Konservative kristne får ikke søke om kulturstøtte i Klepp

Kommunestyret i Klepp kommune vedtok mandag kveld å vedta de omstridte kriteriene for kulturstøtte som i realiteten hindrer aktører med tradisjonelt samlivssyn i å søke om støtten. Forslaget ble vedtatt med 20 mot 11 stemmer.

– Prinsipielt ser jeg det som veldig problematisk at kommune og stat vil snevre inn handlingsrommet til organisasjoner, sa Torbjørn Hovland (KrF) fra talerstolen.

Kristne i Klepp kommune i Rogaland har engasjert seg i debatten som oppsto tidligere i år da kommunedirektøren i Klepp, Torild Lende Fjermestad, foreslo å endre retningslinjene for tildeling av kulturstøtte.

Av hensyn til ungdom spesielt må det ikke være tvil om at alle er like mye verdt.
— Kommunestyremedlem Marianne Øvregaard (Sp)

En av endringene innebærer at det stilles krav om at alle medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Et slikt vedtak kan gå utover kristne organisasjoner som fastholder den tradisjonelle forståelsen av at seksuelt samliv er forbeholdt ekteskap mellom mann og kvinne.

Det kom også på kommunestyremøtet opp forslag om å utsette saken, på grunn av det flere mente var mangelfulle juridiske avklaringer. Dette forslaget falt med 18 mot 13 stemmer.

[ Norges Kristne Råd mener kommunen kan ende med å diskriminere ]

– Det trengs en julevask i holdninger

Det ble enn lang debatt med mye engasjement. Flere trakk også frem det opphetede debattklimaet i forkant av kommunestyremøtet, både i media og ellers.

Tore Bore i KrF var en av disse. Han sa ord som Ku Klux Klan og Apartheid har blitt brukt. Bore tok selv til orde for å ikke ha egne kriterier som går på syn på samliv og kjønn.

– Toleranse handler ikke om at alle må gå i takt eller mene det samme. Vi må tole hverandre å stå sammen i fellesskapet, sa Bore.

Thorbjørg Isafold Kristjansdottir (MDG) mener at dersom kommunestyret ville ha «anerkjent holdninger om at noen mennesker er feilvare», dersom det åpnet for å gi støtte til organisasjoner som ikke tillater blant annet samlevende homofile eller kvinner i visse posisjoner.

Marianne Øvregaard (Sp) fremhevet at hun ser at kristne organisasjoner gjør mye godt arbeid.

– Men det trengs en skikkelig julevask i holdninger. Av hensyn til ungdom spesielt må det ikke være tvil om at alle er like mye verdt, mener senterparti-politikeren.

Kolbjørn Sandve (SV) sa fra talerstolen at kriteriene for støtte ikke er et angrep på trosfriheten.

– Folk kan tro på det de vil. Men man kan ikke si at man blir diskriminert, når man selv diskriminerer, sa Sandve.

Kommunedirektøren snudde

Kommunedirektøren, som fremmet forslaget om kriteriene, har selv i senere tid snudd, og foreslo å skrote sitt eget forslag i sin innstilling til hovedutvalget for kultur og samfunn i kommunen. Likevel ble det omstridte kriteriet vedtatt av utvalget for tre uker siden, med sju mot to stemmer.

At kommunedirektøren snudde i saken begrunnet hun blant annet med hensynet til barn og unge. Flere konservative kristne organisasjoner mottar i dag kulturstøtte for å drive barne- og ungdomsarbeid. De bør ikke gjøres ansvarlige for voksnes teologiske syn, mente kommunaldirektøren.

«Om en avgrenser tilskuddsordningen slik at disse lagene ikke lengre får kommunalt tilskudd, er det mest av alt barn og unge dette får negative konsekvenser for», skrev hun i innstillingen.

Hun skrev også at hun ikke det er nødvendig å endre tilskuddsordningen for «å oppnå kommunale mål på likestillings- og diskrimineringsområdet».

[ Vårt Land mener: Klepp kommunes vedtak om å utelukke konservative kristne fra å søke om kulturstøtte, er problematisk. ]

Mottar både støtte og motstand

Mens kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har uttrykt støtte til forslaget, har Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges kristne råd uttrykt bekymring for at slike begrensninger kan kollidere med religionsfriheten.

En av de som har engasjert seg i saken lokalt er Aslak Tveita, pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Klepp bedehus. Tidligere har han uttalt at en innføring av det foreslåtte kriteriet «oppleves som en avstraffing av teologiske retninger som man selv ikke liker».