– Ingen prekener vil munne ut i en anbefaling om å stemme på et parti, forsikrer Gyrid Gunnes, prest i Tøyenkirken, Kirkens Bymisjons kirke i Oslo.
På fire gudstjenester i september skal de synliggjøre at det er stortingsvalg. Fire talere med et budskap som målbærer erfaringer som ligner det Jesu første tilhørere hadde: de som av ulike grunner opplevde økonomisk, sosialt og politisk utenforskap, heter det i en pressemelding fra kirken.
– Papirløse er for eksempel en særlig sårbar gruppe. Jeg snakket med en nylig som aldri sover på ett sted mer enn en og to netter. Dette er en nesten uvirkelig virkelighet for nordmenn flest, og den er helt usynlig i valgkampen, mener Gunnes.
– Hadde dere diskusjoner internt om dere bedre kunne ivaretatt den politiske balansen blant talerne?
– Vi hadde absolutt diskusjoner i staben om hvem vi skulle invitere inn. Men det er naturlig at man bruker bymisjonens kirke til å synliggjøre utsatte grupper i samfunnet.
---
Disse skal preke i Tøyenkirken
• Onsdag 1. september: Papirløse. Preken: Mennesker i Limbo
• Onsdag 7. september: Narkotikapolitikk. Preken: Foreningen for human narkotikapolitikk.
• Onsdag 15. september: Boligpolitikk. Preken: Reduser Husleia.
• Onsdag 22. september: Klimapolitikk: Preken: Artisten Moddi.
---
Kan si det de vil
Gunnes forteller at de samarbeider med talerne om bibelteksten og innholdet i prekenen.
– Vi samarbeider med dem, men de er fri til å si det de vil. Vi jobber ut fra en skapelses-teologisk tanke om at mennesket er skapt i guds bilde og at alle mennesker er myndige til å gjøre opp sine egne meninger. Vi sensurerer ikke det de sier.
– Så da kan de ende opp med å anbefale enkeltpartier?
– Jeg har laget en veileder som legger grunnlaget for samarbeidet med dem. Som i enhver preken handler disse også om å ta utgangspunkt i en virkelighet og la den virkeligheten møte en bibeltekst. De skal skape håp, mening og tro med utgangspunkt i bibelteksten, svarer Gunnes.
[ Kirken gjør seg til ropert for ytterliggående krefter ]
Møter motbør
Daniel Skjevik-Aasberg er tidligere nestleder i Unge Høyre, medlem av Den norske kirke (DNK), og har flere ganger tidligere kritisert politisering av kirkerommet.
Tøyenkirken er hans nærmeste kirke rent geografisk, men han går vanligvis til gudstjeneste i andre kirker i DNK. Prestene i Tøyenkirken er ansatt i Kirkens Bymisjon, men er ordinert i DNK og er under Oslo biskopens tilsyn. Gudstjenesteaktivitet rapporteres til Gamlebyen og Grønland menighet.
– Jeg er veldig skeptisk til at kirken inviterer inn organisasjoner med radikale meninger inn i gudstjenesten for å holde prekener. Å holde prekener er det prester som gjør. De har en teologisk utdanning, en misjon, har et ansvar som ansatte og er underlagt biskopens tilsyn, sier Skjevik-Aasberg.
Han sier han er klar over at kirken er opptatt av å bygge broer til andre trossamfunn og organisasjoner. Fra hans ståsted oppleves det likevel som at kirken ofte gjør det motsatte av brobygging.
Provosert over Extinction Rebellion-innsamling
Skjevik-Aasberg skrev nylig et leserinnlegg der han kritiserer Oslo domkirke for å gi uimotsagt taletid, til klimagruppen Extinction Rebellion.
– De fikk under gudstjenesten oppfordre til å undergrave demokratiet og begå ulovligheter. Det er tydeligvis ingen grenser lenger. Samtidig samlet kirken inn penger for å betale bøtene deres. Det er tydeligvis ingen grenser lenger, mener han.
Nå spør han seg selv om det er plass til han og hans meningsfeller i Den norske kirke.
– Hvis de mener at det disse talerne står for er det eneste riktige og saliggjørende, er det vanskeligere for folk som mener det samme som meg å føle oss velkomne. Å invitere dem opp på prekestolen er en tvilsom bruk av kirkens definisjonsmakt, mener han.
[ Ungdomspolitikere provoseres av Den norske kirkes Moria-budskap ]
Skeptisk kirkerådsmedlem
Skjevik-Aasberg får støtte fra Therese Egebakken, kirkerådsmedlem fra Stavanger.
– Kirken skal være forsiktig med å politisere kirkerommet. Fra prekestolen skal man forkynne Guds og Bibelens ord, ikke politikk, sier hun.
Hun mener det er viktig å engasjere velgere fram mot et stortingsvalg, men er likevel skeptisk til innholdet.
– De burde brukt et annet type forsamlingslokale. Det finnes mange steder hvor det er passende å tale om politikk. Jeg håper de klarer å ha balanserte talere som respekterer prekestolen og kirkerommet.