Ber kirken kalle Israel en apartheid-stat. – Hva skulle vi oppnå med det, svarer Den norske kirke

– Det som skjer nå må sees i sammenheng med en okkupasjon som har vart siden 1967. Og med tilspisningen som har skjedd de siste årene, sier Håvard Skjerdal, kommunikasjonsleder i KFUK-KFUM Global.

Han mener tilspisningen blant annet skyldes Donald Trumps fredsplan for Israel. Skjerdal kaller planen for «en institusjonalisering av den rasistiske politikken som føres nå».

Han sikter til at Israel kaster palestinske familier ut av sine hjem i bydelen Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem. Skjerdal mener Israels bosetningstiltak er folkestridig.

– En stat som har til hensikt å slutte en rettferdig fred og å etterleve Osloavtalen, vil ikke samtidig flytte sin egen befolkning inn på den andre partens område, sier han.

[ Kirkens Nødhjelp-ansatt mistet fem barn i Gaza-angrep: – Vi er i dyp sorg ]

Ber DNK si apartheid

Skjerdal etterlyser at kristne stemmer i Norge er tydeligere i sin kritikk av Israels okkupasjon og bosettingspolitikk.

– Vi ønsker at den Den norske kirke (DNK) og kristne organisasjoner skal bli enda tydeligere på at Israel ikke kan fortsette som de gjør. For å sitere Bibelen: Vi forsøker å tale vår bror til rette. Er du en ekte venn av Israel, må du forsvare alle menneskers rettigheter. Det skjer ikke med en blind støtte til Israel, som vi ser blant mange kristne i dag.

Skjerdal påpeker blant annet at menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch nylig beskrev Israels behandling av palestinerne som apartheid.

– Mener du DNK også bør ta i bruk slike ord?

– Ja. Et system som ved lov gir noen borgere andre rettigheter enn de øvrige borgerne er per definisjon apartheid. Det kjempet kirken mot i Sør-Afrika på 80-tallet, og det burde den gjøre i Israel i 2021, sier Skjerdal.

[ Erling Rimehaug: – Når striden blusser opp i Jerusalem, er det fare for et omfattende jordskjelv ]

DNK: – Hva oppnår vi med det?

Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet, sier DNK ikke finner det hensiktsmessig å bruke apartheid-begrepet.

– Vi ønsker ikke å bruke apartheid-ordet fordi vi mener det blokkerer for en god dialog mellom partene, sier Agøy til Vårt Land.

– Familier blir nå kastet ut av sine hjem. Man kan kanskje si at det er for sent for en god dialog?

– Selv om det ser mørk ut for dialog, må vi må ikke oppgi at løsningen ligger i forhandlinger, og ikke i bruk av vold, sier hun, og legger til:

– Apartheid-begrepet brukes på ulike måter. FNs definisjon inkluderer forskjellsbehandlingen i Israel. Men i daglig bruk vil mange bruke det om situasjonen i Sør-Afrika og da fører det lett til en avsporing som gjør at vi ikke forstår det unike i konflikten mellom Israel og Palestina.

– Det kan kanskje bidra til å legge press på Israel?

– Eller det kan vise seg å gi en motsatt effekt på Israel. Mitt spørsmål er: Hva oppnår vi med å bruke det ordet? Vi kan holde Israel ansvarlig for grov diskriminering av palestinere, uten bruke apartheid-ordet, sier Agøy.

[ Vårt Land følger den israelsk-palestinske konflikten ]

Preses ber om bønn og innsats

Olav Fykse Tveit, preses i DNK, kritiserer Israel for hvordan de behandler palestinere og muslimer, og framholder at Jerusalem er en hellig by for tre religioner og to folk.

– Jeg er opprørt over den mangel på respekt for religionsfrihet som israelske myndigheter utviser gjennom bruk av vold mot muslimer som samles i al-Aqsa moskeen ved avslutningen av Ramadan, uttaler han i en fersk pressemelding på DNKs nettside.

– Frustrasjon og sinne over at bosettere tvinger palestinere ut av deres hjem i bydelen Sheikh Jarrah, bidrar til å forsterke volden, og gjør situasjonen svært utrygg, legger han til.

I det samme innlegget oppfordrer han til bønn, og han anmoder norske myndigheter om å være med på å forsøke å stoppe volden.

Biskop: – Bønn møtes med vold

– Sheik Jarrah må reddes.

Det er budskapet i Oslo-biskop Kari Veitebergs nye profilbilde på Facebook. Til Vårt Land sier Veiteberg at den israelske stats utkastelser i Sheikh Jarrah ikke er noe nytt for palestinere.

– Vi ser at bønn blir møtt med vold overfor troende muslimer ved al-Aqsa-moskeen, mens palestinske beboerne i Sheikh Jarrah møter en mer subtil, og likevel gjenkjennelig vold, når den israelske staten legitimerer bosetternes forsøk på å ta eiendom.

– Hvordan ser palestinernes framtid ut?

– Situasjonen er eksplosiv, og jeg er redd volden kan eskalere, sier hun.

Veiteberg har vært i kontakt med den lutherske biskopen Sani Ibrahim Azar, som har kontor i gamlebyen i Øst-Jerusalem. Han sier volden i området har pågått en stund.

– Han forteller at kristne palestinere i påsken ble nektet adgang til gudstjenestefeiring i gamlebyen, og opplevde noe av den samme volden som palestinske muslimer møter i dag, sier Veiteberg.

Om voldsbruken fra Israels politi, sier Veiteberg følgende:

– Den viser virkeligheten på bakken, slik den har vært så altfor lenge. Det viser manglende respekt for religionsfrihet.