I løpet av fire møter, og i dialog med prostier og lokalsamfunn, har de folkevalgte i Hamar bispedømme diskutert hvordan Den norske kirke (DNK) best kan rigge seg for fremtiden.
Konklusjonen er: Ikke ved å opprette prostifellesråd.
Svaret kommer som bispedømmets innspill til høringen om kirkelig organisering, som har frist 1. desember.
I rapporten som leses av hele Kirke-Norge om dagen, anbefaler utvalget å legge lokal ledelse i kirken til et større geografisk nivå enn i dag, og opprette et prostifellesråd.
Avstanden til kommunen vil ikke la seg bøte på, slår Hamar fast i sin høringsuttalelse.
[ Prester i opprop: Vi er entydig negative til storprostimodellen ]
---
Ny kirkelig organisering
- Kirkemøtet har bedt Kirkerådet å legge fram en konkret plan for arbeidsgiverorganisering, og den øvrige kirkeordningen.
- Målet er ny, enkel og funksjonell kirkeordning.
- Prosjektets hovedutvalg leverte sin rapport 31. mars 2021, der de peker på ulike alternativer og anbefalinger.
- I sommer sendte Kirkerådet forslag til ny kirkelig organisering på høring. 15. oktober var offentlige instansers frist for å svare. Menighetsråd, fellesråd og bispedømmerådenes frist er 1. desember.
- Kirkemøtet skal i 2022 fatte et prinsippvedtak om saken.
---
Dagens struktur bærer
«Etter vårt syn vil ordningen verken styrke soknet eller sammenhengen i kirken, og vil svekke folkekirken i mange distrikter» står det i dokumentet.
På Kirkemøtet utdyper bispedømmerådsleder Gunhild Tomter Alstad overfor Vårt Land:
– Det er viktig at det skapes gode sammenhenger mellom de lokale, regionale og nasjonale nivået i kirken, og at vi framstår som en enhetlig organisasjon.
– Vi er skeptiske til prostirådsmodellen slik den er foreslått i rapporten nå. Vi er redd den lokale tilhørigheten vil glippe, og at avstanden til beslutningene blir for stor.
Rådet er også bekymret for at avstanden kan påvirke kirkens fremtidige pengebevillinger fra kommunen. Bispedømmerådet mener andre modeller enn prostifellesrådet bedre sikrer at kirken har nærhet til lokalmiljøet den skal tjene.
Løsningen rådet foreslår tar utgangspunkt i dagens fellesråd – på kommunalt nivå. Hamar vil at Kirkelig fellesråd skal være et felles organ for de lokale soknene og rettssubjektet Den norske kirke. Slik kan alle ansatte i lokalkirken – inkludert prestene – legges under felles styring og ledelse lokalt.
– Vi er enige i intensjonen til utvalget, og ønsker én arbeidsgiverlinje for ansatte i Den norske kirke, presiserer Hamar-biskop Solveig Fiske.
Krever mer arbeid
– Blir det ikke veldig mange små kirkelige fellesråd med deres forslag?
– Vi åpner for at man også kan samarbeide på tvers av kommunegrenser, for eksempel to og to fellesråd. Det finnes det gode erfaringer med i dag, og kan imøtekomme behovet for hele stillinger og samlet kompetanse, sier biskopen.
Fiske kaller Hamars alternativ «en påbegynt modelltegning». I dokumentet Hamar har levert, er det et gjennomgående flertall med åtte mot én representant bak uttalelsene.
– Det vi har foreslått, forutsetter en videre utredning. Derfor har vi også tatt til orde for et ekstra Kirkemøte, som gjør at det sittende Kirkemøtet kan behandle den nye kirkeordningen i denne valgperioden, sier Hamar-biskopen
Leder Gunhild Tomter Alstad legger til:
– Vi er i en prosess. Vi må snu alle steiner – og det er det vi holder på med nå.
[ – Kirken bør innse at det ikke er mulig å finne en modell som alle er fornøyde med ]
