Hundretusenvis av mindreårige utsatt for overgrep av katolske prester i Frankrike

Med sin religiøse autoritet har trolig over 3.000 katolske kirkeansatte forgrepet seg på franske barn siden 1950. To av tre overgripere skal ha vært prester.

Det er snakk om 216.000 barn, og med lekmenn over 330.000 personer, ifølge rapporten som ble lagt frem tirsdag.

– De er i ferd med å hente frem et helvete. De har kartlagt detaljer om noe av det mørkeste og mest avskyelige et menneske kan være opphav til, sier Francois Devaux, representant for overgrepsofrene i Frankrike til Le Monde.

De siste to og et halvt åra har en kommisjon av jurister, sosiologer, historikere, teologer og leger lett etter sannheten om de grove overgrepene, som har fått pågå i kirken i landet.

Ekspertene har trålet arkiver fra kirken, retten og politiet, intervjuet over tusen vitner, sendt ut spørreundersøkelser og bedt om innspill. Dokumentet har blitt 2500 sider langt.

---

Dette er rapporten

• Opp mot 3.200 pedofile medarbeidere i den katolske kirken i Frankrike har begått overgrep mot tusener av mindreårige, sier en uavhengig kommisjon.
• Kommisjonen besto av 22 jurister, leger, historikere, sosiologer og teologer og ble ledet av den franske embetsmannen Jean-Marc Sauvé.
• Kilde: NTB

---

Fulltidsjobb med forebygging

«Sjokkerende» kaller Ewa Bivand i Den katolske kirke i Norge disse avsløringene.

– Sånn skal det ikke være, sier hun.

Bivand jobber på fulltid med å forebygge seksuelle overgrep, og kurser prester og frivillige i Norge om gode grenser og trygge miljøer.

Heldigvis har det vært svært få tilfeller av slike overgrep her til lands, forteller Bivand. Allerede før det første tilfellet av seksuelle overgrep ble kjent i 2010, som førte til biskopen i Trondheims avgang, hadde kirken retningslinjer på plass.

– Jeg må innrømme, der jeg satt på et møte i pastoralrådet på slutten av nittitallet, at jeg tenkte: «Er dette nødvendig, i vår lille katolske kirke i Norge? Her kjenner alle hverandre».

– Heldigvis visste biskopene bedre, sier Bivand.

[ Theresa håpte det katolske barnehjemmet skulle bli redningen. Det ble alt annet ]

Hvor går grensen?

I 2003 kom den første beredskapsplanen for Den katolske kirke i Norge, fortsatt flere år før den første overgrepssaken ble kjent. Da den rullet opp, var kirken forberedt på hva de skulle gjøre og hvordan de kunne hjelpe offeret.

Siden har planene blitt oppdatert, og siden april har Bivand utarbeidet retningslinjer og standarder, som hun nå har presentert for prester. De har blitt tatt godt imot, forteller hun. Snart står kirkens frivillige for tur.

– Hva lærer man på disse kursene?

– Man blir kjent med hva planen vår er, og hvilke retningslinjer vi har for å skape en trygg kirke. Noe av det viktigste vi snakker om, er sunne grenser i kirkelig arbeid.

Det handler om å finne balansen mellom å ikke mistenkeliggjøre andre, men oppleve seg trygg på hvor ens egne og andres grenser går, forteller Bivand.

– Vi skal stole på hverandre og bevare kjærligheten. Samtidig skal det være helt trygt å si ifra, og tydelig hvor man kan gå med bekymringene sine, sier hun.

Slik forklares kulturen

I 2018 påla pave Frans alle i Den katolske kirke å melde fra om overgrep. Samme år ble den franske kommisjonen oppnevnt.

I tillegg til å avdekke omfanget av de pedofile mønstrene, har også kommisjonen hatt i oppdrag å lete etter forklaringer på de kulturelle og institusjonelle mekanismene, som gjorde at prester kunne fortsette i arbeidet – til tross for overgrepene.

Leder for kommisjonen, Jean-Marc Sauvé, fortalte på pressekonferansen tirsdag at han mener Den katolske kirke i Frankrike må opprette en intern domstol for å gå gjennom sakene.

– Konsekvensene er svært alvorlige. Rundt 60 prosent av mennene og kvinnene som ble misbrukt, har fått store problemer i sitt følelsesliv og med sin seksualitet, sier Sauvé tirsdag.

Sauvé mener å se at tabuet rundt seksualitet i Den katolske kirke skaper et blindfelt for overgrep. Læren om at prestene skal være hellige og lydige må vurderes på ny, mener han, ifølge Reuters.

Til AP ber lederen for de katolske biskopene i Frankrike om tilgivelse for de tragiske forholdene.

[ Hun skal forebygge overgrep i Den katolske kirke: – Man må snakke om lidelsen ]

Åpenhet forebygger

Kurset Bivand nå holder går så konkret til verks som å foreslå hvordan de fysiske forholdene bør ligge til rette dersom man må ha en en-til-en-samtale mellom en voksen og et barn.

– Forskjellige kulturer har også forskjellige uttrykk, og grenser blir tolket forskjellig. Det diskuterer vi også.

Ewa Bivand har blitt 70 år, og ser heldigvis en kulturendring fra hun var barn i Polen.

– Da snakket man ikke om sånt, og hadde ikke ord for slike seksuelle tilnærminger. Nå har man kurs for elever i norsk skole, og snakker med dem om kropp og grenser.

– Å snakke om disse tingene gjør dem mindre tabubelagte. Det å være åpen om slike temaer er i seg selv forebyggende.

Man kan ikke utelukke at noe som helst liknende kan skje, heller ikke i Norge, sier Bivand. Det er tross alt snakk om mennesker.

– Men vi står på ganske trygg grunn med disse tidlige og tydelige retningslinjene.

[ Historiker-nestor: Dette bør elever vite om jødenes historie ]