Religion

Ønsker strengere lov mot konverteringsterapi: – Kan være forbønns-situasjoner som bør reguleres

HØRINGSMØTE: Flere kristne aktører mener dagens lovforslag mot konverteringsterapi bør bli strengere. – Kan være situasjoner hvor det som skjer i forbønn og sjelesorg også bør reguleres, mener Åpen folkekirke.

– Det er grunn til å tro at mye destruktiv praksis faller utenfor den foreslåtte definisjonen av konverteringsterapi, for eksempel handlinger som skjer i sjelesorg og forbønn, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke.

Tirsdag deltok han og representanter fra en rekke organisasjoner da Kulturdepartementet inviterte til høringsmøte om deres lovforslag mot konverteringsterapi rettet mot LHBTQ-personer.

Lovforslaget, som ble offentliggjort av departementet i sommer, inneholder blant annet et forbud mot all form for konverteringsterapi rettet mot barn under 16 år. Det blir også foreslått at konverteringsterapi skal defineres som «behandlingslignende handlinger som har til formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Nå er saken ute på høring med svarfrist 15. oktober, men i forkant av de skriftlige svarene ønsket kulturminister Abid Raja (V) også en muntlig runde.

---

Lovforslaget

  • I juli i år sendte Kulturdepartementet forslag til regulering av konverteringsterapi på høring.
  • Departementet foreslår at konverteringsterapi i loven skal defineres som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
  • Videre foreslår de at det skal være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor barn under 16 år.
  • Det skal være straffbart å utføre konverteringsterapi overfor voksne «dersom handlingen er begått uten samtykke eller under omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig», foreslår departementet.
  • Høringsfristen er 15. oktober.

---

– Snever definisjon

Sandaker-Nielsen mener at «behandlingsliknende handlinger» er en for snever definisjon av konverteringsterapi, og foreslo under høringsmøtet at det bør vurderes hvorvidt flere handlinger kan rammes av den.

– Vi mener det kan være situasjoner hvor det som skjer i forbønn og sjelesorg også bør reguleres, fordi det har som forutsetning at mennesker skal endre den de er, uttalte han.

Slike handlinger kan nemlig forekomme også uten et behandlingsliknende preg, utdyper Sandaker-Nielsen til Vårt Land.

– Hva om en person oppsøker denne type forbønn selv? Skal vedkommende avvises?

– Vi skal jobbe mer med hvor disse grensedragningen skal eller kan foregå. Det oppfordrer jeg også andre til å gjøre, sier han.

Under høringsmøtet tok Sandaker-Nielsen til orde for at det bør problematiseres hvorvidt folk frivillig oppsøker slike handlinger.

– Så lenge LHBTIQ mange steder fortsatt blir fortalt at følelsene deres er syndige, er det ikke annet å forvente at mange ønsker å endre seg for å bli akseptert av menigheten og Gud, sier han.

Han påpekte at det er asymmetri i forholdet mellom en religiøs leder og en som skammer seg og tenker destruktivt om egen eksistens og verdi.

– Det bør arbeidet med loven i større grad ta innover seg, sa han.

Treffer ikke norske forhold

Også Det teologiske fakultet (TF) på Universitetet i Oslo har engasjert seg i lovforslaget. Under møtet uttalte professor emeritus Halvor Moxnes at fakultetet er skuffet over departementets definisjon av ordet konverteringsterapi. Det treffer ikke norske forhold, mener de.

– «Behandlingsliknende handlinger» kan kanskje passe som definisjon på konverteringsterapi i USA og Storbritannia. Der finnes det enkelte psykologer og helsepersonell som tilbyr slike behandlingsmetoder, samt egne kristne sentre med mål om å forandre andres seksualitet. Men det har vi ikke i Norge. I stedet har vi mennesker som opplever å ha blitt satt under stort press, både i form av religiøs forkynnelse og sjelesorg, men også gjennom sosialt press i menigheter og i familiesituasjoner.

Med departementets definisjon av konverteringsterapi «unntas forkynnelse, samtalegrupper eller sjelesorg, som sammen eller hver for seg har som mål å endre mennesker. Fakultetet vil derfor foreslå å endre definisjonen på konverteringsterapi til ‘ulike former for utilbørlig påvirkning eller press’», uttalte Moxnes under høringsmøtet.

Maner til forsiktighet

– Når gir forkynnelse «utilbørlig press»?

– Det er ikke lett å sette en grense på forhånd, og er noe som må vurderes i hver enkelts situasjon. Det må være de som opplever det slik som må fortelle hvordan denne forkynnelsen virker. Det er klart at det finnes ulike grader av utilbørlig press i denne sammenheng, men jeg mener at også forkynnelse går inn i den helheten man må vurdere, sier Moxnes.

– Bør det være forbudt å si at homofili er synd, fordi det kan føre til et utilbørlig press?

– Det spørs hvordan det virker inn i en totalitet. Selv synes jeg prester og andre forkynnere bør være forsiktige med å forkynne at homofili er mot Guds vilje. Forhåpentligvis vil denne loven få folk til å tenke seg om hvordan det de sier virker.

Moxnes understreker at kirken må kunne forkynne samlivsspørsmål.

– Vi ser at spørsmålet om hvordan vi lever våre liv, også med hensyn til seksualitet, forblir sentrale tema innenfor teologi, men vår oppfatning er at det vil være galt å single ut LHBT-personer som en spesiell gruppe når vi tar opp spørsmål som «hva er kjærlighet» og «hva er samliv».

Støtter forslaget

Norges Kristne Råd (NKR), som representerer 26 medlemskirker, støtter forslaget om lovregulering av konverteringsterapi. Det uttalte paraplyorganisasjonens spesialrådgiver Dag Nygård under høringsmøtet.

Nygård påpekte at høringsnotatet redegjør for differensiering mellom samtale, sjelesorg og forbønn på den ene siden, og mer eller mindre strukturerte behandlingsopplegg med mål om å endre en persons seksuelle orientering, på den andre siden.

– En slik differensiering er viktig og nødvendig, selv om det kan være vanskelig å trekke grenser mellom dem i strafferettslig forstand, sa han.

Det kristne nettverket Til Helhet har vært anklaget for å drive konverteringsterapi, men avviser det selv.

– Slik begrepet «konverteringsterapi» er definert, rammes ikke det arbeid vi gjør i Til Helhet, uttalte Ole Gramstad Jensen, leder i Til Helhet da det nye lovforslaget ble offentliggjort i sommer.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion