Etterlyser læresamtale om dåp mellom baptister og lutheranere

– Dette handler ikke om å oppheve sin egen tradisjonen eller identitet, men om hvordan du forholder deg til andres, forteller Kenneth Ellefsen.

I over fem år har han studert mulighetene for at Det norske baptistsamfunn og Den norske kirke kan komme sammen for nye læresamtaler om dåp. Ifølge Ellefsen ligger forholdene til rette for at de kan uttrykke en gjensidig anerkjennelse av hverandres teologi og praksis.

I baptistisk teologi er troendes dåp – såkalt «voksendåp» – sterkt vektlagt. Tradisjonelt innebærer dette at dåp av spedbarn ikke anerkjennes, slik det oftest praktiseres i den lutherske tradisjonen.

Ifølge Ellefsen innebærer ikke en gjensidig anerkjennelse at lutheranere må ned i dåpsbassenget – ei heller at baptister må bære spedbarna sine til døpefonten. Ifølge ham gir det mening å snakke om én dåp i to former.

– Min avhandling viser at man er langt mer enige om dåpen enn hva man er uenige om. Man er uenige om tidspunktet for dåp, men på spørsmål om dåpens mening og betydning – der er man ganske enige, sier han.

[ Mener prester ikke bør brukes til å gi dødsbud ]

Gjensidig teologisk bevisbyrde

Lutheranere har sjeldent betenkeligheter med å anerkjenne troendes dåp. Vanskeligere er det oftere for baptister å støtte opp om spedbarnsdåp.

– Må ikke baptister svelge større kameler enn lutheranere for å oppnå en slik gjensidig anerkjennelse?

– Det er det vanskelige punktet. Jeg tenker nok ikke sånn. Kun fordi spedbarnsdåp skjer før baptistisk dåp i tid, kan ikke Den norske kirke skyve problemet over på baptistene. Dette må løses i fellesskap, svarer Ellefsen.

Han poengterer at Den norske kirke ikke er fri for teologiske utfordringer. Blant annet sier han at det er en legitim kritikk å sette spørsmålstegn ved forholdet mellom spedbarnsdåp, tro og etterfølgelse.

– Hva som er en rett og god dåpsforvalting er også en utfordring på luthersk side, sier Ellefsen.

[ Unge konservative opplever seg alene i DNK – starter nettverk ]

Tid for å ta opp tråden

Fra 1984 til 1989 var lutherske og baptistiske teologer i en formell læresamtale om dåp. Teologene konkluderte blant annet med at det var «en forbausende grad av enighet» mellom Den norske kirke og Det norske baptistsamfunn. Nå mener Ellefsen at forholdene ligger enda bedre til rette for teologisk enhet, selv om den formelle samtalen har ligget brakk i 32 år.

– At Den norske kirke ikke lenger er statskirke og favorisert av staten, gjør at dåpen ikke lenger trenger å være en viktig identitetsmarkør for baptister, mener han.

Kirkene blir neppe en sterkere kraft i samfunnet ved å bruke energien på å bekjempe hverandre

—  Kenneth Ellefsen

I tillegg opererer både baptister og lutheranere i en flerreligiøs og mangfoldig kontekst. En slik felles utfordring løses kanskje best ved felles engasjement og mer kontakt, ifølge Ellefsen.

– Kirkene blir neppe en sterkere kraft i samfunnet ved å bruke energien på å bekjempe hverandre, sier han.

[ Terje Hegertun: – På tide å anerkjenne hverandres dåpssyn ]

Ingen samtale i nær fremtid

Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet, sier til Vårt Land at saken er interessant, men ønsker ikke å kommentere før saken er drøfta internt og i samtale med baptistene.

Generalsekretæren i Det norske baptistsamfunn, Bjørn Bjørnø, sier at det «ikke er naturlig å gå i dialog med andre kirkesamfunn vedrørende dåpssyn» før de er i mål med et pågående strategiarbeid i november 2022.

– Det baptistiske dåpssynet med utgangspunkt i personlig tro og bekjennelse, med full neddykkelse, står sterkt i vårt kirkesamfunn, sier han.

– Yngre baptister mer åpne

Linda Aadne er baptist og forsker ved Høyskolen for ledelse og teologi. Hun forteller at avstanden til den lutherske dåpstradisjonen oppleves stor på grasrotnivå i Det norske baptistsamfunn.

– For de fleste baptister ville det vært utenkelig, sier hun om mulighetene for å enes med lutheranere om dåpsteologi.

Hun har ikke lest Ellefsens avhandling, men deler ønsket om å styrke enheten blant kristne. Aasne sier de fleste baptister vil anerkjenne lutheranere som «likeverdige kristustroende», men likevel ikke akseptere deres dåpspraksis.

Dog opplever hun at den yngre generasjonen virker mer åpen for å anerkjenne luthersk dåp, men hun er usikker på om denne åpenheten er et resultat av grundig teologisk refleksjon.

– Det jeg er redd for, er om en slik åpenhet er basert på uvitenhet hos yngre baptister, med tanke på både vår historiske utvikling og teologiske overbevisninger, sier hun og legger til:

– For mange mennesker i dag er ønsket om medlemskap og tilhørighet ofte basert på helt andre faktorer enn dåpsteologi.

Frihet i det perifere

Ellefsen mener en samtale om dåpsteologi ha en avvæpnende effekt. Ifølge ham er mange aspekter ved de ulike dåpstradisjonene ofte tungt vektlagt for å markere forskjeller.

– Det handler om å identifisere hva som er sentrum. Vi kan leve med uenighet i det perifere, sier han.

– Fra et utenforstående perspektiv kan det kanskje virke som at det er mer trykkende kamper i kirka enn dåpsteologi. Er det fortsatt lengsel etter én lære om én dåp?

– Ja, etter mitt syn er det det. Dels fordi man ikke har fulgt opp læresamtalen (fra 80-tallet, red.anm.) og dels fordi det ikke foreligger en bilateral anerkjennelse mellom Det norske baptistsamfunn og Den norske kirke. Jeg tror at tiden er moden for det.