– Jeg tenker at dette er uttrykk for majoritetsblindhet, sier Therese Utgård Aas.
Hun skulle egentlig vært til stede som delegat når Kirkemøtet samles i Trondheim torsdag denne uken. Der skulle Aas ha representert Møre bispedømmeråd som hun er medlem av.
Men nylig så hun seg nødt til å melde avbud. Fordi Aas har en kronisk sykdom er hun blitt satt på immundempende medisiner. Fra legen har hun fått et klart råd: Hun bør ikke delta på møtet på grunn av risikoen for koronasmitte. Nå må derfor varaen hennes steppe inn.
Men Aas skulle gjerne ha deltatt, og med grep fra Kirkemøtet kunne hun også ha gjort det, mener hun.
– De kunne ha tilrettelagt for digital deltakelse.
Ifølge Aas vil alle innlegg på Kirkemøtet bli streamet og deltakerne kan stemme via en app. Også alle sakspapirer er digitale.
– Men det er ikke lov å bruke stemmeretten og holde innlegg uten å være fysisk til stede, sier hun.
---
Kirkemøtet
- Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke og møtes en gang i året
- 116 medlemmer samles når årets kirkemøte avholdes i Trondheim, 11.-16. november.
- 27 saker står på sakslisten til Kirkemøtet 2021, noe som er rekordmange saker. I tillegg ble tre saker behandlet som fjernmøte i mars.
- Årets kirkemøte skal blant annet behandle rekrutteringsstrategi, en sak om kirkelig kulturarv, regler om kirkevalg og strategi for hele Den norske kirke.
Kilde: Den norske kirke
---
[ Foreslår å avvikle fast preken over Det gamle testamentet. Nå reagerer forskere ]
Mener minoritetene glemmes
Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organet i Den norske kirke og har til sammen 116 medlemmer. At deltakelse forutsetter fysisk tilstedeværelse, synes Aas er et tankekors etter snart to år med en pandemi hvor både kirken og andre har vist at de klarer å snu seg rundt og gi digital tilrettelegging over natta.
– Jeg synes det er trist at digitale tilpasninger bare blir brukt når majoriteten av funksjonsfriske trenger det, sier hun.
Nylig henvendte hun seg til Kirkerådets direktør og leder med samme hjertesukk.
«Når pandemien rammet, fikk en raskt på fote et system med digitale muligheter – når majoriteten av funksjonsfriske trengte det. Jeg er glad for det – men dette var jo tilrettelegginger som mange med funksjonshemminger hadde bedt om i mange år.
Nå som samfunnet har åpnet opp igjen, går en i stor grad tilbake til fysiske møter, som årets Kirkemøte. Så nå som majoriteten av funksjonsfriske ikke lenger trenger tilretteleggingene, slutter en med dem», skrev Aas i en e-post til dem i slutten av oktober.
[ Mener «profetveien» svekker presteprofesjonen ]
– Trenger stemmene
Aas understreker at hun har fått god tilrettelegging for sin kroniske sykdom i en rekke ulike organer i Den norske kirke tidligere, men også Kirkemøtet burde ha større bevissthet om inkludering, mener hun.
– Hvilke signaler sender dette til de som ønsker å delta i kirkedemokratiet? spør Aas.
– Stemmen til de som er funksjonshemmede og ikke klarer å delta fysisk, er nettopp de stemmende vi trenger i kirka – kanskje enda mer enn de funksjonsfriske, legger hun til.
Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, bekrefter at Kirkemøtets forretningsorden ikke åpner for digital deltakelse.
– Det er heller ingen av medlemmene i Kirkemøtet som har fremmet forslag om dette for årets møte, skriver hun i en e-post til Vårt Land.
På kort sikt gjør vi ikke noe med dette, men det vil selvfølgelig være mulig å fremme forslag om digitalt tilstedeværelse for senere møter
— Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder
– Foreligger ingen nødssituasjon
Raaum opplyser at Kirkerådet i forbindelse med pandemien i fjor behandlet en sak om alternative måter å gjennomføre Kirkemøtet på. Da ble konklusjonen at rådet fortsatt ønsker fysiske møter og valgte da heller å utsette møtet til høsten i stedet for å ha det digitalt.
– Å delta på Kirkemøtet handler ikke bare om å holde plenumsinnlegg og avgi stemmer. Mye arbeid legges ned i komiteer, og dette vil være komplisert digitalt. Fjorårets Kirkemøte ble avviklet uten komitearbeid, men dette var et unntaksår, skriver hun.
På spørsmål om hva de eventuelt vil gjøre med dagens praksis, svarer Raaum:
– I dag foreligger det ingen nødssituasjon som gjør at vi ikke skal følge Kirkemøtets forretningsorden. På kort sikt gjør vi ikke noe med dette, men det vil selvfølgelig være mulig å fremme forslag om digitalt tilstedeværelse for senere møter.
[ Mener «influenserteologi» gjør det vanskeligere for unge å tro ]
Ny strategi
Therese Utgård Aas påpeker at Kirkerådet i september vedtok en strategi for likestilling, inkludering og mangfold. I den heter det blant annet: «Kirken har nulltoleranse for alle former for diskriminering som hindrer mennesker i å oppleve seg som et fullverdig medlem av fellesskapet og som begrenser en i å ta i bruk sine evner og kompetanse i kirkens tjeneste.»
– Jeg tenker det er vel og bra, men det viktigste er at vi viser dette i praksis, sier Aas.
At hun nå går ut mot Kirkemøtets manglende digitale tilrettelegging, gjør hun ikke kun for sin egen del, understreker hun.
– Det er mange som trenger tilrettelegginger på andre måter enn meg også. Noe av det som er problematisk for enkelte, er jo jeg også blind for, sier hun, og legger til:
– Derfor bør kirken i større grad lytte til de som er utenfor, og legge til rette for at alle kan delta, på flere felt. Spørsmålet «Hvilken gruppe er det vi mangler her», er spørsmål en bør stille i alle kirkelige fellesskap.
[ Den nye trosministeren tåler ikke fordømmingen i enkelte kristne miljøer ]
