– Det er veldig alvorlig at så mange har vanskelige opplevelser knyttet til å være kvinnelig prest. Problemet er større enn vi trodde. Vi visste en del om utfordringene fra før, men med rapporten vet vi mye mer. Det gjør det mulig å iverksette tiltak mer spesifikt inn, sier preses for biskopene i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.

Han ser alvorlig på arbeidsmiljøundersøkelsen blant kvinnelige prester i Den norske kirke som ble publisert onsdag. I den går det blant annet fram at om lag én av tre i norske bispedømmer har opplevd uønskede hendelser basert på at de er kvinnelige prester. Det er tidvis store variasjoner fra bispedømme til bispedømme med 40 prosent i Nidaros og 24 prosent i Nord-Hålogaland.

Men preses ser også lyspunkter i rapporten.

– Det er gledelig at fire av fem opplever at kirken er kommet langt i å være en god arbeidsplass for kvinner. Men det ene slår ikke ut det andre. Begge deler er sant. At én av fem ikke opplever kirken på denne måten, er imidlertid grunn nok til at vi må gjøre noe med det.

– Hvorfor er det så store forskjeller blant de ulike bispedømmene?

– Det er noe av det vi må finne ut framover. En del av forskjellene er ikke uventet. For eksempel har det vært mer debatt i noen bispedømmer enn andre om kvinners prestetjeneste, både blant prester og i ute menighetene. Det kan derfor også være kulturforskjeller mellom bispedømmene. Det kan slå ut på hva kvinner opplever. Det visste vi fra før, men denne undersøkelsen tydeliggjør det, og det nesten litt dramatisk, sier han.

Videre påpeker han at det også kan være kulturforskjeller i bispedømmene for å snakke om vanskelige hendelser.

[ Illevarslende lav likestilling i Den norske kirke ]

Et lederansvar

I Nord-Hålogaland bispedømme har over 80 prosent av deres kvinnelige prester besvart undersøkelsen. Nesten halvparten oppgir at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner.

– Det er heftig, sier Nord-Hålogalands biskop Olav Øygard.

Han påpeker at det i bispedømmet finnes en del sterke miljøer som er mot kvinners prestetjeneste.

– Sånn er det bare. Men da er det vår jobb som arbeidsgiver å legge til rette så godt som vi kan for å gjøre kvinners prestetjeneste god og meningsfull. For meg er det klinkende klart at likeverd og likestilling er en virkelig grunnleggende verdi i kirken vår som har sin basis i skriften. For meg handler dette også om teologi. Også kvinner skal være med å forkynne ordet på lik linje med menn, sier han.

Han påpeker at kvinnelige prester ikke bare opplever motstand fra prestekollegaer, men også fra andre i staben.

– Der har vi selvfølgelig begrensede muligheter for å påvirke. Det betyr at vi også må spille ball med lokalmenighetene og kirkeverge for å bidra til et godt arbeidsmiljø for alle.

---

Undersøkelsen

• Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll på vegne av Kirkerådet. 78 prosent av de som mottok undersøkelsen har svart, totalt 394 personer.
• Rundt 1 av 5 oppgir at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner, samt at de ikke blir behandlet, eller lyttet til, på samme måte som sine mannlige kollegaer.
• Omtrent 1 av 4 kvinnelige prester oppgir at de har fått kommentarer på alder og utseende som de synes er ubehagelige.
• Nesten 1 av 4 oppgir at beslutninger ofte er fattet før de blir involvert, mens 1 av 6 opplever ofte at det er en forventning om at de tar oppgaver som mannlige kollegaer har mindre lyst på.

----

Får ønsker fra menighetsmedlemmer

Men også menighetsmedlemmer kan bidra til å gjøre arbeidsmiljøet for kvinner vanskelig.

– For eksempel får vi en del meldinger fra menighetsmedlemmer som ønsker mannlige prest til kirkelige handlinger, som dåp og konfirmasjon. Vi kan godt si til dem at vi ikke tar hensyn til deres ønsker, og for noen kvinnelige prester er det ypperlig. For andre er det en belastning å stå i en tjeneste hvor de vet at de ikke er ønsket. I slike saker må vi kommunisere bedre med kvinnene. Her kan vi bli mye bedre enn vi er i dag, sier Øygard.

I Bjørgvin bispedømme opplever 38 prosent av de kvinnelige prestene at det ikke er likestilling i Den norske kirke. Også på andre parametere i rapporten skårer de dårlig.

– Dette er en skikkelig utfordring for oss som bispedømme, og jeg kjenner et særlig ansvar som biskop, sier Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

Han opplyser at de vil organisere digitale møter med samtlige prostier i bispedømmet. Der vil biskopen møte kvinnene i de ulike prostiene sammen med deres personalleder og prost.

– Jeg vil snakke både med de som har besvart undersøkelsen og de som ikke har gjort det. Hos oss er det én av tre som ikke har besvart undersøkelsen. Vi vil gjerne høre kvinnenes historier direkte fra dem og høre hva som er situasjonen nå.

Nordhaug understreker at kvinnelige prester ikke skal utsettes for diskriminering i kirken, og at bispedømmets holdning er klar:

– Bjørgvin var meg bekjent det første bispedømmet som ga eksplisitt tilslutning til Bispemøtets vedtak om å ikke ansette prester som vil reservere seg mot samarbeid med kvinner i gudstjenestelig sammenheng. Slik vil ansettelseslinjen vår være framover.

[ Bispemøtet: – En prest kan ikke påberope seg rett til å avstå fra samarbeid med andre prester ]

Digitalt varslingssystem

Som følge av rapporten skal en rekke strakstiltak iverksettes, forteller kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.

– Vi må jobbe med varslingskultur i Den norske kirke og sørge for at alle er kjent med varslingskanalene som finnes, sier hun.

I undersøkelsen går det fram at 19 prosent av respondentene oppgir at de ikke kjenner til varslingskanalen for diskriminering.

– Det viser at enten snakker man ikke om uønskede hendelser, eller så tier man det ihjel – eller så snakker man om det på steder hvor ingen kan gjøre noe med det. Vi må jobbe med å ufarliggjøre at man skal melde fra om slike hendelser, sier hun.

På kort sikt setter Kirkerådet også i gang med et opplæringsprogram om diskrimineringslovgivningen for å bevisstgjøre alle ledere på sitt ansvar. I tillegg skal det etableres et digitalt varslings- og avvikssystem.

En egen nasjonal koordineringsgruppe skal følge opp rapporten. Den skal ledes av preses og kirkerådsdirektøren.

På lengre sikt vil Kirkerådets møte i september behandle en sak om en overordnet plan for likestilling, mangfold og integrering, med en tilhørende handlingsplan på hele diskrimineringsfeltet.

– Det viktigste framover nå er likevel å la kvinner få snakke om utfordringene, for funnene viser at dette har vi nesten ikke snakket om, sier Vad Nilsen.

[ Rapport: Én av tre har opplevd uønskede hendelser fordi de er er kvinnelige prester ]