– Vi vil gjerne be om et møte med Politidirektoratet for å drøfte hvordan man finner balansen mellom det å samarbeide med myndighetene samtidig med at de eldstes (presters) taushetsplikt og trossamfunnets legitime religiøse formål blir bevart, heter det i et brev som avdelingskontoret til Jehovas vitner i Skandinavia sendte til Politidirektoratet 22. april.
Bakteppet er en hendelse hvor et av Jehovas vitners forsamlingslokaler på Sørlandet skal ha blitt ransaket av politiet. I et senere avhør av to eldste skal politiet ha bedt om opplysninger som var taushetsbelagt, ifølge brevet.
Årsaken til ransakelsen og avhørene er at et tidligere Jehovas vitne skal ha anklaget sin tidligere ektefelle for lovbrudd. Politiet ønsket å få tilgang til arkivet til den aktuelle menigheten. Ransakelsen skal ha vært godkjent av Kristiansand tingrett, ifølge brevet fra Jehovas vitner.
Brevet er undertegnet styremedlem i Jehovas vitners avdelingskontor, Jørgen Pedersen, samt Dag-Erik Kristoffersen, talsmann for Jehovas vitner Skandinavia.
[ SV-politiker vil ha slutt på interne domstoler ]
Ønsker ikke å kommentere saken
De to opplyser at Jehovas vitners eldste noen ganger får taushetsbelagt informasjon fra de som tilhører menigheten:
«I noen få tilfeller kan det være nødvendig å gjøre et kortfattet notat om disse opplysningene for å oppfylle våre legitime religiøse formål. Et slikt notat er kun tilgjengelig for de eldste som mottok opplysningene, og blir oppbevart i et låst arkivskap», skriver de i brevet.
Videre påpeker de at det er viktig for dem å understreke at de ikke beskytter noen som bryter loven.
– Men samtidig er det også viktig at en troende kan oppsøke våre eldste (prester) i tillit til at innholdet i samtalen behandles konfidensielt.
Vårt Land har vært i kontakt med Jehovas Vitners avdelingskontor i Skandinavia. De ønsker ikke å kommentere saken. Påtalemyndigheten i Trøndelag har tatt over saken fra Agder politidistrikt. Det har ikke lyktes Vårt Land å få en kommentar fra dem.
[ Dette er Jehovas vitner: Den strenge troen ]
---
Jehovas vitner
- Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
- Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
- Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2020 virksomme i 240 land og hadde 8 424 185 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 120 387 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
- Kilde: Store norske leksikon og jw.org
---
Lovlydige
Professor Helje Kringlebotn Sødal på Universitetet i Agder har forsket på Jehovas vitner. Hun har inntrykk av at problemstillingen avdelingskontoret reiser i brevet, er særegent for trossamfunnet.
– Jeg kommer ikke på noen parallell til dette. Jehovas vitner har en større tendens til å skriftliggjøre informasjon som er blitt gitt i samtaler med eldste enn andre kirkesamfunn, som ikke skriver ned sensitive opplysninger fra sjelesorg eller fortrolige samtaler.
Generelt må trossamfunn være svært forsiktige med å oppbevare personopplysninger, sier hun, og viser til at EUs personvernsforordning har restriktive bestemmelser for lagring av slike opplysninger.
Tidligere i år ble det kjent at Datatilsynet har mottatt flere klager og tips om at Jehovas vitner lagrer personopplysninger ulovlig, at det ikke gis fullt innsyn i personopplysninger, eller at personopplysninger ikke slettes i tråd med personvernregelverket.
Forhold som dette skal Datatilsynet undersøke nærmere i klagesakene.
Sødal synes det er positivt at trossamfunnet har henvendt seg til Politidirektoratet for et oppklaringsmøte om taushetspliktens grenser.
– Jehovas vitner ønsker oppriktig å følge norsk lov. Det er mitt klare inntrykk etter å ha arbeidet faglig med dem i mange år. Så sant de mener at Jehovas lov ikke blir brutt, så vil de følge landets lover.
[ Klager inn Jehovas vitner til Datatilsynet ]
Taushetsplikten kan vike
Hvor går taushetspliktens grenser? Morten Holmboe, jurist og professor ved Politihøgskolen understreker at han ikke kjenner til den konkrete saken og kan derfor ikke uttale seg om den. Men generelt påpeker han at forstandere i registrerte trossamfunn har vitneforbud «om noe som er betrodd dem i deres stilling». «Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer», ifølge Straffeprosessloven paragraf 119. Som følge av vitneforbudet kan det heller ikke tas beslag i dokumenter og annet som inneholder slike opplysninger.
Vitneforbudet faller imidlertid bort hvis det trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.
– Taushetsplikten viker også hvis det er nødvendig for å avverge bestemte alvorlige lovbrudd. Hvis en person har fortalt om vedvarende alvorlige lovbrudd som for eksempel seksuelle overgrep eller mishandling i nære relasjoner, kan det være nødvendig å gi opplysninger for å bidra til å avverge fremtidige lovbrudd, sier han.
[ Mæland om Jehovas vitner-praksis: – Ikke ulovlig å slå ned på handlinger som ellers er lovlige ]
