I sin nye selvbiografi forteller Olaug Bollestad om grov seksuell trakassering fra en misjonsleder. Nå vil KrF-politikeren ha et kristent metoo-oppgjør, sa hun til Vårt Land i forrige uke. I den forbindelse fortalte personalleder i Normisjon, Else Kari Bjerva, at de behandler 3–4 saker i året om brudd på retningslinjer for seksuell trakassering.
Vårt Land har snakket med flere norske misjonsorganisajsoner for å høre om dette også er tilfelle hos dem. De aller fleste forteller om grundige rutiner og null varsler de siste årene.
Null varsler
– Det norske misjonsselskap (NMS) har ikke hatt varslingssaker på seksuell trakassering de siste to årene, forteller Per Ivar Johansen. Han er assisterende generalsekretær i NMS.
Årene før det derimot hadde de tre-fire varslingssaker de jobbet med parallelt.
– Noen saker er langtrukne og involverer flere parter som gjør at det er mange som må kontaktes. Da kan det gå ett år eller to før konklusjon.
[ Ber om metoo-initiativ fra Norges kristne råd ]
– Er dere tilfreds med en behandlingstid på opptil to år?
– Nei, men noen saker kan involvere flere utsatte og flere arbeidsgivere. Da kan det være at man må samarbeide med mange om én enkelt sak. Det kan ta sin tid, forklarer Johansen.
I tillegg til muntlige og skriftlige varsler har NMS det siste året etablert et nytt elektronisk varslingssystem der ansatte og frivillige kan melde fra om varslingssaker. Johansen opplyser at nyetableringen ikke har medført flere varsler.
NMS jobber også med holdningsendringer.
– Vi har en nulltoleranse for seksuell trakassering, og hvis man bare har så mye som en mistanke eller følelse av at noe er galt så skal det meldes inn, forteller han.
Opprettet egen håndbok
Mellom 2017 og 2021 har Ungdom i Oppdrag hatt to varslingssaker knyttet til seksuell trakassering. Det opplyser nestleder Ann-Helen Sperrud til Vårt Land.
I 2018 ga organisasjonen ut en håndbok som blant annet tar for seg hvordan varsler blir håndtert og hva som er et varsel.
– Er det tydelig for alle hvor de kan henvende seg hvis de er blitt utsatt for seksuell trakassering?
– Ja. Det står også i håndboken. Alle studentene som er innom oss skal kjenne til varslingsrutinene, forteller Sperrud.
– Det er et godt verktøy som forteller hva seksuelle krenkelser er, hva som er et seksuelt overgrep, og at det ikke behøver å være en voldtekt før det grunnlag for et varsel, forklarer hun videre.
Håndboken inneholder også en del som tar for seg humor.
– Humor med seksuell karakter skal ikke finne sted, sier hun og utdyper.
– Noen ganger kan ting sies i en humoristisk tone, men det kan fortsatt oppleves ubehagelig for den som mottar kommentaren. Vi ønsker ikke at humor skal være noe man kan gjemme seg bak, forklarer Sperrud.
Skjer i kristne organisasjoner også
De siste årene har Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) håndtert omtrent fem saker årlig knyttet til seksuelle krenkelser, kan Espen Ottosen opplyse i en kronikk i Aftenposten tidligere denne uka. Han er informasjonsleder i NLM. Han skriver at alvorlighetsgraden varierer, og at alle sakene ikke faller inn under norsk straffelov.
Siden Andreas Andersen startet i Misjonsalliansen i 2006 har det vært fire varsler knyttet til seksuell trakassering. Han er nå generalsekretær i organisasjonen.
– Vi har ikke mye arbeid i Norge. Varslene jeg kjenner til har skjedd i tilknytning til det internasjonale arbeidet, forteller Andersen.
Misjonsalliansen benytter seg av de samme retningslinjene som Normisjon for varslinger om seksuell trakassering. Det innebærer blant annet at de går gjennom retningslinjene jevnlig i organisasjonen og med nye ansatte.
– Vi har også et ufravikelig krav til alle våre partnere om at de har rutiner for varsling, og følger de opp, sier han.
Andersen forsikrer at det er tydelig for de ansatte hvor man kan henvende seg hvis man er utsatt for seksuell trakassering. Men det er alltid et forbedringspotensial, mener han.
– Vi må ikke tro at fordi vi er en kristen organisasjon så betyr det at alle oppfører seg pent. Det er åpenbart at seksuell trakassering skjer i kristne organisasjoner også, sier han.
Han takker Olaug Bollestad for å ha bidratt til fornyet fokus på seksuell trakassering.
– Det gjør at alle organisasjoner har et fornyet fokus på det, og hele tiden jobber for at rutinene er kjent og etterleves, sier Andersen.
Har tatt brodden av dette tidligere
Den største bølgen av oppgjør med seksuell trakassering i kristne miljø kom før metoo-bevegelsen, mener Anne Louise Skoland. Hun er daglig leder ved Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
– Vårt inntrykk er at det er mindre henvendelser om seksuell trakassering nå, fordi man har tatt brodden av dette tidligere, forteller Skoland.
Dels mener hun nedgangen skyldes opprettelsen av Kirkelig ressurssenter for 25 år siden, og dels fordi det har vært debatter om tematikken før metoo kom i 2017.
– Jeg tror ikke metoo rammet Kirke-Norge like hardt, fordi oppgjøret var tatt tidligere, sier hun og legger til at det er viktig at personer som Olaug Bollestad står frem med sine historier.
– Det gir mot til at andre våger stå fram også.