Religion

Sammenlikner Extinction Rebellion med pinsebevegelsen

KLIMAAKTIVISME: I den nye ungdomsromanen til Heidi Sævareid møter man ritualene til klimaaktvistgruppen Extinction Rebellion. De minner henne om hennes tenåringsopprør: Da hun ble med i en pinsemenighet.

– Det er som om de har en liturgi.

Forfatteren Heidi Sævareid (37) snakker om Extinction Rebellion (XR). Den mye omtalte klimaktivistgruppen er sentral i hennes nye roman XR UK.

Sævareid mener at deres form for aktivisme deler flere felles trekk med pinsemenigheter.

– XRs sivile ulydighet er ikke noe nytt, men uttrykksformen er det. I XR skjer det mye kreativt som kan minne om lovsang, feiring og dans, sier Sævareid, som er tilbake i Oslo i forbindelse med bokutgivelsen.

Pandemiperioden har hun tilbrakt i England, i XRs høyborg, Bristol, som også er der handlingen i romanen finner sted. Hun har mye å si om XR, blant annet at deres vekst «er som en vekkelse», men ordene leveres ikke alltid med entusiasme. Det glimter imidlertid i øynene når hun forteller om XRs bruk av ritualer.

Dragningen mot ritualer var nemlig det som førte til forfatterens eget ungdomsopprør.

---

Heidi Sævareid

  • I 2013 mottok hun Kulturdepartementets Debutantpris, og i 2015 ble hun tildelt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris.
  • Hun har tre ganger blitt nominert til Brageprisen for sine ungdomsromaner.
  • Aktuell med ungdomsromanen XRUK (Flamme Forlag)

---

Ritualer for unge og voksne

«... enda hadde jeg ikke sagt noe om at Extinction Rebellion driver med langt mer enn å holde plakater og rope slagord. Nå stirrer vi på mamma i kostyme».

I Sævareid ungdomsroman er ungdomsopprøret snudd på hodet: Det er ikke tenåringsdatteren som rebellerer, men hennes mor. Blant annet kan man lese om datteren som sammen med sine venner ser moren ritualisere økosorg midt på gata.

For Sævareid er det nærliggende å sammenlikne XRs ritualer med karismatiske menigheter.

– Det var jo mitt ungdomsopprør - å bli med i en pinsemenighet.

– Hva førte deg dit?

– Jeg var nysgjerrig på ritualene, og synes for eksempel det var spennende med tungetale og at folk kunne falle i bakken på grunn av den hellige ånds nærvær, sier Sævareid.

– Hadde XR vært noe for tenåringsjenta Heidi?

– Ja, det tror jeg, sier Sævareid, som har til gode å bli med i XR i voksen alder.

Men hun er selv «brennende opptatt av klimakrisen», noe som er en passende ordvalg - sist hun var i California, gjorde skogbrannene at hun måtte holde seg innendørs for å unngå den giftige lufta.

Heidi Sævereid

Frykter felles front

Det er ikke anklager om radikalisme som har gjort at Sævareid ikke har blitt med i XR. Ei heller at de har blitt kritisert for å være som en religion. For en forfatter som har hengt kroppen i kroker og som med letthet kan slenge ut setninger som «jujutsu var mitt liv», handler avstanden til XR om det som gjør at hun aldri blir ved et ytterpunkt i lang tid: Frykten for grupper.

– Klimakampen engasjerer meg sterkt, og jeg har vært med på en del XR-demonstrasjoner. Jeg vegrer meg likevel fra å gå fullt inn i denne bevegelsen. Jeg liker ikke å være en del av en felles front. Misforstå meg rett, XR har ingen bekjennelsestvang, så min motvillighet er mer en analyse av meg enn en kritikk av XR.

Sævareids frykt for uniforme grupper ble et tema i hennes debutroman Spranget (2013), hvor hun skriver om sosial kontroll i en kristen menighet.

– Jeg har en ryggmargsrefleks mot slagord og å gå i flokk. Bare det å gå i 8. mars-tog er ubehagelig for meg, enda jeg er feminist. Det er ubehagelig med kristne samfunn som får en for enhetlig front, hvor man føler det ikke er rom for å være uenige.

Sammenlikner med pinsebevegelsens struktur

Sævareid frykter at man kan få enhetlige fronter i deler av XR fordi organisasjonen ikke er toppstyrt. Hun sammenlikner dette med pinsebevegelsen.

– Pinsebevegelsen har ikke toppstrukturen som Den norske kirke har. Det kan føre til at noen menigheter kan snu langt i én retning, sier hun, og legger til:

– Men i XR er det, i motsetning til pinsemenigheter, mange som beveger seg inn og ut, noe som gjør det mindre sannsynlig å utvikle en sosial kontroll.

Sævareid sier hun merket seg en form for uniformitet da hun intervjuet XRs medlemmer i Bristol. Mange kom med de samme argumentene, nesten slik at det fremstod innøvd, ifølge forfatteren. Hun opplever slagordene «Act Now» og «Tell the Truth» som en oppfordring om å vende om eller å bli frelst. Likevel mener hun at kritikken om at XR er som en religion, både treffer og bommer.

– Står XR for en tro som er ugjennomtrengelig for motargumenter? På en måte ja, i den forstand at mange ‘tror’ så sterkt at det ikke er rom for nyanser. Men på en annen side, så er det XR hevder empirisk basert og korrekt. Men overbevisningen de har kan kanskje oppsluke dem slik at det begrenser tanke- og følelsesfriheten.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Tungetale i det offentlige rom

Tidligere har Vårt Land skrevet om kirkens forhold til XRs ritualer, og også at det er flere med kristne bakgrunn som har involvert seg i gruppen. Blant annet har økoteologen Marion Grau, tatt til orde for at kirken må bruke sitt språk og ritualer til å hjelpe mennesker med økosorg. Det er ikke ordna rom for å snakke ut om sorgen i det offentlig rom.

Sævareid mener det er lite aksept for ritualene til XR i det offentlig rom i Norge.

– Jeg synes det er rart at folk reagerer sånn på XR. Under Oslo Maraton er veiene stengt, og veiarbeid har vi lært å leve med. Men når aktivister vil ha oppmerksomhet rundt at kloden kan bli ulevelig, er det helt klikk. Tålegrensen i samfunnet må øke.

– Nordmenn synes ritualene er like fjerne som hvis man skulle tungetalt på gata?

– Ja. jeg tror nordmenn synes det blir for intimt. De tenker «hvorfor skal jeg se på det?

Forfatteren mener Norge har skapt for mange private rom, slik at det i offentligheten ikke er rom for å gi utløp for vise følelser. Det er heller ikke noe automatikk over hvilke aktører som kan uttrykke følelser, ifølge Sævareid.

– På fotballarenaer er folk like gale som i menighetslivet, påpeker hun.

– Det kan finnes renselse gjennom felles ritualer for hele befolkningen. Men i Norge har vi ikke noe rom for det, sier hun.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion