Religion

Flere kvinner ytrer seg hatefullt på nett under korona

HATEFULLE YTRINGER: Kvinner i Norge har i større grad ytret seg hatefullt i kommentarfelt på Facebook under korona enn tidligere, ifølge ny rapport. Genrelt sett er hatet minket noe.

Det er Bufdir som står bak rapporten som har fått navnet «Tone og hatefulle ytringer i norske kommentarfelt – en analyse av fem norske mediers kommentarfelt på Facebook, før og under koronapandemien».

– En viktig del av arbeidet til Bufdir som likestillingsdirektorat, er arbeidet mot hatefulle ytringer. Vi ønsket derfor å se på om en endring i tonen og forekomsten av hatefulle ytringer i kommentarfelt kan være en konsekvens av pandemien, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

---

Rapporten

  • Gjennomført av Retriever Norge på oppdrag fra Bufdir
  • Ble lansert torsdag formiddag
  • Rapporten er en analyse av kommentarfelt på Facebooksider til redaksjonelle aviser før og etter korona kom til Norge
  • Avisene er VG, Dagbladet, NRK Nyheter, TV 2 Nyheter og Nordlys
  • Det ble analysert rundt 4.600 kommentarer før og under første del av pandemien i Norge
  • Kommentarene er analysert etter moderering fra mediene selv

---

Kvinner med flere hatefulle ytringer

Ifølge rapporten har kvinner endret sine kommentar-vaner etter at korona kom til Norge. Blant annet viser funnene tendenser til at kvinner i større grad ytrer seg hatefullt enn tidligere.

– Blant hatefulle ytringer ser vi en stor økning blant kvinner. I normalperioden, altså før korona, var 25 prosent av hatefulle kommentarer skrevet av kvinner. I begynnelsen av korona-perioden økte denne andelen til 43 prosent, sier Guro Dahl Lindebjerg, som er daglig leder i Retriver Norge.

---

Hatefulle ytringer

  • Stigmatiserende, krenkende eller lignende kommentarer rettet mot enkeltindivider eller grupper
  • Disse kommentarene kan være basert på ens religion, seksuelle orientering, etnisitet og lignende

---

Lindebjerg understreker at antall hatefulle ytringer i perioden før og etter korona likevel var lav. Det er derfor vanskelig å si om dette er en tendens eller en tilfeldighet. Likevel er det interessante tall som det kan være vanskelig å vite årsaken bak.

– Det er mange spørsmål som fortsatt står ubesvart. Vi vet for eksempel ikke om disse kvinnene er nye i kommentarfeltene og at det er derfor antallet har gått opp, eller om det er folk som allerede har vært aktive tidligere, men som nå har blitt mer ekstreme, sier Lindebjerg.

Andre tendenser blant kvinner

Før korona inntraff var det en jevn kjønnsbalanse i kommentarfeltene til de gjeldende avisene. Dette endret seg noe i begynnelsen av pandemien.

– Andel kommentarer skrevet av kvinner økte med sju prosentpoeng, noe som førte til en overvekt av kvinner i kommentarfeltene, forteller Lindebjerg.

På tross av økningen av hatefulle ytringer blant kvinner viser rapporten at antall nøytrale kommentarer også økte blant kvinner.

– Økningen nøytrale kommentarer publisert av kvinner gikk fra 29 prosent før korona til 44 prosent i mars og april 2020, sier Lindebjerg.

Færre hatefulle kommentarer generelt

Sammenlignet med en lignende rapport med lik metode utført i 2017 har antall hatytringer på redaksjonelle mediers Facebook-sider generelt gått betydelig ned.

– Andel hatytringer er redusert med sju prosentpoeng de siste tre-fire årene, forteller Lindebjerg.

I den nyeste rapporten utgjør hatefulle ytringer kun to prosent av alle kommentarene som ble analysert.

Dette kan det være flere årsaker til.

– En mulig forklaringsmodell er at det er økt kunnskap i samfunnet om ulovligheten rundt hatefulle ytringer. En annen forklaring er at Facebook og mediene har blitt bedre på moderering av kommentarfeltene. En mer pessimistisk forklaring er muligheten for at disse kommentarene har flyttet seg til lukka grupper.

Utsatte kan fortsatt føle seg utrygge

Lindebjerg understreker at selv om to prosent kan høres lite ut, er det likevel for mye.

– Selv om to prosent høres lite ut, er det viktig å understreke at hver eneste hatefulle ytring er én for mye. Det å bli utsatt for hatefulle ytringer kan ha store negative konsekvenser for enkeltpersoner, og i et demokratisk perspektiv er det svært problematisk. Å bli utsatt for slike ytringer, og kanskje spesielt på åpne Facebook-sider der alle kan se hvordan du eller gruppen du tilhører omtales i hatefulle ord, kan føre til at personer slutter å bruke stemmen sin.

Betydelig problem

Vibeke Moe, som er forsker ved Holocaust senteret (HL-senteret), mener at en nedgang av hatkommentarer ikke nødvendigvis betyr at utsatte grupper føler seg mer trygge i samfunnet.

– Det er ikke noen direkte sammenheng mellom utbredelsen av negative holdninger og individers utsatthet. På den ene siden henger dette sammen med at trusselnivået er relatert til enkeltpersoners vilje til å la holdninger bli til handling. På den andre siden er erfaringer individuelle og påvirker følelsen av utsatthet.

Moe mener også at definisjonsmakten bør ligge hos den utsatte gruppa.

– Internasjonalt har flere rapporter pekt på at hatytringer er et betydelig problem på internett. Det er fint hvis man her måler reduksjon i hatytringer, men følelsen av utsatthet kan de utsatte gruppene vurdere best selv.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Ida Helene Benonisen

Ide Helene Benonisen er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion