Denne artikkelen ble publisert første gang Kristi himmelfartsdag 2021.
Torsdag er Kristi himmelfartsdag, da Jesus ifølge Lukasevangeliet løftet hendene, velsignet disiplene «og ble tatt opp til himmelen».
Forfatter Janne S. Drangsholt er av dem som opplever at denne kristne høytiden – til tross evangeliets spektakulære skildring – har havnet i skyggen, særlig av påsken.
– Jesus på korset er så konkret. Han dør og blir tatt ned av korset. Mens når Jesus bare forsvinner opp til himmelen, er det nesten litt juks. Han har jo vært så menneskelig hele tiden.
Da teolog Merete Thomassen leste sokneprest Grete Hauges tekstgjennomgang av Kristi Himmelfart, fikk hun et nytt syn på dagen som markerer Jesu overgang fra jorden til Guds rike.
– Hun skrev at Jesus tar med seg livet vårt hjem til Gud. Det åpnet for et nytt perspektiv. Det menneskelivet som Jesus har erfart på jorden tar han med seg hjem til Gud, sier Thomassen.
Det er mye fleiping med dagen og navnet på dagen, som Thomassen sier. Men hun ler ikke lenger av de spøkene.
– Først og fremst handler det om Jesu fullendelse av hans liv på jorda.
– Hva kan kirken gjøre for at dagen blir mer relevant, og ikke bare en dag man forbinder med fleipete kallenavn og begynnelsen på en langhelg?
– Kirken kan forklare tydeligere hva dagen handler om. Det er like viktig det som skjer da som de andre høytidene, men jeg tror fleipingen handler mye om at de ikke vet hva de skal si om den kompliserte fortellingen, sier hun.
Kristi himmelfartsdag
- En kristen høytid som feires til minne om at Jesus ifølge fortellinger i Det nye testamentet ble tatt opp til himmelen.
- Himmelfarten skal ha skjedd den førtiende dagen etter oppstandelsen, det vil si torsdag i den sjette uken etter påske, ti dager før pinse.
- Som kirkefest er Kristi himmelfartsdag nevnt første gang på slutten av 300-tallet.
- Jesus himmelfart betegner at Jesus ikke lenger viser seg fysisk for disiplene, men er opphøyd til Guds side.
Kilde: Store norske leksikon
Synes forventningen er det sterkeste aspektet ved feiringen
– For meg har det aldri vært aktuelt at han har kjørt opp som en rakett gjennom verdensrommet, sier Bjørn Are Davidsen om Kristi himmelfartsdag.
Han er tilknyttet tankesmien Skaperkraft og er tilhenger av å se tro og vitenskap i sammenheng. Davidsen vokste opp som ateist. Da han selv ble troende leste han historien som den var fortalt av øyenvitner.
– Hvis Jesus hadde stått opp, måtte han også ha forlatt jorden. Jeg tenkte at de har sett noe de prøver å fange med ord. Han for opp og ble borte bak en sky. I teologien blir det beskrevet som at han har gått over i en annen dimensjon, til en eksistens bak universet som del av Gud.
Davidsen synes forventningen som er knyttet til Kristi himmelfart er det sterkeste aspektet ved feiringen.
– Forventningen om at hans skal komme tilbake og det er i denne vi skal tjene vår neste og skaperverket som Guds forvaltere.
- Kristi Himmelfart og Pinsen har ikke den samme kraften
Å havne i skyggen av påsken, er en skjebne Kristi himmelfartsdag deler med pinsen, mener forfatter Janne S. Drangsholt.
– Påsken er et narrativ som blir brukt i mange sammenhenger, sier hun og viser til Harry Potter som eksempel.
– Det er en type sirkulær fortelling som innebærer at et liv må ofres for at verden skal reddes, og ender med at en konge dør og en ny konge tar over. Men Kristi Himmelfart og Pinsen har ikke den samme kraften. Jesus forlater disiplene sine og reiser opp til himmelen. OK, hva skjer nå liksom, spør hun.
Selv har hun det hun beskriver som et litt sekulært forhold til markeringen av Himmelfarten.
- Det er deilig at det er på en torsdag. Mai er en travel måned, så det er fint med en fridag. Samtidig er det noe fortrøstningsfullt med Himmelfarten. Det er en fin avslutning på Guds jordiske eksistens, og begynnelsen på en ny type eksistens. Når påsken er så fæl og nådeløst er det fint at ting kunne roe seg litt, sier hun.
