Religion

Eksistensiell og sosial ensomhet blant studenter

PSYKISK HELSE: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser dystre tall. Ledende studentprest i Oslo Anne Anita Lillebø opplever at samtalene har tyngre innhold enn tidligere.

– Jeg opplever at mange er ensomme, både sosialt og eksistensielt. Noen savner venner, og noen føler seg helt alene i verden, sier Lillebø.

Hvert fjerde år kartlegges studentenes helse og trivsel av studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO. Årets undersøkelse viser en økning av ensomhet, psykiske helseplager og selvmordstanker.

Anne Anita Lillebø er ledende studentprest i Oslo. I deres samtaletilbud opplever hun at studenter forteller om ensomhet, og at ensomhet som begrep må forstås bredere. Hun stusser særlig over en tendens: Flere bor i kollektiv, men føler seg samtidig ensomme.

– Mitt inntrykk er at denne generasjonen er mer private enn hva min generasjon er. De snakker om ting som jeg vanligvis ville snakket med en venn om, sier Lillebø.

Da spør gjerne studentpresten: «Har du en venn som du kan snakke med dette om? Har du en du stoler på som du kan fortelle om hvordan du har det?».

Et år med ekstra behov

Kari-Jussie Lønning leder arbeidet med Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Det siste året har det vært flere signaler om at studentene opplevde smitteverntiltakene som krevende. Det gjorde at styringsgruppen for SHoT besluttet å gjennomføre en tilleggsundersøkelse nå, et år etter at strenge tiltak ble innført.

62 500 studenter har svart på undersøkelsen.

Lønning mener at resultatene fra tilleggsundersøkelsen må sees i lys av året med nedstenging og isolasjon.

I 2018 var det 32 prosent som svarte slik at de kategoriseres som alvorlig psykiske plager, i tilleggsundersøkelsen er det økt til 45 prosent. Det har vært en jevn økning fra 2010 hvor en av seks hadde alvorlige psykiske plager, til en av fem i 2014 og over én av fire i 2018. Likevel er økningen fra 2018 enda større enn tidligere.

– Det er nok grunn til å se denne ekstraøkningen i tilknytning til pandemien. Det er åtte av ti studenter som gir uttrykk for at de savner tradisjonell undervisning og 60 prosent som savner fysisk kontakt med sin fagskolelærer, sier Lønning.

Global ensomhet

Lønning forteller at ensomhet kan være et vanskelig begrep å definere. Årets undersøkelse har et mer anerkjent målingsverktøy enn tidligere for å måle en såkalt global ensomhet; Et begrep som favner en videre betydning av ordet ensomhet. Da stilles det tre spørsmål som bakgrunn for resultatet:

Har du savnet noen å være sammen med? Har du følt deg isolert ? Har du ført deg utenfor?

Studentprest Lillebø har forståelse for at smittetiltakene har vært krevende for studentene.

– Nå har det vært mye digitalt, slik at de har mistet de naturlige møteplassene, sier Lillebø.

Lillebø forteller at Studentprestene hverken er terapeuter eller stiller diagnoser, i motsetning til psykologtilbud. De skal ikke reparere, men heller lytte og være et samtaletilbud på Campus som fungerer som et viktig supplement til SiOs tjenester.

– Flere har vært hos psykolog før, men legger merke til at jeg ikke noterer eller fører journal. Noen sier at det er godt å slippe alle papirene, sier Lillebø.

Om personen sliter psykisk, henvises studenten til klinisk psykolog for mer rettmessig hjelp. Lillebø forteller at deres samtaletilbud treffer annerledes.

– Vi kan være et tilbud i livssmerter, under kjærlighetssorg eller i kampen om å komme seg ut av skapet, sier Lillebø.

Kirkens SOS: Høyere alvorlighetsgrad i samtalene

Generalsekretær i Kirkens SOS Lasse Heimdal kjenner igjen funnene fra årets SHoT- undersøkelse.

?

– Vi hadde også et stort antall samtaler før pandemien, men samtalene har det siste året fått en høyere grad av alvorlighet, sier Heimdal.

Kirkens SOS tilbyr hjelpetelefon, chat og melding. Der får de henvendelser fra folk i alle aldre - fra barn til pensjonister - hvor alle tjenestene er anonyme. Her tar de unge spesielt kontakt gjennom chattesystemet.

– Det er mange som snakker om selvmord. Én til to ganger daglig melder vi til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral at de må rykke ut, forteller Heimdal.

Heimdal vil likevel legge til at mange også har det bra.

– Det er også viktig å huske på at mange har det bra. Det må vi holde fast ved, for det er ikke slik at alle er i krise. Det finnes også unge og eldre som opplever at koronaen har gitt dem et bedre liv hvor hverdagen er mindre stressende, hvor man kan reflektere og roe seg ned, forteller Heimdal.

Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion