– Vi må hele tiden vekte mellom hva som er lov og hva som er lurt

– Vi er mest spente på å få den endelige bekreftelsen på hvordan vi skal regne ut plassbegrensningene.

Det sier sokneprest Kjersti Gautestad Norheim i Birkeland og Sædalen menigheter i Bergen. Hun er fornøyd med at diskusjonen rundt fastmonterte seter ser ut til å være avsluttet.

– Nå virker det som at vi kan bruke hver benk, noe som er nytt fra i fjor.

Hun forteller at de vanligvis har to institusjonsgudstjenester, fire julegudstjenester i kirken, to gudstjenester på skolen, én julenattgudstjeneste, 1. og 2. juledag, og flere skolegudstjenester.

På julegudstjenestene er det vanligvis så fullt at kan det stå mennesker langs veggene, beskriver Norheim.

– Jeg tør nesten ikke si hvor mange vi pleier å være, sier Norheim, men forteller at nærmere 1.500 stykker bruker å være innom kirken i løpet av 24. desember.

Nå vil noen skolegudstjenester foregå digitalt, andre er avlyst. Håpet er å kunne ha de fire julegudstjenestene og julenattsgudstjenesten med de plassbegrensningene kirken har.

Hva er lov, og hva er lurt?

– Vi må hele tiden vekte mellom hva som er lov og hva som er lurt, forteller Norheim.

Norheim opplever at tiltakene som trer i kraft ved midnatt i kveld verner om barn og unge. Samtidig har de satt inn strengere karantenekrav ved mistanke om omikron-varianten.

– I vår region er det blant barn og unge at smitten er høyest. Om vi samler maks antall barn og unge som vi har rom til risikerer vi at julefeiringen blir satt i fare med karantenekravene.

I Norheims menighet er de klare om tiltakene endrer seg, og sier utegudstjenester også er en mulighet.

– Vi har hatt samarbeid med en gård i nærheten, der hadde vi gudstjeneste i fjor. Men det er kaldt å være ute på julaften, sier Norheim.

– Det er et behov for å samles i jula, og der skal vi ta det ansvaret vi kan.

En feiring som bør prioriteres

– Min første reaksjon i går var at dette er kjipt. Men vi har en grunnleggende tillit til myndighetene. Jobben deres er krevende, sier Knut Idland, pastor i Betel Hommersåk.

– Man ender ofte opp med å se ut ifra sin lokale sammenheng, og tiltakene som har vært den siste uken klarte vi å forholde oss greit til. Så selvsagt skulle jeg ønske vi fortsatte med de tiltakene, i og med at vi ikke har hatt smitteutbrudd her, sier han.

Idland forteller at de har et stort lokale, og klarer å ha plass mellom stolene til gudstjenestene i adventstida. Når det kommer til gudstjeneste på julaften, sier Idland at det bruker å være fullt til randen.

– En vanlig søndag er vi rundt 150 stykker, og på julaften kan vi være over 300 mennesker. Med plassbegrensninger da har vi ikke sjans.

Dropper mingling

De nye smittevernsrestriksjonene blir trolig ingen brems for gudstjenestene og julearrangementene til en av landets største og eldste pinsemenigheter, Filadelfiakirken Oslo.

– Vi har stor kapasitet på gudstjenesterommet vårt, noe som betyr at vi kan samle deltakere i flere seksjoner og dermed gjennomføre de planlagte arrangementene våre uten vesentlige endringer, sier menighetens pressekontakt og pastor, Halvard Hauge Roaldsnes.

I hovedsalen har Filadelfiakirken Oslo sitteplasser nok til 600 personer, men som oftest kommer omkring 400 personer til deres ene gudstjeneste på julaften. Disse vil etter all sannsynlighet deles inn i to kohorter.

– Hver gruppe vil ha separate innganger og toaletter, opplyser Roaldsnes.

Det sosiale samværet etter gudstjenesten kommer de til å droppe. Uten faste tilviste plasser blir det fort mingling, og det ønsker de å unngå.

Allerede til helgen skal menigheten arrangere fire julekonserter med 400 deltakere på hvert arrangement. De kommer til å gå som planlagt.

– Vi ønsker å ta smittevern på alvor. Samtidig opplever vi et tydelig signal fra myndighetene om å ikke gå inn i en type unntakstilstand der alt stenges. Vi må i stedet prøve å lære å leve med viruset med de rådene som gis, sier Roaldsnes.

Unntak for julaften?

Om det blir flere gudstjenester med registrering på julaften har Betel Hommersåk ikke tatt stilling til enda. På en så viktig dag i kirkeåret lufter Idland tanken om et unntak på julaften.

– Denne dagen og feiringen er viktig for enkeltmennesker og familier for mange ulike grunner. Når det først lages unntak med hjemmebesøk fra ti til tjue mennesker på julaften eller nyttårsaften, kunne man ha gjort et unntak for julegudstjenesten, spør Idland.

Norheim i Birkeland menighet har en ting til på hjertet:

– Jeg vil bare si en siste ting. Det blir jul uansett.