Ser et smalere rom for unges trosfrihet

– Når jeg vet hvor mye troen betyr for meg selv, synes jeg det er urovekkende at unge vegrer seg for å dele tro på sosiale medier, sier partileder i KrF og stortingsrepresentant Olaug Bollestad, som med sine vel 100.000 Instagram-følgere også kan sies å være en av Kristen-Norges fremste influensere.

Vårt Land skrev nylig om en fersk forskningsartikkel av Irene Trysnes og Ronald Mayora Synnes. Deres funn viser at unge kristne og muslimer nøye vurderer hva slags religiøst innhold de deler for å unngå sosial ekskludering, konflikter og religiøse diskusjoner.

Hva de unge troende forteller, opplever partilederen som urovekkende – både for den enkelte troende og for storsamfunnet.

– Samfunnstrenden hvor unge opplever stigma og fordømmelse kan ikke fortsette. At unge troende vegrer seg for å dele tro i frykt for å bli dømt, gjør rommet for å være seg selv smalere og mindre, sier Bollestad.

En sårbar tid

Unge kristne og muslimer delte nylig hvordan de selv forholder seg til deres tro på sosiale medier. Blant flere kristne og muslimer, sa Faez Latif (18) dette:

– Noen muslimske gutter føler nok det er vanskelig å dele sin tro. De er nok redde for hva det vil si, både sosialt og yrkesmessig, om noen søker dem opp og ser at de skriver om islam.

[ «Stigma», «frykt» og «vrangbilder». Dette sier unge om å dele tro på sosiale medier ]

Flere av de unge troende som uttaler seg sammen med Latif, er i tyveårene. Det ser Bollestad på som en skjør tid for tro og identitet.

– Når du er ung og troende, er du i en sårbar tid i livet. Om du sitter med opplevelsen av at folk dømmer deg fordi du har en tro, kan det være enklere å legge vekk troen, men da blir du ikke deg selv, sier Bollestad.

Når partilederen leser om stigma, fordømmelse eller stempling, kjenner hun at hennes egen tro tråkkes på. Hun nevner en episode fra en valgkamp-debatt, hvor det ble harselert med en muslims tro.

– Jeg ropte ut: «Selv om det gjelder en annen tro, føler jeg meg tråkket på, fordi tro er viktig i livet mitt». Jeg ble skikkelig sint og følte meg indignert, sier hun.

[ Unge muslimer og kristne vegrer seg for å dele om tro på sosiale medier ]

– Tro har blitt noe kuriøst

– Det har blitt kuriøst og noe uvanlig at tro er en del av livet. Vi må stille oss selv spørsmålet som samfunn om har troen blitt smalere, sier Bollestad.

Hun sikter ikke bare til at hun opplever at trosfriheten innsnevres. Også samfunnet vil bli fattigere uten de unge religiøse stemmene, mener hun.

– Norge skal være et trygt samfunn, hvor man skal få tro det man vil. Det er viktig å dele sin tro uten at det får konsekvenser, verken for ens sosiale liv eller for arbeidsmuligheter.

Ønsker ikke et livssynsnøytralt samfunn

– Jeg ønsker meg ikke et livssynsnøytralt samfunn hvor tro ikke hører hjemme. Jeg ønsker meg et åpent samfunn hvor tro hører hjemme. Derfor er det urovekkende å lese funnene, sier hun.

Bollestad er tydelig: KrF skal legge til rette for det livssynsåpne samfunnet.

– Om vi skal klare å være et samfunn av mangfold, må vi være åpne om at vi tror. Vi må være lyttende og tolerante for at andre tenker annerledes, noe som må gå begge veier. Det skaper et samfunn som har plass og gir plass, sier hun.

[ Utfordrer tros- og livssynsministeren: Mener staten bør investere i tros- og livssynsfeltet ]

Det er plattformene den gode dialogen hun mener KrF kan tilrettelegge for. Da gjelder ikke bare dialogplattformer på tvers og i trossamfunn, men utenfor og mellom religiøse og ikke-religiøse.

– Har vi gode nok fellesarenaer for denne type dialog, særlig blant unge og på skolen?

– Jeg synes det er komplekst. Vi har misforstått når skolen skal være en nøytral plass. Ungdommene kommer med sin tro på skolen. Derfor mener jeg vi må gi rom for at det er lov å leve i sameksistens. I stedet for å kjempe med nebb og klør for at det skal være nøytralt, må vi heller snakke om hva slags plass tro skal ha i vårt samfunn.