Dragqueen talte i domkirken under Pride-feiring – møter motbør

Forrige uke var det duket for Arctic Pride i Nord-Norge. Tromsø domkirke rigget en regnbuemesse for å hedre et bredt spekter av ulike kjønnsuttrykk. Én av talerne i Tromsø domkirke var Rune Nilssen, som dragartist Lady Die.

Det var avisen Nordlys som omtalte saken først.

Talen i Tromsø domkirke falt ikke i god jord hos kirkerådsmedlem Therese Egebakken. I et innlegg i Facebook-gruppen Frimodig kirkes nettforum skriver Egebakken blant annet:

«Drag-personen er verken kristen eller døpt sier han selv til avisen, som betyr at han heller ikke er medlem i den norske kirke. Uansett, interessant å merke seg at personen likevel får taletid på prekestolen under gudstjenesten. Hvis han ikke er medlem av kirken eller kristen, men får preke om pride-ideologi under gudstjenesten, hvor er da kriteriene eller kravene for hvem som kan preke i en gudstjeneste og om hva?».

[ Serena Williams lot seg døpe som Jehovas vitne. Får kritikk av LHBT-supporter ]

[ Her er kristenprofilenes beste podkast-tips ]

En stolt kirke

Stig Lægdene er domprost i Tromsø domkirke. Han er stolt og glad for at Rune Nilssen talte under Arctic Pride som dragartist Lady Die.

– Vi vet at Nilssen har noe på hjertet som er viktig for kirken. Vi ønsker å signalisere at ulike kjønnsuttrykk og kjønnsforståelser er velkomne i kirken. Dette gjelder hele spekteret av kjønn, og også ytringer.

Temaet for Arctic Pride i Tromsø domkirke var «For kjærligheten er fra Gud». Under regnbuemessen tok kirken imot Skeiv Ungdom, Rune Nilssen som dragqueen og Mari-Mette Graff. Sistnevnte mottok en pris for å synliggjøre og støtte de skeives rettigheter. Hver person fikk tre til fire minutter til å tale under gudstjenesten.

Lægdene tror dette er første gang domkirken i Tromsø inviterer en dragartist inn for å tale. Han mener det er nødvendig å slippe til et mangfold.

– Vi har kommet langt i kampen for de skeive, men kanskje ikke så langt i arbeidet med å vise fram ulike kjønnsuttrykk. Det er mennesker som det er på tide å ta med inn i regnbuespekteret, i tillegg til å lytte til hva folk har på hjertet. Jeg ønsker et uttrykk for det mangfoldige mennesket. Det som er så rikt, sier han.

– Vi inviterer ikke blindt

Lægdene ønsker å presisere at det var kjærlighet som stod i sentrum for feiringen, ikke en «pride-ideologi», som Egebakken hevder. Som svar på hennes kritikk, om det finnes kriterier for hvem og hva som kan finne sted under gudstjeneste, svarer domprosten dette:

– Vi lar jo mennesker som ikke er medlem av DNK si ting, for eksempel Amnesty. Det er ikke noe problematisk. Det var ikke et forsvar av pride-ideologi, men en tale om kjærlighet.

Han legger også vekt på at Nilsen talte sammen med Skeiv ungdom og Mari-Mette Graff.

– Det at de stod sammen, og at vi i kirken satt innholdet i en kristen kontekst, hadde en betydning. Det ville vært unaturlig om han sto alene.

– Hvor tenker du grensen går på hvem som kan tale og hva som kan prekes om i kirken?

– Innholdet må fortolkes i en kristen ramme, men her er det også viktig å se på konteksten. Den var knyttet til kjærlighet. Vi jobber med de vi inviterer inn til å tale, og vi inviterer ikke blindt. Det er fordi vi mener de har noe viktig å dele.

[ Elin er transkvinne. Nå har hun bekreftet sin identitet foran Gud ]

– Genuin interesse

Dragartist Rune Nilssen er ikke kristen, ikke medlem av Den norske kirke og konfirmerte seg humanistisk. I dag ser han på seg selv som «et åndelig menneske» og «i kontakt med livets mysterier». Nilssen er homofil og cis, hvor sistnevnte betyr at han identifiserer seg med det kjønnet han ble tildelt ved fødselen.

Han forteller at det var Mari-Mette Graff som tok kontakt med ham. En person som, ifølge Nilssen, er «kraftig alliert» med skeive og transpersoner, både i Nord-Norge og i kirken.

– Da Graff fikset et møte, merket jeg en genuin interesse for alternative uttrykksformer. Det var ikke noe spørsmål da hun inviterte meg til kirken.

I talen sin snakket Nilssen om bål, noe han merket var viktig for både den nord-norske kulturen, men også symbolikken i seg selv.

– Jeg brukte bålkulturen for å skape et trygt og inkluderende rom. Rundt en bålplass kan man samles uavhengig av hvem man er og føle seg trygg, sier Nilssen.

Biskop: – Ikke kritikkverdig

Olav Øygard er biskop i Nord-Hålogaland. Han presiserer at det er presten som står ansvarlig for opplegget under Arctic Pride.

– Det er presten som er ansvarlig, og som skal vurdere om innholdet er innenfor. Det var mer en hilsen og ikke en preken som ble holdt av Nilssen, av det jeg har fått høre. Jeg tenker det ikke er noen grunn til å reagere på at Rune Nilssen kledde seg ut.

– Hva tenker du er kriteriene eller kravene for hvem som kan preke i en gudstjeneste og om hva i den skeive debatten?

– Det er ikke sånn at man må være døpt eller være medlem av DNK for å tale under en gudstjeneste. Jeg har sett på liturgien som ble brukt under gudstjenesten. Jeg finner ikke noe kritikkverdig i slik gudstjenesten ble lagt opp, sier han.

[ Even (15) om «Farmen-Thor»: – Det er tøft at han er så sterk i troa si ]

– Det er fordommene som er farlige

Domprost Stig Lægdene mener at det farlige ikke er å invitere inn en dragartist og ulike kjønnsuttrykk i kirkerommet, men hat og fordommer mot mennesker med andre kjønnsuttrykk. Han mener det kan løses ved å snakke åpent om tematikken.

– Blant skeive finnes det tusen uttrykk, og ingenting av det er noe farlig. Den skeive bevegelsen hjelper oss til å bli mer oss selv slik at fortolkningsrammen rundt kjønn blir videre. Det er større bredde i det å være mann og kvinne enn det det var for noen tiår siden. Det er noe av det frigjørende prosjektet i Pride: å være seg selv og det å være seg selv mer.

Dragartist Rune Nilssen mener at tiden er inne for at menigheter tar et oppgjør med sine gamle holdninger og urett gjort mot skeive.

– Samtidig som jeg respekterer at en menighet stiller seg annerledes i spørsmål om kjønnsuttrykk, vil jeg sette fokus på menigheter som åpner opp for forsoning og finne en vei videre sammen, sier han.