Religion

Eiendomssalg ga stort Normisjon-overskudd

ØKONOMI: Driften av Normisjon gikk tilsynelatende med et digert overskudd i 2020. Men sluttresultatet trenger en forklaring.

Normisjons overskudd, slik det står bokført i Brønnøysundregistrene, var på hele 148 millioner kroner i fjor. Det er en gledelig nyhet foran lørdagens generalforsamling, men uten kommentarer er tallet misvisende, og en utdypende forklaring må til. Den er økonomi- og administrasjonsleder Eivind Milton Saaghus høyst villig til å gi.

– Vi har de siste to årene solgt to eiendommer i Oslo, og dette har gitt oss store overskudd, sier han til Kristelig Pressekontor.

44.000 i pluss

Tar man bort beløpene Normisjon fikk for eiendomssalget, var overskuddet på den ordinære driften på fattige 44.000 kroner i fjor. Likevel er misjonens øverste økonomiansvarlige godt fornøyd, for resultatet i 2020 markerer et positivt skille etter noen svært vanskelige år.

Fra 2016 til -18 hadde Normisjon store underskudd og gikk samlet omkring 100 millioner i minus. Selv om underskuddet år for år ble stadig mindre, synliggjorde tallene et sterkt behov for en større snuoperasjon, og den har pågått for fullt i årene etterpå.

– Det var en utfordrende drift i flere år der man fikk inn mindre penger enn man hadde forpliktet seg til å betale ut, sier Milton Saaghus.

Han ble ansatt så sent som i september i fjor og kan knapt ta æren for framgangen. Men han får gleden av presentere et betydelig plussresultat det første året i stillingen og akkurat i tide til den forestående generalforsamlingen.

Alt i 2019 var mye gjort for å snu utviklingen. Overskuddet da var på hele 48,5 millioner kroner. Med det har de to siste åra gitt et samlet overskudd på nærmere 200 millioner.

Plussresultatet kan ellers forklares med omfattende omstillinger, helt siden 2017. Det er foretatt stillingskutt ved hovedkontoret i Oslo og nedskalering av utearbeidet. I koronatiden ble misjonærene tidlig kalt hjem, og flere av dem permittert.

Normisjons hovedplan er at innsamlede midler skal dekke utearbeidet mens eiendomsforvaltningen i Norge skal dekke administrasjonens utgifter.

– Resultatet i fjor bærer preg av eiendomssalget, og det er lenge til vi får sånne resultater igjen, sier Milton Saaghus.

Inn mot generalforsamlingen er dette gode tall å ha med seg. Det er første gang i Normisjons historie at deltakerne i organisasjonens øverste organ møtes på en heldigital måte, via Zoom. Men påmeldingstallene tyder på at deltakelsen kan bli god. 300 delegater har alt meldt seg på.

– God soliditet

Når det gjelder motbakkene Normisjon har møtt, understreker Milton Saaghus at Normisjons økonomiske fundament har vært trygt også i årene med røde tall.

– Vi har blant annet hatt mange eiendommer som har gitt oss god soliditet. Noen år med driftsunderskudd har derfor ikke representert noen fare for organisasjonens fremtid. Men det er ikke bra å drive på den måten over tid, for da må man etter hvert selge arvesølvet. Nå har vi solgt to svære eiendommer i Oslo som ikke lenger hadde et misjonsformål. De hadde et vedlikeholdsetterslep som var for stort til at det for oss ville være forsvarlig å investere videre i bygningene. Det kunne vi ikke forsvart ut fra utsiktene til inntjening, sier økonomisjefen.

Eiendommene det er snakk om, er Åsdalsveien 3 på Nordstrand og Pilestredet 100 A og B på Adamstuen. Bygningene på Nordstrand er Santalmisjonens gamle misjonærhjem som ble benyttet av utsendinger på hjemmeopphold. I de senere år er leilighetene her mer og mer blitt leid ut til andre enn misjonærer fordi de fleste utsendinger i dag har egne boliger i Norge. Behovet for et misjonærhjem er derfor blitt stadig mindre.

Leilighetene i Pilestredet 100 har historisk vært utleid til Indremisjonsselskapets ansatte og studenter ved Oslo Lærerhøgskole som var i Indremisjonens eie. Men også her er driften blitt mer og mer kommersiell. Derfor valgte Normisjon å selge bygningen.

Penger i fond

Det meste av pengene fra eiendomssalgene vil i løpet av året bli plassert i aksjefond og rentepapirer. Normisjon har allerede en slik plassering av over 100 millioner kroner, og om kort tid vil det komme et påfyll i samme størrelsesorden.

Milton Saaghus opplyser at det ene fondet, Normisjon Global, skal være et sikringsfond for ytremisjonsarbeidet. Det andre er et såkalt organisasjons- og aktivitetsfond som skal sikre hovedkontoret mot uventede kriser.

– Vi avsetter pengene i fond med langsiktige perspektiver, og planen er at fondene skal bidra til ulike nye aktiviteter i årene som kommer. Vi ønsker ikke bare å generere avkastning, men også å kunne bruke av avkastningen, sier Milton Saaghus som understreker at fondene skal ha en etisk profil.

– Det vil for eksempel si at vi ikke skal eie aksjer i selskaper som driver med produksjon av våpen, alkohol eller visse typer bioteknologi, sier han.

Takker giverne

I 2020 fikk Normisjon noe statlig koronastøtte, men ellers er det giverne som har båret organisasjonens økonomi gjennom de usikre pandemimånedene.

– Giverne har bidratt med mer enn to millioner kroner i egne innsamlinger i koronaåret. Pengene har gått direkte ut til misjonsfeltene og dermed fått ekstra betydning for mange. Giverne våre har ellers fortsatt med å bidra som før. Det eneste som har endret seg, er at de er blitt mer aktive i bruken av digitale betalingsløsninger, sier Milton Saaghus til KPK.

På Normisjons egen nettside retter økonomisjefen en varm takk til fotfolket:

– Jeg har lyst til å skryte skikkelig av giverne våre. Det har vært et ekstraordinært år for oss alle, og et år hvor forventningene til årsresultatet var mye lavere enn det vi ender opp med.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion