Roper varsku om situasjonen for daglige ledere i Oslo-kirken

– Det koker ned til arbeidsmiljøloven: Det skal være et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Jeg vet at mange daglige ledere vil skrive under på at det er det lenge siden det har vært i Oslo-kirken.

Den klare talen kommer fra hovedtillitsvalgt Ole Johannes Korsberg i Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO). Han har den siste tiden snakket med et stort flertall med stillingen «daglig leder» i Den norske kirke i hovedstaden.

Tilbakemeldingene er urovekkende.

[ Bemanningskrise i Oslo bispedømme – tok 17 telefonar før han fekk vikar ]

– Dypt fortvilet

Drypper det fra taket i kirka, må daglig leder ordne reparasjon. Er det ingen frivillige til å rydde etter en konsert, ligger ansvaret på daglig leder. I tillegg har de ansvar for økonomi, sikkerhet, brannvern, HMS og personalet. Blant annet.

– I det hele tatt er det en utrolig omfattende rolle, og det er nesten umulig å være kvalifisert til alle oppgavene som ligger til den, sier Ole Johannes Kosberg.

Noen har en evne til å la bølgen skylle over seg, uten å bli dratt med av den

—  Ole Johannes Kosberg

Byrden tærer forskjellig på de daglige lederne. Men byrden er stor for alle, oppfatter han.

– Av de rundt 25 jeg har snakket med i det siste, er det en gruppe på cirka fem som er dypt fortvilet. I telefonen var de på gråten fordi denne situasjonen ligger så langt framme for dem, forteller hovedverneombudet.

– Så finnes de som har lært seg til å håndtere situasjonen på sin måte. De vet at arbeidsbyrden er umulig, men de har en evne til å la bølgen skylle over seg, uten å bli dratt med av den, sier han.

Det skal ikke måtte være sånn, konkluderer Kosberg:

– At dette er forutsatt enkeltmenneskets egenskaper – slik kan det ikke være. Systemet burde vært rigget slik at disse er overkommelige i utgangspunktet.

[ Nå koster det penger å strømme gudstjenester ]

Mangler nødvendige rammer

Daglig leder John Gjertsen i Bekkelaget og Ormøy menighet vet at det er stor forskjell på større og mindre menigheter i Oslo med tanke på byrde og belastning. Men at rollen for mange er omfattende og krevende, kjenner den hovedtillitsvalgte seg igjen i.

Gjertsen har sett kollegaer slutte i fortvilelse og utslitthet.

– De jobber sent og kveld og helger, men opplever at de aldri når over alt. Å få gjort alle oppgavene er for mange enten svært krevende, eller umulig.

– Men strukturene er ikke lagt til rette for å lykkes. Vi knoter med gammeldagse systemer, som gir ekstra arbeid, forteller Gjertsen.

De jobber sent og kveld og helger, men opplever at de aldri når over alt

—  John Gjertsen

Den daglige lederen mener hovedproblemet er det han ser på som en «ansvarspulverisering» i organisasjonen.

– De uklare ansvarslinjene gjør at ingen kan gjøre de nødvendige endringene, og stå for opplæring og utvikling av ansvarsområdene.

Også hovedverneombudet har oppfattet denne fortvilelsen.

– Mange daglige ledere har følt at de har sittet veldig alene med alt ansvaret de siste årene, sier Ole Johannes Korsberg.

[ – Å kalle seg ateist er til syvende og sist å være kristen ]

Ikke tilsvarende lønn

Beskrivelsen av de mange og vidtrekkende oppgavene, gir gjenklang hos kirkeverge Robert Wright.

– Jeg forstår frustrasjonen hos de daglige lederne, og vet den er krevende for mange. Om den er alt for krevende, er en diskusjon vi må ta andre steder.

– Men at de har mange tunge og store oppgaver – det har de, sier han.

Den avtroppende kirkevergen erkjenner også at lønna ikke står til oppgavene.

– Det handler blant annet om lønnsforhandlinger utenfor vårt fellesråd. For noen år siden tok vi en million for å beholde noen av disse daglige lederne. Men vi kan ikke legge ned virksomhet og gjøre dette år etter år.

– Jobbes med

Rammene er små for tiden, forteller Wright.

– Og det er ingen som kommer ut av en lønnsforhandling og er fornøyd. Tar man utgangspunkt i tilsvarende stillinger i privat sektor, er det forventet høyere lønn. Mange innser at når man jobber i kirken må man kanskje finne seg i litt lavere lønn enn andre steder. Men bredden i de daglige ledernes ansvar er en utfordring i denne sammenhengen.

– Er det gode nok rammer for daglig lederstillingen?

– Det er en svakhet vi ikke er ferdige å jobbe med, og et ønske jeg opplever tydelig fra de daglige lederne. Dette er noe vi må definere bedre. Arbeidsoppgavene har jo endret seg over årene, og en tydeliggjøring trengs.

– Her blir det uttrykt en frustrasjon over hvor man skal gå med disse utfordringene. Hva tenker du om det?

– Jeg mener de ansatte har klare kanaler å kunne ta disse tingene i, sier Wright.

[ «Urovekkende mange unge mennesker vil helst ha et samfunn fritt for religion» ]

Trenger grenser

«Fra dåp til dopapir» heter en masteroppgave om kirkens daglige ledere, som Ingeborg Hjertaker nylig ble kjent med. Hun er daglig leder i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker, og opplever tittelen som betegnende.

– At det ikke er satt noen tydelig ramme for alle oppgavene, er det jeg tror mange opplever som det ødeleggende, forteller den daglige lederen i Vestre Aker menighet.

Hjertaker liker den store graden av frihet hun har til å organisere det stillingen innebærer. Men at oppgavene spenner så vidt, gjør det krevende å få utført alle.

Da den nye stillingen «daglig leder» ble innført i oslokirken for noen år siden, ble den ikke godt nok implementert, mener hun.

– Det er mangelen på disse grenseoppgangene vi lider under nå.

Vestre Akers daglige leder legger til at hun trives godt i det store og hele.

– Lokalt har jeg det veldig bra på jobb. Men når trykket blir for stort, er det klart man spør seg hvor lenge det er forsvarlig å ha det slik.

[ Trua forsvann for AUF-leiaren. I ei grotte på Utøya gav ho Gud eit løfte ]