Religion

Olaug Bollestad ønsker kristent metoo-oppgjør

KRF: I en ny bok forteller KrF-topp Olaug Bollestad om da hun ble grovt seksuelt trakassert av en misjonsleder. Nå ber hun menigheter være sin kristne plikt bevisst.

Olaug Bollestad

«Tanken på at ungane mine kunne bli eksponerte for hallelujastemning – ei slik sterk, ukritisk og einstemmig begeistring – skremde meg. Eg hadde sett baksida av det. Misjonsleiaren som hadde befølt meg inne på kontoret sitt, var ein slik hallelujamann».

Slik innleder Olaug Bollestad kapitlet «#metoo i misjonen» i sin nye bok «Snakk sant om livet». I kapitlet forteller hun om hvordan hun som 19-åring ble grovt seksuelt trakassert av en misjonsleder på kontoret til en lokal misjonsforening. Det skulle ta tiår før hun nøstet opp i sin egen, men også andres opplevelser.

– Jeg har vært opptatt av å fortelle disse historiene med en hensikt: At folk forstår at slike overgrep kan påvirke et helt liv, sier Bollestad til Vårt Land.

En lydtett dør

Bollestad skildrer hvordan misjonslederen hadde en lydtett dør til kontoret og et rødt lys som han satte på, vanligvis for å signalisere at han ikke ville bli forstyrret.

«Då eg stod mellom hylla og kontorpulten hans, med ryggen til, sperra han meg inne og tok rundt meg bakfrå. Han stakk handa inn mellom beina mine, tok meg på puppane, sa ingenting, berre pusta og stønna tungt. Han greip rundt meg og klemde meg, medan eg stod som lamma», skriver hun.

«Eg hadde på meg ei brun buksedrakt med glidelås, slike som var så populære tidleg på 1980-talet, og hugsar korleis han halte og drog i overdelen min. Gudskjelov fann han ikkje ut av glidelåsen».

– Dette skjedde med meg i slutten av 20-årene, men jeg måtte bli flere og femti år før jeg klarte å gå i brune klær, sier Bollestad.

– Vi har et ord for det nå

«Med meg hadde han gått langt over streken. Det var det ein på godt norsk kan kalla ein klassisk ‘ung jente og gammal gris med makt’-situasjon. Me har eit ord for det i dag, #metoo», skriver KrF-politikeren.

Bollestad har skapt seg et politiker-rykte som en som ikke sminker på sannheter, og hennes metoo-kapittel står slik sett i stil til ryktet. Her forteller hun åpenhjertig om sin egen og andres kamper for å håndtere trakassering og overgrep. Blant annet skriver hun at hun kjenner til et liknende tilfelle, hvor en annen kvinne ble utsatt for grenseoverskridende adferd fra den samme mannen. Ifølge Bollestad ble dette tilfellet kun behandlet som en utroskapssak.

«Eg måtte ansvarleggjera ikkje berre overgriparen, men også dei som lét han tura fram. Tenk kva pris nokre kvinner måtte betala, medan han, unnskyld uttrykket, ikkje betalte ein drit!», skriver hun.

Har tatt grep

Indremisjonsselskapet ble i 2001 en del av Normisjon. Personalleder i organisasjonen, Else Kari Bjerva, skriver i en e-post til Vårt Land at de har kjent til begge tilfellene Bollestad omtaler en god stund.

– Saken ble først kjent i organisasjonen på midten av 80-tallet, men ble da håndtert som en utroskapssak. Det var helt feil, og skulle aldri skjedd. Så kom den opp igjen da Bollestad og flere tok kontakt på slutten av 90-tallet, opplyser hun.

Hun forteller at de har tatt grep og aktivt jobber for å avdekke og håndtere grenseoverskridende adferd i organisasjonen.

– Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Vi har retningslinjer som ble utviklet i forlengelsen av denne saken. De første kom på slutten av 90-tallet, og vi har jevnlig revidert dem siden. De er viktige og skaper trygghet, både fordi vi kan orientere de som melder saker om hva slags prosess vi har, og også fordi det gir oss som skal håndtere sakene klare rutiner å handle ut fra, skriver hun.

Bjerva forteller at de i organisasjonen behandler rundt 3-4 saker om brudd på retningslinjene i året.

– Jeg føler meg trygg på at dagens rutiner fungerer. Men ingen saker er like, og vi lærer fortsatt, så retningslinjene revideres jevnlig.

Olaug Bollestad

Vendepunktene

I flere tiår levde Bollestad med opplevelsen uten å dele den. Selv ikke med sine nærmeste. Et vendepunkt kom da hennes ektemann Jan Frode nesten ble slått ned da han skulle gi Bollestad en overraskelsesklem da hun lagde mat på kjøkkenet. Ektemannen forstod plutselig hvorfor Bollestad kunne gjøre noe sånt.

– Overgrep påvirker også ekteskap. Det må folk forstå, sier Bollestad.

Det var først på et veiledningskurs i sjelesorg i 1995 at det, i Bollestads ord, gikk hull på byllen. Der fikk hun hjelp av lederne, en prest og en sykepleier som hjalp henne i gang med å bearbeide sine opplevelser.

– Hvordan vil du beskrive en som driver for eksempel sjelesorg og som utnytter de vedkommende skal hjelpe?

– De er ikke bevisste sin rolle. Jeg hadde for eksempel en veldig stor tillit til min overgriper, nettopp fordi han var en god samtalepartner. I sjelesorg er det ekstremt viktig både å ha kompetanse og kunnskap. Kristen-Norge har blitt bedre på å utdanne sine folk med mer enn Bibelen, sier Bollestad.

---

«Snakk sant om livet»

  • Selvbiografisk bok fra Olaug Bollestad, fortalt til Kjersti Mjør.
  • Utgivelsesdato: 4. juni 2021
  • Utgis på Det Norske Samlaget

---

Når Gud blandes inn i overgrep

– Har man et særskilt ansvar i religiøse miljøer til å kjempe for å avdekke metoo-hendelser?

– I alle fall forventer jeg at sånne miljøer skal være trygge. Der tro er inne i bildet, skal man være ekstra bevisste. Der er det lett for at skyldfølelsen blir større. Du tenker på bud, du tenker på krav til etiske og moralske liv. Det blir på en måte en ekstra byrde.

Bollestad skriver i boken om at hun forlot trossamfunnet sitt etter det som skjedde. Men hun forlot ikke sin tro.

– Når Gud blandes inn i overgrep, så vekker det flere spørsmål for de berørte. Man får dårlig samvittighet fordi Gud sier du skal følge budene. Så lurer man på hvorfor Gud ikke passer på. Det er mange sider ved dette som gjør dette temaet ekstremt viktig for kirka, sier hun.

Bollestad er flere ganger klar på at til tross for hennes opplevelser, bryr hun seg fortsatt mye om den gamle misjonsforeningen.

– Jeg vil oppfordre Kristen-Norge til å ikke neglisjere eller bagatellisere det. Jeg tror det kan kvele folks tro og troen på menigheten. Nå blir jeg halvrørt her. Dette er så viktig for meg å formidle til kirka, og jeg sier det fordi jeg er glad i den, sier hun med tårer i øynene.

Olaug Bollestad

«Halleluja-stemning»

– Du sier du har vært kritisk til miljøer med «halleluja-stemning». Er du særlig bekymret for metoo-hendelser i for eksempel karismatiske menigheter?

Ikke mer enn i andre miljøer. Det handler om alle steder hvor man finner asymmetriske maktforhold. Min overgriper var for eksempel en som hadde mange tilhengere og vitner på hvor flink han var. Det gjorde det vanskelig å stå fram, sier Bollestad.

Hun får spørsmålet en gang til.

– Jeg husker at dattera mi ringte meg da hun var student og spurte om det går an å være like kristen selv om man ikke løfter henda. Jeg ropte ja! Hvis alt får et åndelig fortegn, så er det sånne miljøer jeg er litt bekymra for. Der man tror Gud er ekstra nære, sier hun.

– Ser du at det er enkelte kristne trossamfunn som har blitt flinkere enn andre til å tak i saker som dette?

– Nei, men jeg vil si til alle kirkesamfunn at vi ikke gjør vår kristne plikt hvis ikke vi lufter denne problemstillingen.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion