Angrer på at han kalte Gunnes «spinnvill»

«Dama er spinnvill», skrev teolog og professor ved Nord universitet Idar Kjølsvik om Gyrid Gunnes på sin åpne Facebook-profil.

– Jeg angrer på at jeg brukte det ordet. Det sporet av en viktig debatt, sier Idar Kjølsvik.

Debatten har gått hett for seg etter at prest Gyrid Gunnes foreslo at åsatroende og andre religiøse ledere skulle be sammen på Stiklestad for å markere nasjonaljubileet i 2030.

En rekke personer i Kristen-Norge har tatt til motmæle mot Gunnes i sosiale medier. Noen går for langt, mener hun.

[ Ulstein stiller ikke, Bollestad klar for å bli KrF-leder ]

Gunnes-oppgjør

I et leserinnlegg i Adresseavisen tar Gunnes et oppgjør med flere av dem som har skrevet om henne på Facebook i etterkant av debatten.

«En effektiv måte å forhindre at kvinner og mennesker med minoritetserfaringer deltar, er at kostnaden for deltagelse er sjikane rettet mot person, ikke sak», skriver hun.

– Jeg spør meg selv om det forventes at «hyggelige, blonde kvinner» ikke skal ha sterke og kreative meninger i den offentlige, kirkelige debatten. Hvis det stemmer, er ytringsrommet trangere for kvinner enn for andre, sier Gunnes til Vårt Land.

Hun mener at menns stemmer i større grad knyttes til autoritet.

– Som kvinne får du ikke tilgang til den autoriteten. Selv om du har utdannelse og doktorgrad, mangler du fortsatt kjønnet, hevder hun.

Ville brukt et annet ord

Kjølsvik sier også at han angrer på at han har såret Gunnes.

– Konteksten jeg skrev det i var en replikk til en replikk til en replikk på min egen Facebook-side. Jeg har ikke skrevet det i en åpen Facebook-gruppe eller lagt det ut noe sted, sier Kjølsvik.

– Du har en åpen Facebook-profil, så alle som vil kan lese det?

– Det går an å lese og derfor angrer jeg på det. Jeg skulle ønske at jeg brukte et annet ord. Det ser ut som jeg karakteriserer henne som person.

Bålbrenning

Gunnes reagerer også på et annet Facebook-innlegg, skrevet av organist og komponist Trond Kverno.

På Facebook-gruppen Forum for kirke, teologi og liturgi, skrev han:

«”Man måtte vært veldig tydelig på at vi titulerer gudene våre forskjellig og at de har forskjellige navn. Men vi vet jo ikke hva som er bak det metafysiske navnet vi tilber.” Sier en som er ordinert til prest i DNK. Jeg minner i all enfoldighet om Det første bud, og om Den apostoliske og nikenske trosbekjennelse. Tidligere førte slikt rot rett på bålet. Men det ønsker vi selvsagt ikke. Da får de ikke sjanse til å tenke seg om.»

– Voldsromatiserende

I innlegget i Adresseavisen skriver Gunnes: «Påføring av vold og tortur mot kvinner i historien er med andre ord en legitim beskrivelse av samtidens kvinnelige meningsmotstandere.».

– Kverno bruker voldsromantiserende og voldsfantaserende bilder som heksebrenning. Det er sjikanerende å sette tortur og vold mot kvinner inn i denne sammenhengen, mener Gunnes.

Kvernmo mener på sin side at han ikke har drevet sjikane.

– Det er overfølsomt og hårsårt. Hvis ikke hun skjønner at vrien på slutten av mitt utsagn har en liten humoristisk vri, så kan jeg ikke hjelpe henne.

Han fremholder at den siste setningen var et forsøk på å sette søkelys på behandlingen av «heretikere» før og nå.

– Dersom Gunnes skal ha det til at jeg forsvarer bål med mer – vil man av dette kunne se at jeg sier det stikk motsatte. Hun angriper ikke meg for dette, men for en mye bredere uenighet, mener han.

---

Nasjonaljubileet 2030

• 2030 skal markeres som «NASJONALJUBILEET 2030 – NORGE I TUSEN ÅR».
• Stiklestad.no skriver at slike jubileemsmarkeringer alltid står i fare for å fremstå ekskluderende, tilbakeskuende og mytedyrkende.
• Men at et tusenårsjubileum forplikter til å skue fremover. Til å diskutere Norge i en fortidig, samtidig og framtidig kontekst.

Kilde: https://stiklestad.no/nasjonaljubileet2030/

---

Strammer inn ytringsrommet

Gunnes forteller at dette rammer henne personlig.

– Kirken er et felleskap hvor man leter etter jobb. Jeg står uten fast jobb, og har egentlig ikke råd til å gjøre meg så sårbar som man blir når man rammes av slike karakteristikker, sier hun.

Hun mener at karakteristikkene av henne gjør kvinner og andre minoriteter redde for å ytre seg, fordi de tenker at kostnaden er for stor.

[ «Kirken gjør tilgangen det kristne liv så komplisert at det passer for de færreste» ]

Retningslinjer for sosiale medier

Hun skriver også at Nord universitet bør «gjennomtenke» sine retningslinjer for sosiale medier.

Det et er viktig å hegne om den akademiske friheten, mener hun, men man må kunne forvente at en akademiker opptrer ordentlig i sosiale medier.

– En i Idar Kjølsviks posisjonen bør opptre saklig og redelig på Facebook, sier Gunnes.

Kjølsvik mener ikke det er behov for slike retningslinjer.

– Det skal veldig mye til for at et universitet skal kontrollere alle replikker deres ansatte skriver en eller annen plass. Jeg synes ikke det er behov for det.