Religion

– En enorm frykt blant de religiøse minoritetene i Afghanistan

AFGHANISTAN: Sikhene er trolig trygge under det nye Taliban-styret i Afghanistan. Andre religiøse minoriteter frykter for framtiden, ifølge forskningssjef Arne Strand ved Christian Michelsen-instituttet.

Taliban-krigere vokter en kontrollpost ved det afghanske utenriksdepartementet i Kabul. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

– Det er en enorm frykt blant de religiøse minoritetene i Afghanistan for hvordan verdenen deres blir framover, sier Arne Strand.

Han er forskningssjef ved Christian Michelsen-instituttet i Bergen og jobbet på 90-tallet i Afghanistan for Kirkens Nødhjelp, den gang landet sist var under Talibans styre.

En særlig utsatt gruppe på 90-tallet var hazarene, en folkegruppe som for det meste består av shiamuslimer. De utgjør en minoritet i Afghanistan, hvor det er blitt estimert at mer enn 99 prosent av befolkningen er muslimer. Av dem utgjør de fleste sunnimuslimer, mens mellom ti og femten prosent anslås å være shiaer, ifølge Landinfo.

– Historisk sett har shiamuslimene blitt forfulgt, ikke bare av Taliban, men også andre som har sittet i regjering. Hazarene er trolig de som frykter mest et Taliban-styre igjen, både fordi de er shiamuslimer og fordi de tidligere har ført kamp mot Taliban og derfor er blitt drept, sier Strand.

Signalene fra Taliban er at de ikke skal utsette noen for hevn

—  Arne Strand, forskningssjef ved Christian Michelsen-instituttet

Ingen hevn

Men det er ikke gitt at at shiamuslimene går en helsvart framtid i møte med Taliban ved makten, mener Strand.

– Signalene fra Taliban er at de ikke skal utsette noen for hevn. De lover amnesti til alle som har vært i regjering. Det er også løfter om at jenter skal få utdanning og at kvinner skal få jobb.

Han forteller videre at det er kommet historier om at Taliban har begynt å gå i dialog med shiamuslimer i deler av Afghanistan.

---

Afghanistan

• USA og Nato begynte sin tilbaketrekking fra Afghanistan i mai, samtidig innledet Taliban en stor offensiv og hevdet i juli å ha kontroll over 85 prosent av landet.

• 15. august inntok Taliban hovedstaden Kabul og presidentpalasset. President Ashraf Ghani forlot landet samme dag. Taliban erklærte mandag at krigen var over.

• Tusener samlet seg på Kabuls flyplass søndag og mandag i et kaotisk forsøk på å forlate landet. Soldater har skutt i lufta, og flere mennesker skal ha mistet livet.

---

– De skal aktivt ha oppsøkt dem og sagt at de ønsker sameksistens. Jeg har også rapporter fra flere år tilbake hvor det går fram at Taliban aktivt tok kontakt med dem.

Men ifølge Strand er bildet svært delt. De færreste shiamuslimer ønsker et nytt Taliban-styre og er villige til å mobilisere mot dem.

– Vi skal ikke underspille angsten som er der. Det tar en stund å få verifisert og få troen på at Taliban faktisk står for noe annet nå enn da de kontrollerte områder på 90-tallet.

Bevegelsen kontrollerte store deler av Afghanistan fra 1996 til 2001.

Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.

Desentralisert krigsherre

Møtt med spørsmålet om Taliban faktisk har endret seg, eller om det bare er et spill for galleriet, peker generalsekretær i Stefanus-alliansen på at Taliban ikke kan forstås som en enhetlig bevegelse.

– Taliban er ikke én ting. Det er en desentralisert krigsherre som regjerer over deler av landet. Man kan stille seg spørsmålet: Er Taliban forandret? Og noen vestlige land vil gjerne si det, for å legitimere veien de har valgt. Men svaret er at det varierer fra sted til sted.

Derfor mener Brown at man gjerne kan finne modererte deler av Taliban, men man kan like gjerne finne det motsatte. Spørsmålet blir da om de moderate har evnen til å kunne samle landet og styre det i en annen retning?

Der tror han svaret er nei.

Taliban er ikke én ting. Det er en desentralisert krigsherre

—  Ed Brown, generalsekretær i Stefanus-alliansen

– Sett på som kjettere

En regjering bygget på frykt er et dårlig utgangspunkt for alle, sier Brown. Men særlig for de etniske og religiøse minoritetene.

Blant disse har det ifølge rapporter de seneste månedene gått hardest utover hazarene og sikhene, fastslår Brown. Taliban har utpekt flere mål i deres områder. Blant annet et sykehus i et hazar-område hvor mennesker ble massakrert.

– Hazarene er muslimer, men de blir sett på som kjettere, sier han.

Samtidig frykter også Brown for sikhene.

– Sikhene er nesten borte fra landet nå. Enten er de blitt drept, eller så har de flyktet, sier Brown, og presiserer at det er vanskelig å innhente denne informasjonen i krigsherjede områder.

Taliban-krigere holder vakt foran flyplassen i Kabul mandag. Det oppsto kaotiske scener da flyplassen ble fylt menneskemengder som frykter Taliban og prøver å komme seg ut av landet. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

Respekt for sikhene?

I tillegg til sikher er buddhister, hinduer, baha’ier og kristne en del av de religiøse minoritetene i landet.

Hva angår sikhenes situasjon deler ikke Strand den samme bekymringen som Brown viser. Ifølge Strand har nå Taliban gjort positive og troverdige fremstøt mot sikhene.

– Jeg så i går kveld at Taliban la ut et bilde av at de hadde hatt et møte med de gjenværende sikhene i Kabul. Noe av det første de gjorde var å møte sikhene å si at de er trygge.

– Er det grunn til å tro dem?

– At de bevisst tok kontakt med sikhene hadde de ikke trengt å gjøre hvis de kun tenkte krig, sier han, som også ser andre tegn til bedring:

– Det var et møte mellom helsemyndighetene og Taliban i Kabul i går, hvor Taliban sa at dette må driftes videre. Noen av de fremste lederne i bevegelsen har dessuten stilt opp til intervju i en TV-kanal som tidligere har gått imot dem. Der ble de intervjuet av en kvinne. Det hadde de ikke gjort hvis de ikke aksepterte det.

Etnisk blandet bevegelse

Ifølge forskningssjefen var sikhene trygge under Taliban også da de sist var ved makten.

– Sikhene foreslo selv at de skulle ha merker på seg slik at Taliban forsto at de var sikher. Det ble framstilt som at Taliban drev med «etnisk branding», men det var altså sikhene selv som tok initiativet til det. Det vi opplevde på Kabul på 90-tallet var at det var respekt for sikhene.

Historisk sett har pashtunere styrt Afghanistan. I utgangspunktet besto også Taliban stort sett at pashtunere, men de har i større grad enn før tatt opp i seg etniske minoriteter, som tajiker og hazarer.

– Som bevegelse er de blitt mer etnisk blandet, forteller Strand.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion