Religion

Mener regjeringen tar feil: – Skattefradrag for gaver gir ikke størst fordel for de med høy inntekt

FRIVILLIGHET: Regjeringen har kalt skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner for et «gode for de med høy inntekt». Blant de som har benyttet ordningen, har syv av ti en årsinntekt under 650.000 kroner, ifølge tall fra Skatteetaten.

Martin Aarflot, konstituert leder i Mercy Ships Norge

I statsbudsjettet for 2022 har Støre-regjeringen og SV blitt enige om å senke grensen for skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner.

Frem til nå har man kunnet gi inntil 50.000 kroner årlig uten å betale skatt. I det nye statsbudsjettet senkes grensen til 25.000 kroner. Det betyr at man nå maksimalt kan få 5.500 kroner i skattefradrag for gavene man gir.

Da forslaget ble fremmet, uttalte statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet, at «fradrag for gaver over dette vil først og fremst vært et gode for de med høye inntekter.»

Det vakte store reaksjoner i frivilligheten og Kirke-Norge. Nå vil de ha svar på hvem regjeringen mener er de med høy inntekt.

Lav eller gjennomsnittlig lønn i flertall

Den kristne hjelpeorganisasjonen Mercy Ships Norge har fått innsyn data fra Skatteeetaten for inntektsåret 2020. Her ser man hvor mange givere som har fått skattefradrag for beløp mellom 25.000 og 50.000 kroner. Man kan også se hvilken årsinntekt giverne har.

Martin Aarflot, som fra 1. januar er konstituert leder i Mercy Ships, mener tallene viser at de fleste som har fått skattefradraget har en gjennomsnittslønn under det man kan kalle «høy inntekt».

– Vi kan vanskelig trekke en annen konklusjon enn at det er folk med lav eller gjennomsnittlig lønn som er i flertall når det gjelder hvem som har glede av å kunne trekke fra gaver mellom 25.-50.000 kroner, sier Aarflot i en e-post han har sendt til Finansdepartementet.

Han mener regjeringen bør svare på hva de definerer som «høy inntekt». Selv sier Aarflot det er rimelig å si at dette er personer med årsinntekt over 650.000 kroner.

Av personer som har gitt høyere beløp enn 25.000 kroner er det drøyt 20.000 personer med årsinntekt under 650.000, mens omtrent 9.700 personer har årsinntekt over 650.000. Dataene fra Skatteetaten viser dermed at 67 prosent av de som benytter ordningen tjener mindre enn 650.000 kroner.

– Dersom regjeringen ønsker å basere sin politikk på empiriske fakta, støtter ikke empirien forslaget om å halvere grensen for skattefradrag dersom argumentet er at det er en ordning som først og fremst kommer dem med høy lønn til gode, sier Aarflot.

– Vi ber derfor regjeringen om ikke å endre gjeldende øvre grense for skattefradrag for gaver til ideelle organisasjoner, men la den stå på 50.000 kroner, legger han til.

Ingunn Ulfsten

– Betyr noe for de med vanlig inntekt

Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge, uttrykte stor skuffelse da forslaget om å senke grensen ble fremmet. Hun stilte spørsmål ved om regjeringen har innblikk i hvordan frimenigheter ble finansiert.

– Mange av Pinsebevegelsens menigheter har medlemmer som gir fast sum i måneden, ofte med avtalegiro. Med grensen på 25.000 kroner kan du maks få et fradrag på 5.500 kroner. En kan spørre seg selv hvor mye det betyr for de rikeste, men med en vanlig inntekt vil det bety noe, sier hun.

Statssekretær Lars Vangen har tidligere begrunnet endringen av skattefradraget med at regjeringen vil gi penger direkte til organisasjonene i form av en forsterket ordning for momskompensasjon, istedenfor å gi mer skattelette til den enkelte giver.

– Skattefradraget er en god løsning

Generalsekretær i Fundraising Norge, Siri Nodland, forteller at hun og opptil 20 organisasjoner var på innspillsmøte i Kulturdepartementet mandag 20. desember.

– Det viktigste vi hadde å si på møtet var nettopp endringen av skattefradraget. På den ene siden nyter frivilligheten godt av full momskompensasjon, men på den andre siden blir vi tatt fra en fungerende ordning. En ordning som kommer giverne til gode. Frivilligheten i Norge er bred og omfattende, men skattefradraget er en god løsning for bredden, mener Nodland.

Siri Nodland i Fundraising Norge.

Nodland er i likhet med Ulfsten svært uenig i at det er de med høy inntekt som nyter godt av ordningen.

– Dette kuttet rammer ikke rikfolk. Av de som gir mellom 25.-50.000 kroner i gaver er det 7 av 10 som har en inntekt under 650.000 kroner. De vil fjerne et gode for de rike, men da har de ikke satt seg inn i tallene, sier hun.

Nodland forteller at økte inntekter stimulerer kjernevirksomheten organisasjonene driver med. Da er det viktig at frivillig sektor har gode handlingsrom, slik at de kan jobbe med formålene sine, mener Nodland.

– Skattefradraget er ikke en ren skattepolitisk ordning. Det er en ordning der staten oppfordrer personer og næringsliv til å støtte ideell og frivillig sektor, og dermed et viktig frivillighetspolitisk og demokratiserende virkemiddel.

Tror folk fremdeles vil gi

Statssekretær Gry Haugsbakken i Kulturdepartementet skriver følgende i en kommentar til Vårt Land:

– Jeg føler meg trygg på at de som ønsker å gi gaver til gode formål som frivilligheten, gjør det basert på ønske om å bidra, ikke at de sitter og finregner på hvilket skattefradrag de vil få for bidrag akkurat mellom 25 000 og 50 000 kroner.

Hun sier at gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og at hun tror folk vil fortsette å gi når grensen for skattefradrag er på 25.000.

– For de aller fleste er jo 25 000 kroner et høyt beløp. Også skal vi i regjering ivareta frivilligheten gjennom mange tiltak, som blant annet regelstyrt full momskompensasjon.

Finansdepartementet har ikke hatt mulighet til å kommentere saken ytterligere.



Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Sigrid Elise Perstølen

Sigrid Elise Perstølen

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion