Pave Frans har reversert en av Pave Benedikts viktigste ordre: Benedikts ordre fra 2007 som ga en generell tillatelse for katolikker å feire den tradisjonelle latinske messen, også kalt tridentinermessen. Denne messeformen, som var romersk liturgi før 1970, måtte vike etter reformene til Det andre Vatikankonsil, kirkemøtet på 1960-tallet som moderniserte kirken. En av de nye reformene var innføringen av den nye messen med bruk av nasjonalspråk i stedet for latin.
I 2007 tok imidlertid Benedikt den gamle messeformen tilbake i varmen i frykt for splittelse i kirken. Nå har pave Frans reversert avgjørelsen. Hvorfor: Han mener at Benedikts avgjørelse har ført til splittelse i kirken.
Bekymrede biskoper
Pave Frans’ reversering er en respons på fjorårets spørreundersøkelse blant verdens katolske biskoper om bruken av tridentinermessen etter 2007. Der sier flere biskoper at grupper som har dyrket den tradisjonelle liturgien, har brukt Benedikts avgjørelse til å ikke bare avvise Det andre Vatikankonsilets liturgiske reform, men også til å avvise selve konsilet.
Da Benedikt kom med Det pavelige skrivet Summorum Pontificum i 2007, ble det sett som en håndsrekning til St. Pius X-broderskapet, som brøt med Roma fordi de ikke var enige med reformene til Det annet Vatikankonsil.
Nå har pave Frans sendt et brev tilbake til biskopene der han skriver at Benedikts beslutning har blitt «utnyttet til å forstørre skillene, forsterke forskjellene, og oppmuntre uenigheter som skader kirken, blokkerer hennes vei, og utsetter henne for farene ved å dele seg».
Pavens brev ble sendt 16. juli sammen med Det pavelige skrivet «Traditionis Custodes» (Tradisjonens voktere), som da er dokumentet som reverserer Benedikts avgjørelse fra 2007.
[ Skilt ved nattverd - forent i bønn ]
Kritisk til bestemmelsene
Paven har bestemt at biskopene må gi tillatelse til å feire den gamle messeformen. Pavens nye lov sier også at biskopene må se om grupper som vil feire messen, anerkjenner og aksepterer Det annet Vatikankonsil. Disse gruppene kan ikke bruke vanlige kirker, men alternative steder, dog uten å danne nye sokn. Biskopene har heller ikke lenger lov til å godkjenne at nye grupper som er tilhengere av den gamle messeformen, blir grunnlagt.
Denne reverseringen av Benedikts lov har blitt møtt med kritikk av flere konservative tradisjonalister, særlig den anglo-amerikanske verden.
«Dette er et ekstremt skuffende dokument som totalt omgjør lovbestemmelsene» til Benedikts dokument fra 2007, sier Joseph Shaw i the Latin Mass Society of England and Wales.
Shaw mener at til tross for at messeformen fortsatt er tillatt, så blir biskopene ilagt et press til å fase ut den ut.
---
Den tradisjonelle latinske messen
- Tridentinermessens eldste deler stammer fra Den hellige pave Gregor den stores tid (ca. år 600), og har sitt navn etter konsilet i Trient midt på 1500-tallet.
- Bruk av messen ble meget sterkt begrenset etter reformene fra 2. Vatikankonsil (1962-65).
- I 2007 ga pave Benedikt en generell tillatelse til å feire messen i den gamle formen med det pavelige skrivet Summorum Pontificum.
- Messeboken som pave Johannes XXIII godkjente i 1962, er den siste av mange revisjoner av pave Pius Vs messehåndbok fra 1570, som omtales som den tridentiske.
- Messens fortrinn, ifølge tilhengerne, er dens universelle ensartethet og det forhold at alle bevegelser og gester er foreskrevet slik at det ikke er rom for personlige variasjoner.
Kilde: Katolsk.no
---
– Benedikt overvurderte behovet
– De fleste biskoper jeg kjenner, var ikke glade for at Benedikts avgjørelse. Argumentet hans var at messen skal underbygge enheten blant de troende, men her kunne splittelse oppstå, sier Bernt Eidsvig, biskop i Den katolske kirke i Oslo, til Vårt Land.
Da Benedikt tillot bruk av den tridentinske messen som en ekstraordinær form av den liturgiske feiringen, gjorde han dette uten å forhøre seg med biskopene.
– Pave Benedikt hadde etter sigende det inntrykk at en femtedel av de troende hadde et ønske om messen i den gamle ritus. Hadde det stemt, ville hans avgjørelse ha vært rimelig. Men han overvurderte nok behovet, sier Eidsvig.
Må spørre biskop om tillatelse
Om Pave Frans’ reguleringer, sier Eidsvig følgende:
– Noen steder har folk følt seg fremmedgjort når høymessen er blitt feiret etter den gamle ritus og de ikke kjenner seg igjen i språk og liturgi. Dette har den lokale sogneprest kunnet avgjøre siden 2007, og det er det paven nå vil forhindre. Jeg kjenner for øvrig ikke til at dette er skjedd i Norge. Messe på latin i den nye ritus er selvsagt fortsatt tillatt her som eller i verden.
Eidsvig kan røpe at han kun har blitt spurt en gang om å gi tillatelse til å feire den gamle messeformen.
– Hva synes du selv om å feire den gamle messen?
– Jeg ser ikke noe stort behov for den tridentinske messe i Norge, men har ingenting imot en viss imøtekommenhet overfor dem som mener å ha et dypt behov for det.
[ Den katolske presten Haavar forlater klosteret – har funnet kjærligheten med Dina (34) ]
Moi uenig med paven
Den katolske presten som har spurt Eidsvig om å feire den tradisjonelle latinske messen og som har fått tillatelse, er Oddvar Moi. Han er en av få prester i Norge som har feiret den gamle messeformen i Norge.
– Jeg tror ikke at Benedikts beslutning har ført til mer splittelse, sier Moi, som i dag er biskoppelig vikar, altså at han har blitt delegert ansvar fra biskopen for det katekistiske arbeide i Oslo katolske bispedømme.
Han mener Paven i et forsøk på å unngå splittelse i kirka, kan ende opp med at det motsatte skjer.
– Hvis de som styrer slår kraftig ned på det noen liker, kan motstanden bli skarpere. Jeg synes ikke dette var nødvendig eller klokt.
