettes for vilkårlige razziaer, uten at myndighetene gir noen begrunnelse for dette.

Videre forteller Corley at myndighetene begge steder opererer med lister over «ekstremistisk litteratur», hvor mange religiøse tekster står oppført. Som det mest banale eksempelet trekker han fram myndighetene i Luhansk, som har ført opp en baptistisk oversettelse av Johannes-evangeliet på en slik liste.

– Det mildt sagt spesielle med det, er at utgaven det er snakk om også er vanlig blant ortodokse. Det viser jo bare hvor vilkårlig denne politikken framstår, sier redaktøren oppgitt.

Ifølge Corley finnes det også mange eksempler på at personer som bryter forsamlingsforbud eller andre bestemmelser straffeforfølges. Det resulterer typisk i en bot på rundt fem ukelønner.

– Dette er jo snakk om lutfattige områder, så slike straffereaksjoner er helt klart avskrekkende for de fleste, kommenterer han.

Ble likvidert

I juni 2014 ble fire menn tilknyttet en pinsemenighet bortført av militsen Russisk-ortodoks armé, før de senere ble torturert og henrettet. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i Ukraina, og trekkes ofte fram som det verste eksempelet på religiøs forfølgelse i løpet av konflikten.

Corley er godt kjent med hendelsen, og viser til at den er bekreftet av flere uavhengige observatører. Han ønsker å være forsiktig med å slå fast at de drepte ble likvidert fordi de var pinsevenner, og viser til at henrettelsene skjedde mens det fortsatt var omfattende krigshandlinger i landet. Det finnes derfor en mulighet for at drapene skjedde på bakgrunn av militære eller politiske vurderinger.

– Like fullt skapte hendelsen utbredt frykt, og bidro nok til enten å fordrive eller stilne mange som tilhører minoritetsreligioner.

– Dersom konflikten eventuelt skulle eskalere, vil det kunne bidra til ytterligere forverring av minoritetenes livs- og trossituasjon?

– Det er mulig, men samtidig noe det er vanskelig å svare på uten å spekulere. Jeg vil uansett tro at de generelle, menneskelige omkostningene ved en oppskalering, for de fleste vil overskygge problemene som følger av å tilhøre en minoritetsreligion. Men det er klart, dersom separatistene skulle komme til å kontrollere større områder, vil det innebære at flere rammes av disse menneskerettighetsbruddene.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion