Religion

Ekspert om Klepp-saken: – Ikke menneskerettighet å få pengestøtte

KLEPP KOMMUNE: En rettssak mot de nye kravene for kulturstøtte i Klepp vil trolig ikke vinne fram, tror menneskerettighetsekspert. Men hvis en menighet med tradisjonelt samlivssyn vil prøve, er Norges Kristne Råd er villig til å bistå dem.

– Trossamfunnene står fritt til å forskjellsbehandle innad i sine sammenhenger, men det er annerledes når det gjelder finansiering. Det er ikke noen menneskerett å få støtte fra det offentlige.

Det sier menneskerettighetsekspert og professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø.

– Så du har ikke tro på at Klepp kommune blir dømt om noen tar vedtaket deres til retten?

– Nei, det tror jeg faller, uten at jeg kan si det helt sikkert. Kommunen har her gjort et prinsipielt vedtak om at de bare ønsker å støtte til dem som forholder seg til likestillingsreglene som gjelder ellers i samfunnet, fordi de ønsker å fremme nettopp dette.

Flere politikere mener tro er noe som hører til i hodet, mens det å uttrykke den er diskriminerende.

—  Pastor Aslak Tveita

Endsjø snakker om vedtaket kommunestyret i Klepp kommune gjorde mandag kveld, der man nå har innført kriterier for å søke om kulturstøtte som i realiteten hindrer aktører med tradisjonelt samlivssyn i å søke om støtten.

Nå skal det stilles krav om at alle medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Alt eller ingenting

Endsjø drar fram forslaget regjeringen kom med i høst om at for å få statstilskudd må trossamfunn ha minst 40 prosent kvinner i styret.

– Det Klepp kommune har gjort er mer menneskerettslig forsvarlig. Det kan mest sannsynlig sies å være en saklig forskjellsbehandling.

Han forklarer: Man for eksempel ikke si at det er verre å ikke ha kvinner i styret, enn ikke å ha samlevende homofile i styret.

– Det er alt eller ingenting. Man må enten støtte religiøse aktører uavhengig av hvordan de holder på, eller ikke gi støtte basert på hele likestillingsgrunnlaget, som etnisitet, funksjonshemninger, seksualitet eller kjønn.

Vil bistå menighet hvis de går til sak

Til avisa Dagen har Norges Kristne Råd (NKR) ved generalsekretær Erhard Hermansen sagt at han mener det kan være grunnlag for å bestride vedtaket til Klepp kommune rettslig, og at «hvis menigheter på Klepp vil prøve vedtaket i domstolene vil NKR kunne bistå menighetene».

I samme sak sier Pastor Aslak Tveita i Fokus Hverdagsmenighet som holder til på Kleppe bedehus, at det sitter enormt langt inne for dem å eventuelt gå til rettssak mot kommunen.

Aslak Tveita, pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Klepp i Rogaland. Menigheten er tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband og holder til på Kleppe bedehus.

På spørsmål om andre, som for eksempel organisasjoner som engasjerer seg for religionsfrihet kan fremme saken for en domstol, forklarer professor Endsjø at for å ta opp en menneskerettslig internasjonalt må det være offeret selv som tar initiativ til det.

– Men andre kan eventuelt be Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere vedtaket. Eller ombudet kan gjøre det på eget initiativ.

– Å nekte tilskudd til trossamfunn som forskjellsbehandler, for eksempel på grunn av kjønn eller seksuell orientering, kan være problematisk sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser, har fagdirektør Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet sagt til Vårt Land om saken i Klepp tidligere.

En trist dag

Pastor Tveita snakket med Vårt Land etter vedtaket mandag kveld og var tydelig skuffet.

– Dette er et lite steg, men i feil retning, fordi det presser tros- og ytringsfriheten i Norge. Det virker som om mange politikere får en voldsom blindsone, i sitt forsøk på å stå opp for en gruppe. Språket har det med å forenkle denne saken, ned til et spørsmål om du diskriminerer eller ei – punktum.

Han mener trossamfunn driver med saklig forskjellsbehandling, men at det ikke virker som om det blir forstått.

– Dermed trekker politikere opp en helt ny linje, for de sier de ikke vil blande seg i teologi, men det er det de gjør. Dette er en trist dag, på selve Luciadagen – av alle ting. En dag som handler om å ta konsekvensen av å følge sin samvittighet. Men flere politikere mener tro er noe som hører til i hodet, mens det å uttrykke den er diskriminerende.

Han mener vedtaket gjør at de nå er prisgitt hva den til enhver tid sittende kultursjefen i kommunen mener er innenfor.

– Dette blir et stort tilbakeskritt, i forsøket på lage et inkluderende samfunn, så presser de for ensretting og oppnår det motsatte.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion