Slik feiret kirkene julaften: «En hellig erfaring»

Roen og mørket la seg i bakgården på Bymisjonssenteret Tøyenkirken i Oslo under årets julaften. Folk lyttet til juleevangeliet og sang julesanger. De første 20 av 50 fikk fakler i hånden, mens en bålpanne varmet og gulvfakler omkranset mengden.

– Det ble veldig stemningsfylt. Det var helt mørkt og bare levende lys. Det var spesielt, nesten magisk, sier prest og avdelingsleder Gyrid Gunnes.

De fremmøtte var vel fornøyde med julaftens utegudstjeneste. Noen ønsket til og med flere utegudstjenester, forteller Gunnes.

– At vi var ute bakgården, førte oss også nærmere den bibelske historien med Jesus i en stall, sier hun.

En teologi under pandemien

Det var noen nye problemstillinger som reiste seg for Gunnes da hun skulle holde årets julepreken.

– Som teolog måtte jeg rote litt rundt i min teologiske verktøykasse, finne ut hvordan å forsone seg med pandemien. Hvordan skal man leve et godt og meningsfullt liv når man er syk eller lever med en begrenset hverdag? spør hun seg.

[ Peter Halldorf: Kristus er den inkarnerte medfølelse ]

I preken lød det som følger: «Lik de vise menn sliter vi med å tolke og forstå denne pandemien: Ikke bare smittetallsspor og smitterate, men hva det til si å være et menneske.»

– Når det er en global pandemi, satte jeg fokus på internasjonal solidaritet. Det er særlig kirkens stemme. Et liv er et liv, selv om noen land ikke har råd til å betale for vaksiner, sier Gunnes.

Gjensynsglede i nord

Filadelfiakirken Alta var fylt opp med femti påmeldte til årets julegudstjeneste. Pastor i menigheten Daniel Lund forteller det var godt å kunne samles dette året.

– Det er jo så mange tradisjoner og forventninger med julaften. Her la vi spesielt merke til at folk hadde vært på ferie, hvor de kom hjem og fikk se folk de ikke har sett på lenge, sier han.

[ Ida Jackson: Jeg fødte for dine synder ]

Tradisjon tro var kirken fylt med julesanger, solosang og appell. På et lerret ble det vist en film som noen av barna i søndagsskolen hadde lagd. Julebudskapet i filmen rørte pastoren.

– Jeg synes filmen var sterk. Den handlet om at vi har fått fred med Gud, oss selv og med våre medmennesker. Det var veldig bra laget, sier Lund.

[ Erik Varden: Julen står for et konkret og nødvendig håp ]

En pulserende gudstjeneste

I Sagene kirke i Oslo gjentok de fjorårets suksess med julaftens åpen kirke med «den guddommelige julaftensliturgi». Fra klokken to til fem var det kirkevandring med lesning av blant annet profetiene og juleevangeliene, sammen med salmer, musikalske innslag og høytlesning av fortellinger av trosopplæringsleder Alf Martin Lie.

– Alt dette skjedde dynamisk mens folk vandret inn og ut. Det var masse lys, ikoner og julekrybber i alle størrelser, sier kapellan Gaute Granlund.

[ For éin månad sidan kom Morten Simonsen «heim». Då blei han katolikk ]

Folk var tydelig grepet av julestemningen, både kirkegjengerne og de ansatte, forteller han.

– Det var et hellig øyeblikk for alle. For oss ansatte og medvirkende var det en helt annen måte å være prestekirkelig ansatt på. Det å levere en bønn i tre timer med masse bevegelse og ting som skjer, føles veldig annerledes enn en vanlig søndagsgudstjeneste. For meg var det en hellig erfaring. Det føltes som en pust eller som et hjerteslag, sier Granlund.

Kulde, ventetid og gråtende barn

Restriksjonene viste også sine mindre gode sider for den populære kirken på Sagene. Med antallsbegrensningen på 20 stykker uten faste tilviste plasser, opplevde Granlund det urettferdig å se synet av en full kafé tvers over gata, samt vitende om at sportsbutikken XXL på kjøpesenteret Storo like ved huset 250 personer.

– Det var kaldt og folk hadde lyst til å være inne i kirken. Det var kø til enhver tid og lang ventetid. Flere barn i køen gråt fordi det var så kaldt. Noen måtte få beskjed om å gå videre på grunn av lang ventetid, sier Granlund, og legger til.

– Her synes jeg kirkens ledelse har vært servile, noe som føles ganske urettferdig. Vi har ikke lyst til å være ulydige, fordi vi vet ansvaret ligger et annet sted. Da mener jeg kirkens ledelse kunne vært mer proaktive ved å påpeke kirkerommets størrelse og hvor flinke kirkene har vært med smittevern, sier Granlund.

[ Bildeserie: Slik ble julen 2021 feiret verden rundt ]

– Spesielt viktig er det å fortelle om lyset

Østsida Frikirke i Kristiansand samlet som mange andre kirker utenfor kirkerommet. Pastor Rune Tobiassen kaller samlingen for en kjempefin julegudstjeneste.

– Vi feide bort snøen fra sirkler over hele området med to meter mellom hver, hvor vi var inndelt i to kohorter. Det var blå himmel og iskaldt, men magisk og stå ute sammen, sier han.

Julaftens opplegg var fylt med barnesolosang, appell, lesning av juleevangeliet og allsang med Deilig er jorden.

På selveste julaften dukket Sakkeus opp, midt i appellen hans, forteller pastoren.

– Han klatret opp i et klatrestativ, for han ville Jesus se. Men han passer vel ikke inn i julefortellingen? Men hvem gjør egentlig det? Ikke jeg i hvert fall? Og heller ikke gjeterne den gang. Men for Jesus er det rom for alle. Det var rom for Sakkeus. Og det er rom for meg, sier Tobiassen.

[ Kom du ikke i julestemning i år? Heldigvis handler julen om mer enn stemning. ]

Han opplever markeringen av Jesu fødselsdag som en viktig markering, uansett om det gjøres hjemmefra eller på andre måter. For Østsida frikirke ville de tilrettelegge for en verdig feiring for alle generasjoner.

– Spesielt viktig er det å fortelle om lyset som skinner denne krevende, mørke tiden. Denne gudstjenesten kommer vi ikke til å glemme. Det var mye bedre å samle utendørs enn å være kun 50 innendørs. Det slo ekstra bra an med klappingen med votter, for det var så fin lyd.

Gudstjeneste gjennom løype og QR-kode

For Kirken i Nord-Aurdal på Fagernes gikk det som planlagt. Med seks gudstjenester spredt blant de indre soknekirkene. Til vanlig har kirkene opp mot 200 mennesker samlet. For å inkludere flere, startet sokneprest i Tingnes, Evenes og Ulnes sokn Jostein Enger en gågudstjeneste.

På en løype med seks poster, med hver sin QR-kode, var det ulike temaer med enten bønner og musikalske innslag eller videosnutter. Posten hadde inngangsord, bønn, dagens salme, evangelietekst, preken, forbønn, velsignelse og utgangsord, forteller Enger.

[ Når Lossi rir i natta ]

– For noen som satt i karantene var dette et fint alternativ, sier Enger, som er fornøyd med årets gågudstjeneste.

For soknepresten var det et poeng å ikke dra frem pandemien i for stor grad.

– Håp og lys var et gjennomgangstema. Jeg ønsket ikke å snakke så mye om at vi er i en pandemi, selv om selvfølgelig mange opplever dette som en vanskelig tid hvor man kjenner mørkets krefter litt ekstra.