Religion

Dette er sakene det er knytt mest spenning til på Kyrkjemøtet

DEN NORSKE KYRKJA: Endeleg kan kyrkja sitt «storting» samlast med full styrke. Ei uvanleg lang saksliste inneheld fleire omdiskuterte saker.

– Ei kyrkje som berre er oppteken av å halde ved like seg sjølv, sin posisjon og sine privilegium har mista grunnen sin. Me driv ikkje enten med teologisk linjegymnastikk eller andeleg fastfood. Oppdrag vårt er å peike på evangeliet og nåden. Kvar einaste gong.

Det påpeika kyrkjerådsleiar Kristin Gunleiksrud Raaum under opningstala si til Kyrkjemøtet torsdag kveld. Ei uvanleg omfattande saksliste skal behandlast i Den norske kyrkja sitt «storting» dei neste seks dagane.

Og etter eit nedskalert kyrkjemøte i fjor som var sterkt prega av koronarestriksjonar, og eit «mini-kyrkjemøte» i vår der berre tre saker blei behandla på eit fjernmøte er det endeleg duka for fysisk storsamling i Trondheim.

KM 2021, Vår Frue Kirke, Atle Sommerfeldt

---

Kyrkjemøtet

  • Kyrkjemøtet er det øvste demokratiske organet i Den norske kyrkja og møtest ein gong i året.
  • 116 medlemmar samlast når årets kyrkjemøte skjer i Trondheim, 11. — 16. november.
  • Kyrkjemøtet skulle vore i april, men blei utsett til november på grunn av pandemien.
  • Rekordmange 27 saker står på sakslista til Kyrkjemøtet 2021. I tillegg blei tre saker behandla på fjernmøte i mars.
  • Årets kyrkjemøte skal mellom anna ta for seg rekrutteringsstrategi, kyrkjeleg kulturarv, regler om kyrkjeval og strategi for heile Den norske kyrkja.

Kjelde: Den norske kyrkja

---

Toppe bad Støre om livssynsfeltet

Også livssynsminister Kjersti Toppe heldt tale til Kyrkjemøtet. Ho opna med å fortelje om ei samtale med Jonas Gahr Støre, då ho blei utfordra til å bli statsråd for barne- og familiefeltet.

KM 2021  Kjersti Toppe

– Trus- og livssynsfeltet såg i planane ut til å bli flytta. Kva som heilt gjekk av meg i den augneblinken, veit eg ikkje. Men i alle fall sa eg, kanskje litt vel energisk: «Eg vil ha det!». Og sånn blei det. Heldigvis.

Likevel seier ho at ho går laus på feltet med ærefrykt.

Distrikts- og kyrkjepolitikk

Dei 116 medlemmane i Kyrkjemøtet skal saman diskutere og stemme over ei mengd saker som påverkar Den norske kyrkja i tida framover.

I si opningstale trekkjer Raaum fram kyrkja si rolle i både pandemien og fleire kriser som drapa i Kongsberg, skredet i Gjerdrum og menneske som har drukna på flukt. Ho kom også med ei påminning til politikarar:

– Hugs dette: Ei sterk lokalkyrkje er viktig for lokalsamfunnet. Å satse på kyrkje er god distriktspolitikk og god inkludering. Me får mykje ut av pengane. Me bidreg: De kan rekne med oss.

Raaum påpeika også at DNK har ei forventing om at regjeringa vil fylgje opp Stortinget sitt ynskje om eit livssynsope samfunn i budsjett og vedtak. Ho vende seg også direkte til Toppe og sa ho såg fram til eit godt samarbeid.

Kirkemøtet 2021, Vår frue kirke // Kristin Gunleiksrud Raaum og Grunde Almeland (V)

Toppe på si side lova å jobbe for gode rammevilkår for kyrkja, og sa ho ynskjer at DNK skal halde fram med å vera ei inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær.

– Eg vil tale Den norske kyrkja og livsynssamfunna si sak, sa ministeren.

Og til applaus frå salen sendte ho eit stikk til handteringa av smitteverntiltaka av den førre regjeringa:

– Kyrkja er noko anna enn eit konserthus.

Det gamle testamentet si rolle

Fleire av sakene har alt før kyrkjemøtet startar skapt diskusjon og merksemd.

Kyrkjemøtet skal mellom anna stemme over eit forslag om å avvikle ordninga med såkalla særskilde preiketekstar. Ordninga har sikra at det preikas over både brevtekstar og Det gamle testamentet, i tillegg til evangelietekstene.

Teologar og forskarar på Det gamle testamentet er blant dei som reagerer på forslaget, som dei meiner vil gjera kyrkja fattigare og mindre aktuell.

Vil profetvegen halde fram?

Ein skal også avgjera om personar med «særlege kvalifikasjonar» framleis kan få bli prest utan å ha seks års utdanning.

Kritikarar meiner ordninga devaluerer prestetenesta. Det var eit delt kyrkjeråd som i september gjekk inn for å anbefale Kyrkjemøtet å halde fram med ordninga som mange kallar «profetvegen».


Politiske lister får større plass?

To ulike saker kan også påverke kor mykje ein vil sjå til kyrkjepolitiske lister, som Åpen folkekirke og Bønnelista, i kyrkjevala framover. Kyrkjemøtet skal stemme over forslaget om ei ordning med sjølvstendige, kyrkjepolitiske lister, utan ei såkalla nominasjonskomitéliste.

Per i dag slår kyrkjevalreglane fast at det skal vera ein nominasjonskomité ved kyrkjevalet. Nominasjonskomiteen blir valt av sokneråda på valmøte i kvart prosti. Nominasjonskomiteen set så saman ei liste av kandidatar. Medan Nominasjonskomiteens liste skal vera breitt samansett, er dei andre listene forma på eit bestemt program.

KM 2021 Kristin Gunleiksrud Raaum

Kyrkjemøtet skal også stemme over om ein skal innføre ei årleg, økonomisk støtte til nominasjonsgruppene.

Både Frimodig kirke og sentrale personar frå Nominasjonskomiteens liste har i forkant gått ut og sagt at dei vurderer å stille som kyrkjepolitiske lister viss forslaget går gjennom. Men leiarane for begge initiativa ynskjer i å halde på ordninga slik ho er i dag.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion