Bismak av himmel: Kirkelig fellesråd i Oslo satser på honning

Det er et par uker siden de fire kubene ble plassert på taket til fellesrådet.

– Med en vårgrønn Vår Frelsers gravlund som nærmeste nabo er det rikelig tilgang til nektar, forteller birøkter Erik Roede, som er ansvarlig for driften.

---

Himmelsk honning

• På taket til kirkelig fellesråd i Oslo, ved Vår Frelsers gravlund, er 160.000 bier i full gang med honningproduksjon.
• Prosjektet er et grønt signal, i pakt med grønn satsing for kirkebygg i Oslo. Fellesrådet vil bistå menigheter som vil følge opp ideen.

---

– De nærmere hundre kiloene vi venter å produsere i år vil nok ikke redde kirkeøkonomien i byen, men dette er et viktig signal som kommer på toppen av en veldig tydelig grønn satsing. Nylig er det installert jordvarme i Torshov kirke, og all ny energisatsing vil bli basert på grønne løsninger. Ullern, Røa og Ris kirker vil få jordvarme innen få år, forteller Robert Wright.

Hundre kilo honning

Kirkevergen ikler seg vernedrakt, med god hjelp av birøkter Erik Roede. Nå kan de bevege seg tett på biene og inspisere aktiviteten i kubene. Det er veldig sjelden at bier angriper, men sikkerhetstiltakene tilsier at man bruker verneutstyr ved nærkontakt.

– Det er ikke mye honning ennå, men det vil øke kraftig på utover i juni. Nå har de bygget vokscellene som nektaret skal lagres i. 60-100 kilo ferdig honning fra de fire kubene er et rimelig estimat på første sesongs produksjon, forteller Roede.

Han er daglig leder i Leangbukten båtforening, og driver Bier i arbeid som bigeskjeft. Han er mer enn villig til å fortelle om hva som foregår i bisamfunnet som nå er etablert på fellesrådets tak.

[ Biskop vil at kirken skal ha mål om å bli klimanøytral ]

Visdom og ingeniørkunst

– Bier er fantastisk skapninger, med en visdom, intelligens og evner til avansert ingeniørkunst som er utrolig fascinerende. De har et avansert samfunn med en klar fordeling av arbeidsoppgaver - og de har et slags demokrati: Hvis dronningen ikke gjør jobben sin, blir hun kastet, forteller Roede.

– Et system helt tilsvarende den styringsmodellen jeg må forholde meg til, repliserer kirkevergen.

Arbeiderbiene henter plantenektar som de gulper videre til en ny bie hjemme i kuben. Så går nektaren videre til flere bier, og tilsettes enzymer og andre virkestoffer, og ender opp som honning.

Bier er fantastisk skapninger, med en visdom, intelligens og evner til avansert ingeniørkunst som er utrolig fascinerende.

—  Birøkter Erik Roede

– Det er identifisert cirka 130 forskjellige virkestoffer i honningen de lager, glukose og fruktose er de mest kjente. Bier er uhyre viktige for balansen i naturen. Ekte honning er et fantastisk produkt, som det er helt umulig å fremstille syntetisk, forteller birøkteren.

Velger sin egen dronning

Han forteller om et velorganisert samfunn, der de selv velger seg dronning. Hun lever i 4-5 år, en arbeiderbie har kort levetid - bare 6-7 uker. Hver kube har én dronning, den er litt større enn de andre, men merkes for å være lett å finne: Dronningene i de kirkelige kubene er merket med en blå prikk, som viser at de er født i 2020.

– Hver enkelt bie har klart definerte arbeidsoppgaver, det finnes vaktbier som kontrollerer strømmen ut og inn i kuben, noen er pleiebier som hjelper med å mate yngelen, noen er pussebier som holder orden, og noen er trekkbier som er ute og sanker nektar – og i oktober legger de seg i en ball rundt dronningen for å holde henne varm gjennom vinteren, forteller Roede.

De kommuniserer seg i mellom, og har en slags innebygd GPS – som bruker solens posisjon og magnetfelter i jorden for å navigere seg rundt.

[ Norske prester preker ikke om klima ]

Vil bistå menigheter som satser søtt

Fellesrådets bygg- og eiendomssjef André Eidem Selli er opptatt av at kirken skal være i front i det grønne skiftet.

– Alt vi planlegger av nybygg og vedlikehold skal gjøres på en måte som lager et minst mulig CO2-avtrykk fra kirkelige eiendommer. Vi har flere pilotprosjekter i gang allerede, forteller Selli.

Han minner om bienes pollinering som helt avgjørende for planeten vår.

– Nå har vi gjort en liten investering som vil gi positive bieffekter – der vi sparer både penger og miljø. Nå oppfordrer vi alle menighetene i Oslo til å vurdere lignende prosjekter med honningproduksjon, og vi vil bistå. Og så kan jo de ansatte lure på hva som blir årets julegave fra fellesrådet, avslutter André Eidem Selli.