Unge muslimer og kristne vegrer seg for å dele om tro på sosiale medier

– Det er tydelig at det trengs mer kunnskap om islam. De muslimske stemmene som ikke tør å skrive om troen sin på sosiale medier kunne vært med å spredd nyansert informasjon og oppklart misforståelser, sier Irene Trysnes.

Trysnes har sammen med Ronald Mayora Synnes intervjuet 25 unge muslimer og kristne om hva de tenker om å dele troen sin på sosiale medier. De arbeider begge som førsteamanuensiser i sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

Funnene presenteres i en fersk forskningsartikkel. Her kommer det fram at at det er forskjeller mellom jenter og gutter og mellom kristne og muslimer i begrunnelsene deres for hvorfor de velger å både dele og unngå å dele troen sin på sosiale medier.

– Når vi snakker om integrering og at de med minoritetsbakgrunn ikke er demokratisk aktive, kan dette være et bidrag til å fortelle noe om hvorfor. Her er det ikke gruppene man skal jobbe med, men det er majoritetsbefolkningen som må bli mer tolerant overfor religiøse ytringer, sier Trysnes.

Nøye vurderinger av religiøst innhold

Felles for både kristne og muslimer, er at de har lyst til å dele troen sin, men hevder det er vanskelig i den norske og sosiale konteksten de er en del av, ifølge forskningen.

– De vurderer nøye hva slags religiøst innhold de deler for å unngå sosial ekskludering, konflikter og religiøse diskusjoner, sier Synnes.

– Det er en side av en selv man bevisst velger å tone ned. Noen velger å dele, men på en veldig forsiktig måte, legger Trysnes til.

Under intervjuene var det særlig unge muslimske menn som unngikk å dele sin tro på sosiale medier av frykt for stigmatisering.

– De er redd for å bli misforstått, miste venner og bli stigmatisert. Det gjelder både kristne og muslimer, men de med muslimsk bakgrunn er ekstra redde for det.

De fleste av informantene forteller at de toner ned religionen i frykt for stigmatisering. Andre unngår å dele på grunn av sosial kontroll fra medlemmer av deres egen menighet. For de som velger å dele, kan det derimot handle om å delta i debatter og å endre negative syn på det å være religiøs.

[ Forsker: Religionsfiendtlig ateisme på frammarsj ]

– Religion passer ikke inn i en norsk kontekst

Alle informantene i forskningsprosjektet har minoritetsbakgrunn. Forskerne mener likevel at det ikke finnes store forskjeller mellom ungdom med og uten minoritetsbakgrunn. Derimot ser de forskjeller mellom religionene.

– Mange opplever det samme uavhengig av minoritetsbakgrunn. Men folk er mer skeptisk til religioner de ikke kjenner. Det kan være en av grunnene til en større skepsis mot muslimer, sier Synnes.

Blant de kristne var det flere av som følte en risiko for å føle seg ekskludert av sine ikke-religiøse venner ved å dele troen sin på sosiale medier.

– De så ut til å oppfatte at det ville være liten toleranse fra ikke-troende, sier forskerne.

Unge mannlige muslimer: – Karriereselvmord

For de som velger å ikke dele troen sin, begrunner muslimer og kristne det ulikt. Unge muslimske menn trekker fram at islam ofte kobles med terrorisme.

– De var redde for å dele troen sin i frykt for hvordan vennene deres ville oppfatte slike selvpresentasjoner, men mest av alt for hvordan det ville påvirke karrieren deres, sier Synnes, og legger til hva en av informantene fortalte:

– Han opplevde det som et karriereselvmord og fryktet at PST kunne dukke opp på døren din. Du blir satt i bas med al-Qaida og terroristgruppene. Det er alvorlig. De er redd for stereotypene og skepsisen som finnes mot muslimer. Fra venner kan du tolkes veldig konservativ eller at du har strenge holdninger, ifølge dem, sier Synnes.

– Det er så mange lag her. Ungdommene vi intervjuet er bare aktivt troende muslimer, deres tro er langt unna noe radikalisert ideologi, legger Trysnes til.

[ Iman Meskini fikk meldinger fra unge som syntes tro var vanskelig: – Et problem at vi ikke snakker om det ]

De som velger å dele

Blant de kristne som velger å dele troen sin, var det et mer personlig ønske å bli forstått og å dele sin kristne identitet med vennen sine. Blant muslimer, på tvers av kjønn, handler det oftere om å endre et negativt bilde av islam i det norske samfunnet, og dermed forsvare religionen sin, forteller forskerne.

– De muslimske jentene som bar hijab var de mest aktive i å presentere religiøst innhold på sosiale medier og så ut til å være de mest ivrige forsvarerne av deres religiøse verdier.

– Hvorfor med hijab?

– De er vant til å måtte forsvare sin religion. Det blir tydelig når du har et religiøst plagg, mens de muslimske mennene kan skjule at de er muslimer. Det er vanskelig å svare på hvorfor, men mange muslimske jenter som går med hijab utsettes for trakasserende kommentarer. Det handler om et ønske om å forsvare sin tro, sier Trysnes

Det er viktig at vi kan ha et debattklima der man ikke er redd for å miste jobbmuligheter, bli stemplet som en terrorist eller bli sosialt ekskludert

—  Irene Trysnes

Fra minoritet til majoritet

Forskerne mener at det må jobbes med holdningsendringer i majoritetsbefolkningen.

– Det er viktig at vi kan ha et debattklima der man ikke er redd for å miste jobbmuligheter, bli stemplet som en terrorist eller bli sosialt ekskludert, sier Trysnes og legger til:

– Vi må skifte fokus fra minoritet til majoritet når vi ser på integrering, ikke bare rette søkelyset mot minoriteten som skal integreres. Du blir ikke inkludert hvis det ikke er noen som inkluderer deg.

Synnes mener derfor at vi trenger en ny forståelse av hva det vil si å integreres.

– Det finnes en forventning om at minoritetene skal bli mer lik majoriteten. Det er veldig karikert, men det er det som presenteres innimellom. Jo mer sekulær du er jo, desto mer integrert er du, sier Synnes.