Ut fra Subaruen han har lånt, løfter Ishaq Pathan en kontorstol, en printer og en pappkasse full av ledninger. Etter måneder på hjemmekontor, har Ishaq ryddet seg ut av leiligheta. Sin egen bil har han solgt. Om få uker flytter han til Storbritannia, hvor han skal gifte seg med kjæresten han har møtt på nettet.
Det er tid for å gjøre regnskap.
– Jeg har alltid slitt med å føle at jeg hører hjemme i dette landet, basert på hvordan USA har behandlet muslimer her og andre steder. Jeg har alltid visst at jeg er 100 prosent amerikansk, så det handler ikke om det, men om hvordan at dette fantastiske landet må leve opp til løftene sine – for alle deler av befolkningen.
[ Erling Rimehaug: Terrorkrig ga terror ]
Det er 20 år siden terrororganisasjonen al-Qaida gjennomførte fire koordinerte terrorangrep i USA. Nitten terrorister fra al-Qaida kapret fire fly. To av dem ble krasjet inn i de to skyskraperne som utgjorde World Trade Center på nedre Manhattan, det tredje krasjet inn i Pentagon, det amerikanske militæres hovedkvarter i Virginia. Passasjerene i det fjerde flyet fikk vite om de andre angrepene, og forhindret kaprerne i å krasje flyet i Washington D.C, muligens inn i Det hvite hus. Flight 93 krasjlandet i stedet på et jorde i delstaten Pennsylvania, 20 minutter før flyet ville nådd hovedstaden.
I New York døde 2753, i Pentagon døde 184, og på jordet i Pennsylvania døde 40. Til sammen døde 2977 mennesker i terrorangrepet som mer enn noen annen begivenhet skulle prege verden de neste tiårene.
Slik ble troen noe galt
30 minutters kjøretur fra New York hadde sju år gamle Ishaq akkurat begynt i andre klasse. Tjue år senere husker han hvordan uroen spredte seg på skolen, at foreldrene for én gangs skyld plukket ham opp på busstoppet, og at de dro hjem og fulgte nyhetssendingene på TV.
Men han kan ikke huske at noen i tiden etter angrepet kom med kommentarer om troen hans eller hvordan han så ut. Det kom senere.
– I familien vår er vi amerikanere, og vi sørget over at landet vårt har blitt utsatt for et angrep, forteller Ishaq.
Han ble født i New York, til en muslimsk familie med røtter i India og Tanzania.
– Allerede som barn var jeg opptatt av min muslimske identitet. Men da jeg ble 11 år og vi flyttet til Connecticut, ble det tydelig for meg at noen så på identiteten min som noe negativt.
I familien vår er vi amerikanere, og vi sørget over at landet vårt har blitt utsatt for et angrep
— Ishaq Pathan, Islamic Network Group
På skolebussen sa en medelev at han trodde Ishaq skulle bombe skolen, en annen fleipet med at Ishaq hadde vært tynnere uten en bombevest under jakka. Noen år senere husker han at familien ble tatt til side i grensekontrollen på vei tilbake fra Mecca, og siden skulle passtemplene fra den turen føre til at dette gjentok seg igjen og igjen.
---
Islamic Networks Group
- Amerikansk, veldedig organisasjon, stiftet i 1993, med hovedkontor i San Jose, CA.
- Har som mål å motvirke islamofobi gjennom kurs og dialog-initiativ, rettet blant annet mot skoler, helsevesen, og politi.
- Koordinerer også bredere sammensatte ressursgrupper, med representanter for andre religioner og etnisiteter.
- Hadde i fjor 67 ansatte i forskjellige stillingsbrøker. Er finansiert av veldedige fond og private givere.
- Kilde: Ing.org
---
– Etter hvert ble jeg preget av sinne, og det toppet seg våren 2015. Etter en reise til Marokko gikk de gjennom alle eiendelene mine på flyplassen i New York. Jeg måtte sitte i en stol og se på, mens en grensevakt satt og leste gjennom dagboken min som lå på datamaskinen. Og fordi jeg ble sett som en trussel, ville enhver protest mot denne invasjonen av mitt privatliv bare øke mistanken mot meg. Jeg var fullstendig maktesløs, det var ikke noe jeg kunne gjøre eller si.
Fordi jeg ble sett som en trussel, ville enhver protest mot denne invasjonen av mitt privatliv bare øke mistanken mot meg. Jeg var fullstendig maktesløs
— Ishaq Pathan, Islamic Network Group
Gjorde livet vanskeligere – men skapte også nysgjerrighet
Det var denne opplevelsen i grensekontrollen som gjorde at Ishaq Pathan bestemte seg for at han ville jobbe for å fremme rettighetene til det islamske miljøet i USA, og for å fremme kunnskap om islam. Det var et valg som førte ham til en jobb i organisasjonen Islamic Network Group, som jobber med å undervise skoler, politi, helsepersonell og andre i religiøs og kulturell forståelse.
Men nå, etter fem år i jobben, er det altså snart slutt. Og inn på et lite kontor, som knapt har plass til pulten og den lille sofaen som står der fra før, ryddes det plass til enda en kontorstol og resten av Ishaqs hjemmekontor.
– Hvordan har 11. september formet livet ditt?
– Den dagen har formet livene til oss alle. Den samlet folk. Men den resulterte også i to kriger vi fortsatt må forholde oss til konsekvensene av. Den dagen skapte et klima for bekjempelse av terror, som bidrar til at muslimer i USA kjenner på at folk kanskje ikke liker oss, og sliter med angst og frykt som følge av det. Anti-muslimske strømninger har vi hatt i hundrevis av år, men 11. september presset dem fram, sier Ishaq.
Men det er ikke alt: 11. september gjorde også at flere har fått også en sunn bevissthet om det etniske og religiøse mangfoldet i USA, mener Ishaq.
– Som et resultat av 11. september ser vi nå mange flere initiativ for å motvirke marginalisering av minoriteter – om det er muslimer, jøder, afroamerikanere eller andre. Så det er noen positive effekter også.
Den dagen skapte et klima for bekjempelse av terror, som bidrar til at muslimer i USA kjenner på at folk kanskje ikke liker oss, og sliter med angst og frykt som følge av det
— Ishaq Pathan, Islamic Network Group
Lang historie for amerikansk islam
I USA er det noen oppfatninger av muslimer som er spesielt utbredt, mener Zachary Markwith, som inntil nå har vært sjefen til Ishaq, og som fra nå av får enda mindre plass på kontoret han fikk leie da det ikke lenger fungerte å ha hjemmekontor med en treåring og en femåring i huset.
De mest utbredte misoppfatningene er at muslimer er terrorister, og at islam fremmer kvinneundertrykkelse, mener han.
– Men etter 2001 er de fleste terroraksjonene i USA utført av høyreekstreme. Og mens USA ennå ikke har hatt en kvinne som president, har tolv nasjoner med muslimsk majoritet har hatt et kvinnelig statsoverhode. Så det er en større mangfold enn mange er klar over.
Så er det én oppfatning til: Tanken om at vi står i en «clash of civilisations», som ble popularisert av Samuel Huntington og Bernard Lewis.
– Det handler om Vesten er normen alt annet måles mot, mens islam er fremmed og «det andre». Men islam var i Amerika før nasjonen ble opprettet. Mellom 10 og 30 prosent av slavene som ble hentet hit var muslimer, hovedsakelig fra Vest-Afrika. Så vi hører til her.
---
Islam i USA
- Ingen vet sikkert når islam kom til Amerika, men mange historikere tror Moor-muslimer som hadde blitt forvist fra Spania kom til Karibien, via Afrika, så tidlig som på 1300-tallet.
- Den første store bølgen kom med slavehandelen, der minst 10 prosent antas å ha vært muslimer. De som beholdt troen måtte i hovedsak praktisere den i hemmelighet, men en gruppe i delstaten Georgia beholdt sin muslimske identitet fram til begynnelsen av 1900-tallet.
- Siden har muslimsk immigrasjon kommet i bølger: Mellom 1878 og 1924 kom mange fra Midtøsten til Ohio, Michigan og Iowa. Etter at staten Israel i ble grunnlagt i 1948 kom mange palestinere. På 1960-tallet kom store grupper fra Sørøst-Asia.
- Det er nå et sted mellom 4 og 7 millioner muslimer i USA.
- Hatkriminalitet og negative holdninger mot muslimer i USA har økt drastisk etter terrorangrepene 11. september 2001. Det har blant annet har ført til at flere amerikanske muslimer har tatt en mer aktiv rolle i politikk og samfunnsliv.
- Kilde: PBS.org
---
Selv vokste Zachary Markwith opp i en kristen familie. Men han hadde en interesse for religion, som førte ham til islam som 19-åring – tre år før terrorangrepene.
– Opplevde du som konvertitt at du ble holdt ansvarlig for det som skjedde?
– Jeg kjente ikke noe slik da, og for meg var det tydelig at dette ikke hadde noe med min tro å gjøre. Jeg hadde jo studert islam med en gruppe vestafrikanske akademikere som fremmet ikke-vold, og et tankesett som lignet mer på Ghandi og Martin Luther King jr. Men så bodde jeg i California, hvor det lenge har vært en sterk anti-krigsbevegelse, som også beskyttet muslimer etter terrorangrepet.
[ Muhammad Rafiq ba til Gud da han overmannet terroristen ]
Etter terroren: En håndsrekning fra Bush
I dagene og ukene etter terrorangrepene ble kvinner i hijab og menn som tydelig framstod som muslimer trakassert og utsatt for vold forskjellige steder i USA.
Fortsatt får president Bush skryt for at han tok et oppgjør med dette, og trakk et tydelig skille mellom amerikanske muslimer og terroristene bak angrepene. 17. september holdt presidenten en tale i Islamic Center of Washington, der han kalte islam for fredens religion og sa at «terrorens ansikt ikke er islams sanne ansikt».
De neste ukene holdt han flere lignende taler, hvor han bedyret at krigen mot terror ikke var en krig mot muslimer eller arabere, og at al-Quida stod for det stikk motsatte av det som er islams kjerne.
Men så begynte det å smuldre opp. Presidenten iverksatte Patriot Act, som ga myndighetene vide fullmakter til å overvåke amerikanske borgere. Mange amerikanske muslimer ble nektet å fly. Muslimer og andre religiøse minoriteter ble arrestert og utsatt for røffe forhør, på grunnlag av svakt begrunnede mistanker.
---
Patriot Act
- Signert og iverksatt av president Bush to måneder etter terror-angrepene 11. september 2001.
- Loven gav vide fullmakter til å innhente informasjon blant annet gjennom telefonavlytting, til å dele informasjon på tvers av statlige aktører, og ga skjerpet straff for terror-relatert kriminalitet, samtidig som den utvidet listen over lovbrudd som kunne føre til terror-tiltale.
- Kontroversiell fordi den åpnet for forlenget fengsling uten dom for immigranter, og fordi den åpnet for åpnet for informasjonsinnhenting og ransakelse uten ransakelsesordre eller samtykke. Flere deler av loven har i ettertid blitt kjent grunnlovsstridige.
- Loven var tidsbegrenset, men forskjellig deler av den ble forlenget i flere omganger. I 2020 utløpte de siste delene av den.
- Kilde: Wikipedia
---
Samtidig skjøt hatkriminaliteten i været: Mens FBI før terrorangrepene registrerte mellom 20 og 30 årlige tilfeller av hatkriminalitet mot muslimer, ble det i 2001 registrert over 500. I årene som fulgte lå antallet på mellom 100 og 150, altså omtrent fem ganger mer enn før 2001.
Zachary Markwith vet at han som hvit konvertitt slipper billig unna. Men også han har opplevd at medstudenter ropte «Osama bin Laden» etter ham, og kona hans fra Irak ble rammet av Trumps innreiseforbud da de var forlovet.
– Hvordan har forholdene for amerikanske muslimer endret seg med skiftende politiske klima og forskjellige presidenter de siste tjue årene?
– Bush prøvde å sende et positivt budskap om amerikanske muslimer, men han startet også gjengjeldelsesaksjoner som førte til at mange av familiene våre har måttet leve i krig. Med Obama fikk mange et nytt håp: Politikken her hjemme ble stort sett bedre, men utenlands fortsatte gamle konflikter samtidig som nye begynte. Under Trump var det en merkbar økning i islamofob retorikk, og i mengden hatkriminalitet og hatgrupper, sier Markwith.
Det var best under Obama, mener han. Nå ser han positive tegn fra Biden, som at muslimske Rashad Hussain har blitt utnevnt til den øverste ansvarlige for religionsfrihet i det amerikanske utenriksdepartementet, og at Zahid Quraishi har blitt utnevnt til dommer i New Jerseys føderale domstol.
Ishaq Pathan minner om at den diskrimineringen amerikanske muslimer har levd med, er seig materie som kan overleve politiske skifter.
– De opplevelsene jeg har fortalt om, var ting som skjedde under Obama.
Under Trump var det en merkbar økning i islamofob retorikk, og i mengden hatkriminalitet og hatgrupper
— Zachary Markwith, Islamic Network Group
Tross hatet: Det finnes gode sikkerhetsmekanismer
Mye amerikansk historie handler om at etniske og religiøse grupper deiser sammen – og kaver med å finne ut av hvordan de skal drive en nasjon sammen. Så hvordan er det å være muslim i USA? Markwith mener han og resten av landets muslimer kan prise seg lykkelige for to ting: At USA nå har solide demokratiske sikkerhetsmekanismer, og at det er et land som kan lære av sine feil.
– Heldigvis er det gode sikkerhetsmekanismer i grunnloven, i rettssystemet, i kongressen. Og vi har tatt lærdom fra historien. For eksempel fra 2. verdenskrig, da vi satte japanere i leire etter at japanske fly bombet Pearl Harbor. Etter 11. september var det ofte japanske amerikanere som tok muslimene i forsvar, og sa at vi som nasjon ikke kan gjenta denne feilen. Så vi har gode allierte, sier Markwith.
Likevel understreker han at det i perioder har det kjentes farlig å være muslim i USA, som etter terrorangrepene i 2001 og under valgkampene i 2016 og 2020.
– Samlet sett kan USA være et ganske bra sted å leve som muslim, men det kommer veldig an på hvor du bor og hva slags etnisk og kulturell bakgrunn du har.
