Kirkemøtet har talt: Vil beholde «profetveien»

Mandag kveld ble skjebnen til den såkalte «profetveien» avgjort – ordningen hvor personer som besitter særlige kvalifikasjoner kan bli godkjent til å bli prest uten å ha cand.theol.-utdanning (se faktaboks).

67 medlemmer i Kirkemøtet stemte mot å stryke punktet om særlige kvalifikasjoner.

40 stemte for.

[ Mener «profetveien» svekker presteprofesjonen ]

---

«Profetveien»

• I Den norske kirke (DNK) er hovedveien til å bli prest det seksårige profesjonsstudiet i teologi.
• Er man over 35 år, kan man søke «evalueringsnemnda» om å bli godkjent for prestetjeneste på andre vilkår.
• Den ene muligheten er paragraf 5, hvor kandidaten har formell kompetanse fra før som kvalifiserer til prestetjeneste. Eventuell resterende utdanning kan tas på kortere tid.
• Den andre muligheten er paragraf 6, hvor kandidaten må besitte særlige personlige kvalifikasjoner for å bli godkjent. En biskop må søke på vegne av vedkommende.

---

Derfor fortsetter unntaket

Personene som kommer til prestetjeneste på bakgrunn av sine særlige kvalifikasjoner må først bli godkjent av en biskop før de vurderes av en nemnd, «evalueringsnemnda». Deretter kan de ta et kortere studieløp før ordinasjon.

– Jeg har opplevd å møte kvinner som ikke hadde muligheten, miljøet eller motet til å studere teologi da de var unge, men har ønsket det hele livet. De bør ha denne muligheten. Det er ikke slik at flesteparten ikke har utdanning – de fleste har god utdanning, bare ikke i teologi, sa Sør-Hålogalands biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes under debatten mandag ettermiddag.

– Det er viktig at vi har ordinerte prester til å lede menigheter rundt om i landet. Jeg ser på denne muligheten som vesentlig, i stedet for å bruke dispensasjoner.

Da et utvalg for kort tid siden evaluerte dagens ordning, anbefalte de å avvikle muligheten for å godkjennes på bakgrunn av særlig kompetanse.

Kirkerådet gikk imidlertid imot, og ønsket å beholde «profetveien». Etter komitéarbeid på Kirkemøtet ble det anbefalt at godkjenninger på bakgrunn av særlige kvalifikasjoner fortsatt skal kunne finne sted.

[ Delt kirkeråd vil fortsette «profetveien» ]

Presteforeningen: – Hadde håpet å lukke muligheten

– Det er ikke en ideell situasjon at man kan bli prest uten å ha noen teologisk fagkompetanse, sier Presteforeningen (PF)s leder, Martin Enstad, men legger til:

– Det er verdt å merke seg at vedtaket understreker at det skal være høy terskel å bli godkjent etter denne paragrafen, og at dette kommer til å gjelde veldig få mennesker.

Bildet av at denne unntaksordningen undergraver teologistudiet som hovedveien til prestetjeneste er en overdrivelse, mener Enstad.

– Vi hadde håpet å lukke muligheten for å bli godkjent til prestetjeneste på bakgrunn av særlige kvalifikasjoner. Men jeg er glad for at ordningen igjen skal evalueres i 2028, og jeg tror ordningen prest under utdanning blir en «gamechanger» med tanke på rekruttering av andrekarriere-prester.

Når flere nå får mulighet til å studere i arbeidstiden, vil behovet for å ansette noen på bakgrunn av særlige kvalifikasjoner forsvinne, tror PF-lederen.

– Så kan du komme tilbake og intervjue meg i 2028, så kan vi se om det stemmer, sier han og ler.

– Men det er viktig at det blir snakk om faste stillinger, slik at alle som har et banklån vil kunne vurdere å ha prest som sin andrekarriere.

Dette sier utdanningsstedene

Saken fikk utfallet rektor ved MF vitenskapelig høyskole forventet.

– Jeg hadde håpet ordningen falt bort, men jeg har forståelse for at den videreføres på grunnlag av alle argumentene som har kommet frem, sier Vidar Leif Haanes.

Rektoren trekker særlig frem argumentene om at det er stort behov for ordningen i samiske områder og at biskopene som har ansvaret for ordningen støttet den såkalte «profetveien».

Haanes mener også at det har kommet positive ting ut av saksbehandlingen.

– Det har blitt større oppmerksomhet rundt rekrutteringsutfordringen og en bevissthet om at ordningen ikke skal brukes for å uthule behovet for teologiske studier.

Rektor ved VID vitenskapelig høgskole, Bård Mæland, var på forhånd usikker på hvilket utfall saken ville få. Og på tross at «profetveien» får leve videre, spår ikke Mæland at ordningen kommer til å bli hyppig brukt:

– Det er mye som tyder på at vi nå ser starten på slutten for denne ordningen. Kirkemøtet har vært tydelige på at det skal være en veldig høy terskel for å benytte denne muligheten.

Teologistudenter til forsvar

– Til mer teologi jeg studerer, til mer innser jeg hvor viktig den kompetansen er. Jeg mener den såkalte profetveien nedvurderer dette, og er en nedgradering av kirkelig utdanning, sa Kirkemøte-medlem fra talerstolen under debatten mandag ettermiddag.

Teologistudenten tror det er kontraproduktivt for rekrutteringen til kirkelige stillinger å la dette unntaket fortsatt finnes.

– En prest har stor makt, en makt man må vite hvordan å håndtere. Jeg mener teologiutdannelsen ruster oss til å vite hvordan vi skal håndtere den makten på en god måte.

Også Turid Fjose fra Bjørgvin bispedømmeråd, som selv sitter i nemnda som godkjenner disse kandidatene, ba Kirkemøtet stemme for en avvikling.

– Jeg har bakgrunn fra helsevesenet, som i likhet med kirken har mangel på fagfolk. Helsevesenet har løst dette med oppgaveforskyvning, å gi opplæring til enkelte legeoppgaver til for eksempel en sykepleier.

– Men der er ingen av dem som søker om å bli lege etterpå, sa hun, til latter fra salen, og fortsatte:

– Fastlegekrisen blir ikke ordnet ved at «andre» blir fastleger.

[ Vårt Land på lederplass: Profetveien er foreløpig nødvendig ]

Vil ha slutt på «profetvei»-myten

– Jeg foreslår at vi skroter å snakke om «profetveien», sa Nidaros-biskop Herborg Finnset, og fortsatte:

– Det er fordummende og myteskapende. De menneskene som blir søkt for, har med seg kunnskap og erfaring som gir dem særskilte kvalifikasjoner, som vi biskoper må begrunne i våre søknader.

Etter grundige samtaler og intervjuer, legger biskopen «hodet på blokka for de vi søker for», sa Finnset.

– Den siste profet i Bibelen var Johannes døperen, og det var en ganske rufsete framtoning. Det er noen forestillinger som aktiveres når vi fortsetter å snakke om profetkvoten, som jeg synes vi skal legge bort, sa Finnset.

«Utdanning er kjempeviktig. Kompetanse er kjempeviktig», la biskopen til.

Også bispekollega Ingeborg Midttømme kalte begrepet profetveien «devaluerende» under debatten. Til Vårt Land sier hun etter vedtaket at hun selv har søkt om godkjenning for noen gjennom ordningen.

– Jeg er glad for at det ble et så godt flertall. Jeg tenker denne ordningen vil være viktig i noen år fremover.

Midttømme mener saken har gjort de teologiske lærestedene mer bevisste på behovet for en mer fleksibel utdannelse.

– Nå får vi ulike, teoretiske utdanningsløp som vil sikre den kompetansen som vi alle mener prester bør ha. Jeg har selv oppmuntret flere til å ta en samlingsbasert utdanning over år, forteller biskopen.

– Personer har uttrykt bekymring for hva denne avgjørelsen sier om teologien som fagfelt. Hva tenker du om det?

– Det forstår jeg. Men i løpet av 20 år har det blitt godkjent 49 mennesker. Det er ikke mange. Det tror jeg ikke i praksis har truet noens faglighet, eller har ført til at folk ikke ser at det er nødvendig å ha en god, teologisk utdannelse, sier Midttømme.

[ «Noen av de absolutte beste prestene er blitt hentet inn langs den alternative muligheten» ]