Sier nei til at trossamfunn skal få informasjon om nyfødte

Da den nye trossamfunnsloven trådte i kraft 1. januar i år, sto fortsatt et spørsmål ubesvart for Den norske kirke: Skal kirken igjen få mulighet til å få utlevert opplysninger i Folkeregisteret om medlemmer som får barn?

– Vi har vurdert denne tilgangen som viktig, fordi det handler om å kunne ha en kontakt med barn til våre medlemmer, for eksempel knyttet til å kunne tilby dåp og trosopplæring, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet Jan Rune Fagermoen.

Nå har Barne- og familiedepartementet landet på en konklusjon:

«Det har vist seg svært krevende å utforme en lovhjemmel og en løsning for tilgang til Folkeregisteret for tros- og livssynssamfunn som ivaretar likebehandling av tros- og livssynssamfunnene, privatlivets fred og personvern», heter det i et brev som departementet nylig har sendt til blant andre Den norske kirke.

«Departementet har derfor besluttet å ikke igangsette et videre arbeid med sikte på forslag om lovhjemmel som gir tros- og livssynssamfunn tilgang til opplysninger i Folkeregisteret om medlemmer som får barn», skriver de. (Vårt Lands utheving)

Fagermoen sier Kirkerådet og Den norske kirke kommer til å jobbe videre med problemstillingen.

– Dette er en sak vi har arbeidet med lenge. Nå vil vi lese begrunnelsen nøye før vi konkluderer hva vi gjør videre, sier han.

[ Datatilsynet vil ikke tillate meldinger om nyfødte ]

Ble brukt til å invitere til dåp

Fram til 1. oktober 2018 mottok Den norske kirke (Dnk) fødselsmeldinger automatisk fra Folkeregisteret når medlemmer fikk barn. Ordningen ga menighetskontorene mulighet til å kontakte de ferske foreldrene for å invitere til dåp og trosopplæring

Men med innføringen av ny folkeregisterlov ble det slutt på praksisen, da personopplysninger om nyfødte barn av medlemmer anses som taushetsbelagt informasjon.

Den gamle ordningen har likevel ikke vært borte fra regjeringens bevissthet. Da forslaget til ny trossamfunnslov ble lagt fram i sommeren 2019, ble det varslet at Barne- og familiedepartementet vil utrede folkeregister-tilgangen på ny. Denne gangen skulle det vurderes om alle tros- og livssynssamfunn bør få hjemmel til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger om medlemmers fødsler. Da denne ordningen fantes, var det i hovedsak kun Dnk som opplevde at den fungerte.

Siden 2020 har departementet gjennomført en administrativ utredning av spørsmålet. Til dette arbeidet, som nå altså har munnet ut i en konklusjon, har de innhentet innspill fra blant andre Datatilsynet og Norges institusjon for menneskerettigheter.

[ Den norske kirke vil innhente samtykke fra over 100.000 udøpte ]

– Fornuftig konklusjon

Departementet viser blant annet til Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8 når de begrunner hvorfor de ikke kan utforme hjemmelen som Den norske kirke har etterspurt. Lovartikkelen, som omhandler retten til privatliv, «tilsier at det ikke kan være fritt frem å gi alle tros- og livssynssamfunn tilgang til opplysninger om medlemmer som får barn», mener departementet. Videre framholder de at staten er «forpliktet til å ivareta den enkeltes rett til privatliv og ikke gi regler som kan krenke denne retten».

I Human-Etisk Forbund (HEF) er de glade for at et endelig punktum omsider er satt i saken.

– Det høres ut som en fornuftig konklusjon, og den konklusjonen vi regnet med at departementet ville lande på etter at vi selv har tatt en grundig gjennomgang av regelverket på dette feltet. Nå må tros- og livssynssamfunn fortsette som før: Få informasjon om medlemmers barn fra de medlemmene de har, og ikke fra offentlige myndigheter, sier Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i HEF.

[ Foresatte til 1.800 barn vil fortsatt ha informasjon fra kirken ]

Har tilgang i andre land

I Danmark, Finland og Sverige har de nasjonale folkekirkene tilgang til folkeregisteropplysninger om medlemmenes barn, ifølge brevet fra Barne- og familiedepartementet. Folkekirkene i disse tre landene har en tilgang som andre tros- og livssynssamfunn ikke har, men tros- og livssynssamfunn utenom Svenska kyrkan har trolig tilgang til langt på vei de samme opplysningene på et annet rettsgrunnlag.

Sverige grunnlovsfestet på 1700-tallet allmennhetens innsyn i offentlige registre og har en annen tradisjon på dette området enn Norden for øvrig. I Danmark og Finland har de nasjonale folkekirkene oppgaver i folkeregistreringen og har tilgang i den sammenheng. Den norske kirke har ikke slike oppgaver, skriver departementet.

[ Trygve W. Jordheim: Ingen er ­registrert i ­kirken bak ­foreldrenes rygg ]