NLM nådde ikke målet om 100 forsamlinger

På sin generalforsamling på Lillehammer i 2012 vedtok Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) en visjon om å satse på forsamlinger. Målet som ble satt var 100 forsamlinger innen 2020. Det har de bommet på med solid margin. Ved utgangen av 2021 hadde organisasjonen registrert 79 forsamlinger mot 53 våren 2014, snaut to år etter vedtaket på Lillehammer.

Dog er dette en økning på 26 forsamlinger, og NLMs ledelse viser ingen uro over resultatet.

– Oppsiktsvekkende

– Siden 2014 har vi hatt en jevn stigning i antallet misjonsfellesskap som definerer seg som forsamlinger, sier Kåre Johan Lid som er leder for NLM Norge.

– Hvorfor er ikke målet om 100 forsamlinger oppnådd?

– Det var mer en visjon enn en kalkulert sannsynlighetsberegning. Likevel er det oppsiktsvekkende det som har skjedd dette tiåret. I 2006 var vi registrert med noen få byforsamlinger. At vi nå har nesten 80 forsamlinger, er uttrykk for en veldig endring i bedehusland, sier Lid til Kristelig Pressekontor og bemerker at en tilsvarende endring har skjedd i Normisjon og i Indremisjonsforbundet det siste tiåret.

Viktigst å vinne disipler

Jarleif Gaustad har tittelen fellesskapsutvikler og har nærkontakt med mange av NLMs fellesskap, enten de har opprettet menighet eller ikke. Han slutter seg til Lid:

– Antallet menigheter er ikke et poeng i seg selv. Det er viktigere å vinne disipler og disippelgjøre dem enn å ha et visst antall forsamlinger.

Gaustad sier det nå er blitt mer vanlig i NLM å bruke ordet menighet enn forsamling.

– Det er skjedd noe med terminologien de siste årene, sier han.

I mange sammenhenger brukes nå begrepet pastor om dem som formelt er ansatt som forsamlingsledere, og menighetene har tilbud om dåp, konfirmasjoner og begravelser samt velsignelse av par som har giftet seg.

Selv om forsamlingsantallet i seg selv ikke anses som viktigst, vektlegger Gaustad at 2012-vedtaket har hatt betydning for oppmerksomheten rundt menighetsbyggingen i NLM.

– Ingen er gira på tall, men målet om 100 forsamlinger hjalp oss å gå i en retning, sier han.

Ikke minst gjelder dette der NLM eier bedehus alene eller sammen med andre organisasjoner slik det er vanlig mange steder.

– Vi stampet lenge i motvind, men hadde et rush av nye menigheter for 3-4 år siden. Da ble flere av fellesskapene i NLMs bedehus eller bedehus vi eier sammen med andre, omdannet til forsamlinger, sier han til KPK.

Han sier også at det ikke er noe krav at alle fellesskapene skal bli menigheter.

Ellipsemodellen borte

– Vi ønsker livsnære fellesskap hvor mennesker kan komme til tro og vokse i tro. Alle felleskapene må ikke bli forsamlinger, men vi ønsker å hjelpe dem som vil bli det. For der man driver med klassisk bedehusvirksomhet, forsvinner bedehuset, sier Gaustad og forklarer at den gamle såkalte ellipsemodellen er så godt som borte. Den innebar at Misjonssambandets folk gjerne gikk i kirka på søndag formiddag, men på bedehuset på ettermiddag eller kveld. Der var det også ofte et tilbud til barn og unge.

– Nå gjør kirken selv mye av barne- og ungdomsarbeidet som før i stor grad var forbeholdt organisasjonene. Vi trenger nå å gjøre det samme i våre forsamlinger. Ellers blir det bare eldre igjen på bedehuset, mener Gaustad.

– Ellipsemodellen har vist seg å bli for krevende for mange. I stedet for å gå både i kirka og på bedehuset, vil våre folk høre til på ett sted, bemerker Kåre Johan Lid.

– Der man bare fortsetter som før og ikke tenker på å danne forsamlinger, vokser ikke arbeidet, fastslår Gaustad.

– Og da dør bedehusforeningen ut?

– Ja, fordi den ikke rekrutterer nye medlemmer. Der de bygger forsamling, lykkes de bedre med rekrutteringen. Derfor er det også viktig å bygge fellesskap som rommer generasjonene, sier fellesskapsutvikler Gaustad.

Positiv begrunnelse

Gaustad mener det er viktig at NLM ikke satser på egne menigheter bare som en reaksjon på den teologiske utviklingen i Den norske kirke.

– Vi må ha en mer positiv begrunnelse. Jeg tror på et mangfold av menigheter, slik det også uttrykkes i Sendt (et tverrkirkelig læringsfellesskap for norske misjonsaktører, red. anm.). Vi trenger kristne fellesskap med ulik størrelse og ulike utrykk.

– Ser grasrota i NLM annerledes på kirkesituasjonen i dag enn for ti år siden?

– Egne forsamlinger var noe man var veldig skeptisk til i 2012. Nå er det ikke noe som diskuteres. Nå sier vi at vi satser på det. Akkurat der er det skjedd mye på ti år. Der vi før strittet imot, sier vi nå at dette går vi for, sier Gaustad.

– Oppmuntret

Lid mener at Norge tross sin kristne arv er blitt et av verdens mest sekulariserte land.

– Det er utfordrende å plante og drive kristent arbeid her. Det er noe vi må ta inn over oss. Landet står på en kristen rot, men statistikken viser at troen på Gud taper terreng. Hvis vi er realistiske, så ligner Norge mer og mer på et misjonsland, sier Kåre Johan Lid som ser på dannelsen av NLM-menigheter som et oppmuntrende trekk mot en slik bakgrunn.

– På mange måter har forsamlingsdannelser lagt til rette for at flere har fått bruke sine gaver i det kristne fellesskapet. Det har skjedd i større grad enn det som ofte var tilfellet i tradisjonell bedehusvirksomhet.

– Ser vi en modernisering sammenlignet med tidligere tiders høvdingstyrte bedehus?

– Det er kanskje ikke en modernisering, men det er mer i tråd med vår teologi om det allmenne prestedømme og nådegaver i funksjon, sier Lid.

De siste åra er det ikke blitt snakket mye i NLM om målet på 100 menigheter. Det arbeides nå med ny strategi og handlingsplan for Misjonssambandet. De skal legges fram på sommerens generalforsamling, og handlingsplanen vil tre i kraft fra 2023 – men neppe med noe antallsmål for NLM-menigheter.

– Den nye strategien vil handle mer om kvalitet og hva slags egenart som skal prege fellesskapene våre, sier Jarleif Gaustad.