Ordo Iuris gir innspill til barnevernssaker i EMD. Dommer tror ikke de tillegges stor vekt

– Det er ikke naturlig at innlegg av denne typen får en sentral plass i rettens vurdering, sier Arnfinn Bårdsen, dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

Han påpeker at han ikke kan uttale seg konkret om Ordo Iuris sine innlegg i norske barnevernssaker, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

Som Vårt Land kunne fortelle i helgen har den ultrakonservative organisasjonen Ordo Iuris utarbeidet en svært kritisk rapport om norsk barnevern. Den ble presentert av organisasjonen på Grand Hotel i Oslo i januar i fjor. Til stede var blant andre barnevernskritikere, den norske pastoren Jan-Aage Torp og representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Ordo Iuris mener barn har rett til å bli oppdratt av den biologiske familien sin så langt det lar seg gjøre, og at norsk barnevern handler i strid med dette.

[ Etterlyser mer balanse i Ordo Iuris’ barnevernsrapport ]

Rapporten har fått betydning for flere barnevernssaker i EMD. Det mener Jerzy Kwaśniewski, president i Ordo Iuris.

– Rapporten vår ble sendt til EMD og jeg tror den fikk betydning for flere av sakene. Men jeg vil heller ikke overvurdere vår betydning. Selvfølgelig har menneskerettsadvokaters argumentasjon vært viktig, sa Kwaśniewski til Vårt Land.

[ Religionshistoriker om Torp: Kopierer internasjonale strømninger ]

Et supplement

EMD har tatt inn 39 norske barnevernssaker de siste årene. Norge har blitt dømt i åtte av de ti sakene som er avgjort, men de fleste av dem venter fremdeles på å bli behandlet.

Når EMD behandler saker, kan de åpne for innlegg fra tredjeparter – såkalte tredjepartsintervensjoner. Dette kan være andre land, fagpersoner eller interesseorganisasjoner som har interesse av saken som behandles.

Ifølge Kwasniewski har Ordo Iuris levert skriftlige innspill som tredjepart i 20 saker som handler om det norske barnevernet. Her har de altså også presentert rapporten deres om norsk barnevern, hevder han.

Dommer Arnfinn Bårdsen vil på sin side nedtone betydningen av innlegg som dette.

– De kommer til som et supplement som noen ganger kan bringe inn elementer av en viss interesse, sier han.

Delvis tilsidesatt

Ordo Iuris mener viktigheten av den biologiske familien blir undervurdert i mange norske barnevernssaker. I tilfeller der barn flyttes fra foreldre, bør målet være å gjenforene dem med den biologiske familien sin, mener de. I rapporten hevder de at barnevernet gjentatte ganger har fratatt foreldre foreldreretten på urettmessig grunnlag, uten å gi dem tilstrekkelige mulighet til samvær med barna sine.

I Polen og mange andre europeiske land er relasjonen mellom familie og stat annerledes enn i Norge, forteller Jerzy Kwaśniewski.

– Den biologiske familien blir delvis tilsidesatt i den nordiske modellen, og barnets beste tolkes som å sørge for at barnet får best mulig oppvekstvilkår i samfunnet. Men å vokse opp i den biologiske familien blir ikke i seg selv sett på som det beste for barnet, i motsetning til i andre europeiske land.

– Dommene i Strasbourg viser oss at domstolen i større og større grad støtter den sør-europeiske modellen, hvor den biologiske familien har større rettigheter. Vi støtter dette skiftet, sier Kwasniewski.

[ Barnevernet blei refsa for menneskettsbrot. Dette gjer regjeringa for å rydde opp. ]

Strider mot tanken om blodsbånd

Når kristne lobbyister kommer med sine merknader til barnevernssaker som har nådd Den europeiske menneskerettighetsdomstol, tar det nettopp utgangspunkt i synet på familien som enhet. Det påpeker religionshistoriker Ingrid Vik. Hun har blant annet forsket på kristenlobbyisme.

– Flere av sakene handler om at Norge trekker mot å lette på muligheten for adopsjon i trygge fosterhjem, og da på bekostning av kontakt med biologiske foreldre. Det er et syn som strider mot tanken om blodsbånd og familienes autonomi. I Norge legger man med andre ord enda større vekt på barnas individuelle rettigheter, sier Vik.

– Kampen mot barnevernet er derfor også en kamp mot barnekonvensjonen som framholder barnets individuelle rettigheter, mener hun.

[ – Usmakelig å tjene penger på barnevernsbarn ]

«Skeivt framstilt»

De siste årene har Norge fått stor internasjonal oppmerksomhet rettet mot norsk barnevern. Enkelthistorier om hvordan barn nærmest er blitt frarøvet av barnevernet har opprørt mennesker og skapt demonstrasjoner verden over. Plutselig ble «barnevernet» et skjellsord langt over landegrensene.

At det er Norge som nå får mye kritikk er trolig blitt forsterket av de norske sakene som har vært og er i EMD.

Det tror Marit Skivenes, professor ved Institutt for Administrasjon og organisasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen. I tillegg er hun direktør ved Centre for Research on Discretion and Paternalism. Det er et internasjonalt forskningssenter som studerer barnevern, barns rettigheter, beslutningstaking og statlig maktbruk.

– Men hvis vi går 25 år tilbake var det Sverige som ble veldig kritisert, sier hun.

Skivenes mener deler av kritikken som fremmes mot norsk barnevern blir skeivt framstilt.

– Norge blir beskyldt for å ligge på topp i å overta omsorgen for barn, men vi ligger på nivå med Finland, Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland, altså mange land vi sammenlikner oss med. Det er land som har færre, slik som England og Irland, og så er det land som Tsjekkia og Latvia som har mye høyere rate av omsorgsovertakelse, men de perspektivene kommer ikke fram.

[ Barnevern: Ropstad vil ikkje beklaga krenking av menneskerettar ]