Tror Jehovas vitner vil få støtte i en eventuell menneskerettighetsdomstol

Hittil i Gry Helen Mollan Nygårds ankesak mot Jehovas vitner har partene presentert hver sin side av saken. I tillegg har en rekke vitner, deriblant en professor med god kjennskap til trossamfunnet, en eldste fra Nittedal menighet og et tidligere medlem av Jehovas vitner, forklart seg.

Sistnevnte forsøkte Jehovas vitners advokat å fjerne fra vitnelisten, da han mente at vitnet hadde interesse av å sverte trossamfunnet og ikke var relevant for saken. Kravet ble avvist.

Nygårds advokat har fremmet følgende krav:

• Oppreisning på 250.000 kroner.
• At Jehovas vitner dekker saksomkostninger.
• At retten kjenner eksklusjonen av Nygård ugyldig.

Det siste kan bli vanskelig å oppnå, mener professor.

---

Dette er saken

• I 2018 ble Gry Helen Nygård ekskludert fra Jehovas vitner.
• Domsutvalget til Jehovas vitner, som tar avgjørelser om eksklusjon, hevder hun har begått «Porneia», altså seksuell umoral.
• Selv hevder Nygård at hun ble utsatt for overgrep.
• I tillegg til at hun hevder det var overgrep, mener hun også at Jehovas vitner har gjort saksbehandlingsfeil.
• Fra 2. til 4. juni går ankesaken i Borgarting lagmannsrett. De skal vurdere om eksklusjonsvedtaket var gyldig.

Kilde: Vårt Lands arkiver

---

Kan ikke tvinges til å ta opp ekskluderte medlemmer

– Det er ikke en menneskerettighet å få være medlem i et trossamfunn som nekter deg å være medlem, sier Dag Øistein Endsjø. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

På rettssakens første dag ba Jehovas vitners advokat om at retten vurderer grunnlaget for eksklusjonen, ikke hvorvidt det ble begått en voldtekt eller ikke.

Nygård hevder at hun ble utsatt for et overgrep. Det begrepet hevder Jehovas vitner at hun ikke brukte i sine første samtaler med de eldste i menigheten. Jehovas vitner forholder seg til vitneforklaringen hun ga dem, og har konkludert med at hun har begått seksuell umoral. Det er på dette grunnlaget hun er ekskludert.

[ SV-politiker vil ha slutt på interne domstoler ]

Nygård har tidligere fortalt at hun nå er avkuttet fra kontakt med sine voksne barn, sin mor og venner som fortsatt er medlem av menigheten. De kan ikke ha kontakt med henne, fordi hun er ekskludert.

Endsjø sier at selv hvor tragisk denne historien er, så har ikke Nygård jussen på sin side.

– Hennes religionsfrihet er begrenset av trossamfunnets religionsfrihet. Deres rett til å holde folk ute og utelukke, er absolutt. Dette er i henhold til den gjeldende balansen mellom ulike menneskerettigheter, sier han.

Hvis Nygård mot formodning skulle vinne denne saken i norsk rett, kan Jehovas vitner klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, påpeker Endsjø.

– Jehovas vitner vil åpenbart få medhold i menneskerettighetsdomstolen. Man kan ikke tvinge et religiøst fellesskap å ta opp igjen medlemmer de har ekskludert, sier han.

En vurdering om Jehovas vitner har sett saken fra alle sider

På rettssakens første dag var dommerne interessert i å vite detaljer omkring Nygård og det angivelige overgrepet mot henne på hotellrommet i 2018. Jehovas vitner på sin side ble spurt om hvordan deres interne rettssystem praktiseres.

Nygårds advokat mener nemlig at det er begått saksbehandlingsfeil, og at Jehovas vitner ikke har handlet i tråd med eget regelverk. Dét kan bli et sentralt spørsmål i denne saken, tror Helge Årsheim. Han er gjesteforsker ved Det teologiske fakultetet (UiO).

– De kan vurdere rimeligheten i Jehovas vitners interne rettssystem og hvorvidt de har evnet å se saken fra alle kanter, sier han og trekker en parallell til metoo.

– I mange saker med varsler om seksuelle krenkelser i politiske partier, har det vært et kjernespørsmål om partiorganisasjonen har handlet i tråd med sitt eget regelverk for varsling og oppfølging.

Han synes det blir interessant å se hvor langt domstolen er villig til å gå i å vurdere Jehovas vitners vurderinger av hvorvidt bevisstheten om at en voldtekt har skjedd, kan oppstå i etterkant.

– Jeg tror det er der vekten vil ligge, sier Årsheim.

Han trekker paralleller til en sak fra 2004, da åtte tidligere medlemmer av et islamsk kultursenter i Haugesund gikk til sak mot kultursenteret for ugyldig ekskludering.

– Da avgjorde Gulating lagmannsrett at et eksklusjonsvedtak kunne prøves av domstolen fordi det hadde stor velferdsmessig betydning for de berørte, og fordi avgjørelsen ikke var religiøst forankret, forteller han.

Avgjørelsen var fundert på at de tidligere medlemmene hadde laget bråk i trossamfunnet.

– Domstolen grep på den måten ikke inn i kultursenterets rett til å utøve sin religion ved å prøve saken. I Nygårds sak går derimot avgjørelsen rett til kjernen av trossamfunnets egen forståelse av hvordan de utøver sin religion, forklarer han.

Årsheim tror at domstolen vil være tilbakeholden med å gripe inn i måten Jehovas vitner forvalter sitt interne regelverk på. Han tror saken vil gå til Høyesterett om Nygård skulle tape i lagmannsretten denne uken.