Religion

Etterlyser mer nyåndelighet i kirken

NYRELIGIØSITET: Prest Silje Trym Mathiassen etterlyser en større nysgjerrighet fra Den norske kirke på de nyreligiøse strømningene som er blitt stadig mer populære blant yngre. – Det sanselige har lenge vært underkommunisert i Den norske kirke, mener hun.

– Jeg skulle ønske det var større nysgjerrighet for nyåndelige interesser i Den norske kirke. Hva betyr det for mennesker? Hvordan kan kirken møte disse behovene? Jeg tenker vi kan møte det med en større undring, sier Silje Trym Mathiassen, dialogprest ved Kirkelig dialogsenter i Stavanger.

Før hun ble prest jobbet Mathiassen med alternativ terapi, som akupunktur, urter og fotsoneterapi.

Vårt Land skrev nylig om en nyåndelig bevegelse som brer om seg i Skandinavia, med krystaller og steiner, manifesteringer og energiarbeid. Interessen har vært særlig synlig på sosiale medier blant de yngre generasjonene.

Det åndelige og søkende mennesket

Mathiassen forstår godt at steiner og krystaller kan bli møtt med skepsis fra kristelige miljøer når de kommer trekkende med «helende eller magiske virkninger». Selv er hun ikke så opptatt av om krystallene har slike krefter, men avviser ikke at mennesker erfarer dette. Hun tenker at interessen for det nyreligiøse kan tale for noe grunnleggende og universelt ved det å være menneske:

– Det er nok et menneskelig behov å søke spiritualitet i det materielle, slik at det blir mer håndfast. Alt vi ser, hører, lukter, mennesker vi møter, naturen vi ferdes i – påvirker oss. Det er likevel ikke snakk om magi. De nyreligiøse miljøene er opptatt av det terapeutiske aspektet ved spiritualitet og mener at krystallene er med å skape helbredelse og balanse, sier hun.

?

Det er spesielt de kroppslige og sanselige behovene dialogpresten mener Den norske kirke kan ta lærdom av.

– Kropp og spiritualitet er nært forbundet, og sanselighet har lenge vært underkommunisert i Den norske kirke. Det nyreligiøse er et uttrykk for et ønske om mer berøring og sanselighet, sier Mathiassen.

Å bruke sansene mer aktivt

I gudstjenester har hun selv trukket frem vann, blomster og steiner under forbønnen. Hun er ikke redd for å bruke sansene aktivt, og heller ikke for å kombinere ulike tradisjoner og praksiser så lenge de ikke er i konflikt med kristen tro.

– Den hinduistiske yogaen har vi fylt med vestlige verdier. All religiøsitet blir farget av den kultur og den tid vi lever i – uten at det nødvendigvis er ensbetydende med synkretisme, understreker hun.

Mathiassen er selv skeptisk til å tillegge steinene noe magisk verdi, og tror det er opp til hver enkelt hva steinene symboliserer eller er et uttrykk for.

– Hele universet er fylt av en herlighet som utgår fra Gud. Jeg har steiner fordi jeg liker noen av fargene, for eksempel. Det handler ikke om at jeg tror steinene er magiske.

Noe vi ser mer til

Tore Laugerud er prest i den kristne organisasjonen Areopagos og sikker på at vi vil se mer til de multireligiøse aktørene i kristelige miljøer.

– Vi er alle barn av det samme samfunnet med de samme impulsene. Man tar teori og praksis fra ulike kilder og setter det sammen slik at det gir mening for den enkelte.

Laugerud ser på det som en naturlig del av globaliseringens gang, sammen med en sterk individualisering og med et grenseløst internett.

– Det er ikke de store institusjonene eller tradisjonene som bestemmer lenger. Man blir heller sin egen spirituelle coach ved å skape sin egen mening. Med individet i sentrum, er det slik mange danner mening i dag.

Hvordan har det gått seg til?

– Globaliseringen har gjort at alle grenser mellom folk faller. Verden blir stadig mindre, og den akselerer med nettet og de nye digitale mediene. Det skaper en stor identitetsbelastning hvor man stiller seg spørsmålet: Hvem er jeg i hele dette myldret? Slik får den enkelte et behov for å skru sammen noe som gir mening, tror Laugerud.

?

Så vel en kraft hos Gud

Det ligger kunnskap og undring i nyreligiøse strømninger, hevder Areopagos-presten.

– Å finne frem til en mer helhetlig kristen tro ved å gjenoppdage vår samhørighet med verden, er noe jeg har lært mye om i møte med nyåndeligheten.

– Ser du noen likheter eller forskjeller i hvordan man snakker om det gode og det onde, og ulike energier man kan få fra eksempelvis steiner og krystaller?

– Jeg tenker at det man vektlegger som energier ikke trenger å stå i motsetning til hverandre. Gud er en uendelig kraft som har skapt alt og som opprettholder det videre.

Dette mener Laugerud imidlertid også kan innlede til kritikk, og er noe som skiller verdenssynene.

– For det som er særpreget i kristen tro er at Gud ikke bare er en energi, men en som også søker et personlig felleskap med hvert enkelt menneske.

En personlig relasjon til Gud

Øyvind Gaarder Andersen er leder for Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, i tillegg til å være førstelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi. Han er mer skeptisk til de nyreligiøse strømningene.

– Ifølge Bibelen er det viktig å søke Gud på riktig måte. Veien går gjennom Jesus Kristus, og ikke gjennom ulike teknikker som kan føre en på villspor. Det finnes ikke bare gode, men også onde åndsmakter. Om en ikke går igjennom Jesus Kristus kan en komme i kontakt med åndskrefter som ikke er fra Gud, sier Andersen og legger til:

– New Age-bevegelsen, som er en paraplybetegnelse for et mangfold av retninger, er dypest sett panteistisk. Det vil si at det dreier seg om en form for guddommelig energi i stedet for en personlig relasjon til Gud.

Andersen ser likevel på interessen og nysgjerrigheten for det nyreligiøse som også noe positivt.

– Det er et uttrykk for en åndelig lengsel. Vi er skapt for en åndelig virkelighet hvor det er naturlig at man søker det åndelige. Det er et godt tilknytningspunkt for kristen forkynnelse.

Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion