Forskere har sammenliknet to taler om misjon med 100 års mellomrom: – Fra forkynnelse om omvendelse til godhetseksport

I 1910 steg en skjeggete nordmann opp på talerstolen på verdenskonferansen for misjon i Edinburgh. I ærverdige omgivelser i Edinburgh var delegater fra den protestantiske verden samlet.

Lars Nilsen Dahle, Misjonsselskapets (NMS) generalsekretær, talte om hvordan misjonærer skulle forholde seg til lokale styresmakter. Dahle ga konkrete råd til misjonærer i felt og delte sine erfaringer fra et langt misjonsliv.

Delegatene likte det de hørte, og talen ble trukket fram som «mønstergyldig» av ordstyreren, den skotske politiker Lord Balfour of Burleigh, ved møtets slutt. Talen ble beskrevet som kvintessensen av god fornuft og rettledning.

To ytterpunkter

I 2010, hundre år senere, talte preses Olav Fykse Tveit, daværende generalsekretær for Kirkenes Verdensråd, på Lausanne-bevegelsens tredje verdenskonferanse i Cape Town. Fire tusen kristne ledere fra 198 land var til stede, ifølge nettsiden til den verdensvide bevegelsen av evangelikale kristne.

Professor i teologi Bård Eirik Hallesby Norheim og førsteamanuensis i kirkehistorie Joar Haga har sammenlignet de to talene i forskningsartikkelen Frå Edinburgh til verdas ende, publisert i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap.

De beskriver talene som innrammingen av en epoke. Dahles tale er høydepunktet for den protestantiske verdensmisjonen. Den andre er en slags avslutning på den samme epoken, forteller de.

Misjonskonferansen i Edinburgh kan sees som starten av moderne økumenisk protestantisk samarbeid. Fykse Tveit representerer på dette tidspunktet verdens største økumeniske organisasjon i KV, som taler til en evangelikal organisasjon.

---

Verdenskonferanser i to århundrer

• 1910 World Missionary Conference i Edinburgh har blitt sett på både som kulminasjonen av den protestantiske misjonsbevegelsen på 1800-tallet og som starten av den protestantiske økumeniske bevegelsen på 1900-tallet.
• I 2010 ble flere konferanser holdt for å markere 100-års jubileet for Edinburgh-konferansen.
• En av dem var Lausanne-bevegelsens tredje verdenskonferanse i Cape Town. Fire tusen kristne ledere fra 198 land var til stede. Lausanne-bevegelsen er en verdensvid, økumenisk bevegelse av evangelikale kristne.

---

Tapte sjeler

Å omvende «sin generasjon» til evangelisk-luthersk kristendom var viktig for Dahle i 1910. Misjon var den gang en konkurranse som skulle vinnes, mener de.

– Hvorfor er det så viktig at evangeliet skal ut? Det er fordi mennesker skal bli frelst. Dahle ser mange fortapte sjeler når han ser ut over verden, sier Joar Haga.

Å påvirke myndighetene i det lokale landet politisk er noe Dahle er opptatt av at den enkelte misjonæren ikke skal legge seg opp i, mener de.

Misjonæren skal tvert imot holde seg inne med øvrigheten som styrer i misjonsfelten.

– Dahle håper med det å få drive sitt misjonsarbeid i fred og under greie vilkår, sier Norheim.

Mer politisk kirke

Her ligger også den store kontrasten mot Fykse Tveit, mener de. Kirkens selvforståelse som en politisk aktør er forandret.

– I Fykse Tveit sin tale ser vi at politikk er et formbart felt, som kirker kan påvirke. Kirkens rolle er nå å informere det politiske feltet, om for eksempel godhet eller menneskerettigheter, sier Haga.

Han ønsker å spre en bevissthet om menneskerettigheter og viktigheten av toleranse, mener de to.

Der Dahle var opptatt av at evangeliet skulle bli mest mulig utbredt, er Fykse Tveit mer opptatt av at mennesker skal leve sammen i fred og harmoni, mener de.

[ Carl Frode Tiller: – Jeg har skrevet en kristen bok. Det er veldig rart, for jeg er ikke troende ]

Norge i periferien

Norheim og Haga har nylig gitt ut boken Kunsten å tale til nordmenn. De to talene, med hundre års mellomrom, er eksempler på at nordmenns selvforståelse har forandret seg, mener de.

I 1910 var Norge på Vestens yttergrense. Derfor er det også noe oppsiktsvekkende at Dahle trekkes spesielt fram på en verdenskonferanse.

– I talen er han spiss og klar, men framstår likevel ydmyk, sier Norheim.

[ – Jeg har vokst opp med Bibelen ganske nær meg, men så mista jeg taket på «skiten» ]

Norge som fredsmaskin

I 2010 er Norges posisjon internasjonalt forandret fra 1910, påpeker de.

– Når Fykse Tveit kommer, har det skjedd noe med Norge som godhetseksportør og fredsforvalter for hele verden. Det er en annen nordmann som taler i 2010 enn i 1910. Det forteller oss noe om Norge som nasjon og som kirkefolk, mener Norheim.

I 1910 er det en norsk askeladd som taler, mener de. Det har forandret seg med Fykse Tveit.

– Han har fått prinsessen og halve kongeriket. Det er tydelig hos Fykse Tveit at det er en rik mann som taler, sier Haga.