Religion

Slik vil Den norske kirke påvirke en ny regjeringserklæring

Kirke-lobbing: For første gang står Den norske kirke (DNK) utenfor staten når det er stortingsvalg. Derfor er det ekstra viktig å påvirke den nye regjeringserklæringen.

To uker før valget kommer Den norske kirke (DNK) med en kravliste til en ny regjeringserklæring.

I vår måtte DNK påvirke utkastene til partiprogram fram mot landsmøtene i partiene. Denne gangen vil de heller være i forkant.

For første gang står Den norske kirke utenfor staten uten at det er stortingsvalg. «Lobbing», politisk påvirkning, er nå en enda viktigere del av kirkens arbeid. Det er første gang DNK kommer med innspill til en regjeringserklæring.

– Hvilke konsekvenser får det hvis dere ikke får gjennomslag i regjeringserklæringen?

– Da usynliggjøres en viktig sektor i samfunnet, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

---

Dette er DNKs innspill

  • Listen med innspill fra DNK er lang. Dette er noen av punktene de forventer at ny regjering følger opp:
  • Anerkjenner tros- og livssynssamfunnenes bidrag til den enkelte og samfunnet
  • Inviterer til samskaping om sosiale utfordringer, klima, omsorg og beredskap
  • Støtter barne- og ungdomsarbeidet og kulturarbeidet i tros- og livssynssamfunn
  • Vil sikre kulturhistorisk viktige kirkebygg og gjennomfører delingen av Opplysningsvesenets fond

Se hele brevet her

---

Må «lobbe» mer

Målet med innspillet er å invitere politikerne til «samskaping med kirka». De vil gjøre DNK relevant for en rekke områder av norsk politikk.

Raaum trekker fram sosiale utfordringer, inkludering og integrering som viktige felt.

– Vi tilbyr trygge rom for mennesker i alle livsfaser. Vi er også en bidragsyter innen blant annet oppvekstpolitikk, klima, krise og beredskap, eldreomsorg og kulturfeltet, sier kirkerådslederen.

Marit Brandt Lågøyr

Kirken vil bidra i samfunnet

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har vært sentrale i utarbeidelsen av innspillet. Marit Brandt Lågøyr, direktør for sektorpolitikk og styring i KA, forteller at de lærte av partiprogram-påvirkningen i vår.

– Det krevde mye arbeid å påvirke partiprogrammene. Utkastene var ikke fullt så bra sett fra kirkens perspektiv, men de endelige resultatene ble bedre, forteller Lågøyr.

Derfor er de nå opptatt av å være i forkant av regjeringsforhandlingene.

Hun mener politikerne i større grad kan bruke det de 8.000 ansatte og 100.000 frivillige i DNK har å by på.

– Vi ser at samarbeidet fungerer veldig bra der det er tett samarbeid mellom kirke og kommune, i for eksempel Bærum og Kristiansand. Vi vil utfordre politikerne til å bli inspirert av dem som har tett samarbeid med kirka, sier Lågøyr.

Ropstad inviterer kirken inn

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er positiv til at Den norske kirke tar en mer aktiv rolle i politikken, men mener de kan bli møtt med dårlig respons etter et eventuelt regjeringsskifte.

– Mine erfaringer fra behandlingen av trossamfunnsloven er at med venstresiden kommer både detaljstyring og liten forståelse av hva det innebærer å være et livssynsåpent samfunn, sier han til Vårt Land.

Olav Fykse Tveit.

Han mener kirken vil være tjent med å møte et parti som allerede anerkjenner tros- og livssynssamfunnenes bidrag til den enkelte og samfunnet, og fremhever sitt eget parti som noen som er villig til å stå på kirka og trossamfunnenes side når det skal forhandles ny regjeringsplattform.

– Jeg inviterer kirka inn og har satt stor pris på det viktige samarbeidet så langt. Dette samarbeidet ønsker jeg å bevare. Slik jeg kjenner kirka tror jeg vi vil kunne løfte viktige samfunnsaktuelle problemstillinger i lag også i tiden som kommer.

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion