– Jeg er glad for at høyskolen skal vurdere retningslinjene, sier Christian Lomsdalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (Hef).
I november i fjor sendte de en forespørsel om å få stå på stand på campus på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Bergen. Der ønsket Hef å rekruttere kursledere for livssynssamfunnets konfirmasjonskurs til våren. Men fra høyskolen fikk de avslag med følgende begrunnelse: «Det er dessverre ikke mulighet for livssynsgrupper å stå på stand ved HVL.»
Det samme svaret fikk også den kristne elev- og studentorganisasjonen Laget NKSS og Norges kristelige studentforbund da de fikk avslag på sine søknader om standplass.
– Med bakgrunn i prinsippet om det livssynsåpne samfunn, opplever vi det problematisk at tros- og livssynssamfunn nektes å holde stand, nærmest på generell basis, uttalte Lomsdalen til Vårt Land i desember i fjor.
Helge Skugstad, direktør for økonomi og arealforvaltning i Høgskulen på Vestlandet, sier at de forstår at dagens retningslinjer «nok kan oppleves som restriktive og litt stivbeinte av en del»
– Til det vil vi si at vi fremover vil vurdere retningslinjene våre ut fra egne erfaringer som vi har høstet og innspill som dette, sier han.
Ønsket forutsigbare retningslinjer
Skugstad forteller at bakgrunnen for dagens retningslinjer er at HVL i perioden før korona opplevde å få mange forespørsler fra ulike aktører om å få ha stands rettet mot ansatte og studenter i høyskolens lokaler.
– Til tider var dette uryddig og uoversiktlig, og det ga ofte en del ekstra arbeid. På bakgrunn av dette var det behov for at vi fikk på plass noen tydelige retningslinjer som kunne regulere dette inn i mer ordnete former, sier han.
Høsten 2019 utarbeidet høyskolen retningslinjer som de ønsket skulle være forutsigbare og som skulle ivareta likebehandling, både overfor eksterne aktører og samarbeidspartnere, men også for høgskolen og deres egne ansatte og studenter.
Retningslinjene innebærer at standplass på høyskolen ikke er tilgjengelig for kommersielle aktører, politiske partier og representanter for ulike livssynsgrupper. Men ved organiserte arrangementer i regi ved HVL, for eksempel ved studiestart og karrieredager eller lignende, kan høyskolen gi tilgang til politiske partier, livssynsgrupper eller kommersielle aktører, opplyser Skugstad.
[ Kristne og humanetikere får ikke informere om studenttilbud på høyskole ]
– Må ha falt ut av retningslinjene
At unntakstilfeller som dette også gjelder livssynsgrupper, går imidlertid ikke fram av retningslinjene som Laget og Hef fikk tilsendt i sine avslag. Der het det at kun politiske partier og kommersielle aktører kan få standplass ved organiserte aktiviteter i skolens regi.
Ifølge direktøren har dette følgende forklaring:
– Her må dette ha falt ut i den versjonen som det vises til, sier han.
Det sier Christian Lomsdalen i Hef at han hadde en mistanke om. Til Vårt Land har han også tidligere uttalt at han ikke opplevde høyskolens avslag om standplass som et blankt nei til tros- og livssynsorganisasjoner, da han tolker regelverket dit hen at livssynsorganisasjoner kan få standplass – også utenom organiserte arrangementer i regi av HVL – dersom de registrerer seg som studentorganisasjon.
Denne delen av regelverket synes han fortsatt er problematisk.
– For noen organisasjoner er det helt vanlig med små grupper organisert som egne lag, men ikke i andre organisasjoner. Det betyr ikke at tildeling av standplass ikke skal reguleres. Det bør absolutt reguleres hvor en kan ha stands og hvordan slike stands kan og bør fungere, men dagens ordning blir for lettvint, mener Lomsdalen.
Han utdyper:
– Slik det er nå så fremstår det som at noen har tenkt at dette var et komplisert problem, og ikke innsett de menneskerettslige sidene av saken, knyttet til trosfrihet, organisasjonsfrihet, og ytringsfrihet. Høyskolen må heller ta seg tid til å utarbeide et godt og funksjonelt regelverk som håndterer dette på en god måte fremfor dagens mer eller mindre blanke nei til tilstedeværelse, sier han.
[ Flere kristne skolelag får serveringsnekt – blir beskyldt for lokking ]
– Gledelig
Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Laget, kommenterer svaret fra høyskolen slik:
– Det er gledelig at HVL nå endrer dette problematiske punktet i sitt standreglement og at de vil vurdere reglementet i sin helhet.
Han påpeker at «som isolert hendelse er kanskje standreglementet til HVL en glipp».
– Men det føyer seg likevel inn i en rekke av lignende erfaringer som vi i Laget har i møte med både lavere og høyere utdanningsinstitusjoner. Dette gjør noe med opplevelsen til studenter tilhørende et livssyn, sier han.
