Olav Fykse Tveit er ivrig. Kanskje også litt irritert. Han har blitt omtalt som «en rik mann» som har fått «prinsessen og halve kongeriket» og en som driver med «godhetseksport», av professor i teologi Bård Hallesby Norheim og førsteamanuensis i kirkehistorie Joar Haga, i et intervju med Vårt Land forrige uke.
– Jeg hadde ikke med meg noen penger til utdeling. Jeg vet jo at jeg er en rik nordmann med god lønn, men jeg var ikke der for å dele ut noe. Jeg skjønner heller ikke hva de mener når de beskriver meg som en «godhetseksportør», sier han.
I intervjuet fortalte akademikerne Norheim og Haga om en forskningsartikkel de har publisert i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, hvor de sammenlikner to taler med 100 års mellomrom. En holdt av Misjonsselskapets (NMS) Lars Dahle på verdenskonferansen for misjon i Edinburgh i 1910. Den andre i Cape Town i 2010 på Lausanne-bevegelsens verdenskonferanse, av Olav Fykse Tveit.
Der Dahle var mest opptatt av evangeliets spredning, var Fykse Tveit mer opptatt av menneskerettigheter og toleranse, fortalte forskerne. Den sistnevnte talen gjenspeiler at Norges internasjonale posisjon var forandret, og at Norge hadde blitt en «godhetseksportør» og «fredsforvalter», mente de.
Da Fykse Tveit talte til Lausanne bevegelsens verdenskonferanse i 2010 var han leder for Kirkenes Verdensråd. Selv mener han talens budskap først og fremst ble skapt ut ifra hvilken rolle han hadde den gang, ikke fordi han er nordmann. I dag er han ledende biskop, preses, i Den norske kirke (DNK).
[ Forskere har sammenliknet to taler om misjon med 100 års mellomrom ]
Fra 1910 til 2010
For å få hovedpersonens syn på talen og på misjon og økumenikk i dag, møter vi Fykse Tveit på Kirkens hus i Oslo.
– Hva ønsket du å oppnå med talen den gang?
– Å fortelle at misjon er å forkynne evangeliet samtidig som man tar opp evangeliets budskap om rettferdighet og fred. Og at vi skal samarbeide på tvers av kirkesamfunn for å få til det. Men jeg understreket også at evangelikal misjon er viktig.
Fortapte sjeler
Lars Dahle så en verden full av fortapte sjeler. Disse var det svært viktig for ham å omvende, ifølge Norheim og Haga.
– Ser du også fortapte sjeler når du skuer utover verden?
– Det er Gud, ikke jeg, som vet hvem som er fortapt. Jeg ser en verden med veldig mange kirker som er opptatt av å dele evangeliet.
– Har det noe si hva mennesker tror på?
– Evangeliet er et godt budskap om Guds frelse til alle mennesker. Kirker har til alle tider og steder delt og forkynt det budskapet, og det gjør vi fortsatt. Samtidig skal vi vokte oss for å presse noen til å be til en annen Gud enn den de allerede ber til.
– Hvor står du i debatten om å misjonere mot andre religioner?
– Dette er et mer komplisert spørsmål enn å bare si «dette vet vi hvordan er og at vi har alle svarene». Vi vet at vi er kallet til å forkynne evangeliet. Men det er ikke vi som har dommen over mennesker i våre hender.
– Israelmisjon – skal vi holde på med det?
– Den norske kirke har nedsatt et utvalg for å se på vårt historiske forhold til jøder og jødedom. Jeg vil vente til vi får en konklusjon derfra før jeg svarer på misjon overfor jøder.
---
Verdenskonferanser i to århundrer
- 1910 World Missionary Conference i Edinburgh har blitt sett på både som kulminasjonen av den protestantiske misjonsbevegelsen på 1800-tallet og som starten av den protestantiske økumeniske bevegelsen på 1900-tallet.
- I 2010 ble flere konferanser holdt for å markere 100-års jubileet for Edinburgh-konferansen.
- En av dem var Lausanne-bevegelsens tredje verdenskonferanse i Cape Town. Fire tusen kristne ledere fra 198 land var til stede. Lausanne-bevegelsen er en verdensvid, økumenisk bevegelse av evangelikale kristne.
---
Tidlig kjærlighet til Lausanne
I talen trekker Fykse Tveit fram at han ble «slått av klarheten i Lausanne bevegelsens visjon», da han leste bevegelsens grunnlagsdokument som 15-åring – og at han har vært det siden.
– Er du litt svak for de evangelikale og Lausanne-bevegelsen?
– Jeg var veldig fascinert den gang. De var en ny impuls som forkynte evangeliet, men som samtidig tok ansvar for verdens nød og urett.
Han ser misjonskonferansen i Edinburgh som et utgangspunkt for den moderne økumeniske bevegelse, og som noe leder fram til hans tale i 2010.
[ Carl Frode Tiller: – Jeg har skrevet en kristen bok. Det er veldig rart, for jeg er ikke troende ]
Kan vi bidra mer?
Fykse Tveit understreker at han ikke vil at DNK skal vike unna misjon i dag. Han håper at finansieringen av misjon kan styrkes.
– Jeg vil utfordre vår kirke til å bruke mer av våre midler til å forkynne tro og dåp.
– Lover du penger her og nå?
– Jeg har ingen penger fra DNKs budsjettposter som jeg alene kan bestemme skal brukes slik. Jeg har ikke budsjett til stort annet enn å organisere dette kontoret.
– Hvor skal pengene komme fra?
– Kollekten går litt for ofte til eget menighetsarbeid. Det er viktig det også, men alt for sjelden ofrer til andre kirker og misjonsorganisasjoner. Jeg vil utfordre menighetene i Norge til å dele våre ressurser med andre kirker i verden.
