Religion

HEF-pressesjef pensjonerer seg: – Jeg forstår at mange har sett på oss som grinebitere

HUMAN-ETISK FORBUND: Etter 22 år som pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF), har Jens Brun-Pedersen valgt å gå av med pensjon. Han synes ikke det er rart at kristne kan ha fått inntrykk av at HEF kun er ute etter å kritisere kirken.

– Generasjonen som tar over i Human-Etisk Forbund (HEF) nå er nok snillere enn min generasjon, sier Jens Brun-Pedersen.

Fredag meldte organisasjonens medlemsblad Fri tanke, at en av deres største profiler har valgt å gå av med pensjon. I 22 år har Brun-Pedersen vært pressesjef for livssynssamfunnet. Av medlemsbladet blir han beskrevet som forbundets tydeligste representant i alt som har med særbehandling av majoritetsreligion å gjøre.

«Det er bare å ramse opp; livssynsundervisning i skolen, formålsparagrafer, statskirke og skolegudstjenester. Det har ikke vært mange debatter om den slags de siste tiårene, uten at Jens Brun-Pedersen har vært involvert.»

At HEF til stadighet har vært i strupen på Den norske kirke har HEF høstet kritikk for. En gjenganger har blant annet vært at HEF «lever av å kritisere kirken». Og kanskje har HEF utad framstått litt for morske mot kirken i sin kommunikasjon utad, medgir Brun-Pedersen.

– Vi som er iferd med å gå ut av HEF bør absolutt se kritisk på måten vi har holdt på, sier han. Jeg forstår veldig godt at mange har sett på oss som grinebitere som bare skal kritisere sier han.

Samtidig opplever han at HEF i mange tilfeller er blitt misforstått.

– Den klassiske misforståelsen har vært at vi er mot Den norske kirke, men egentlig er det statskirkeordningen vi har hatt under angrep i flere tiår. Det er det nok mange mennesker som ikke har sett. Når vi kritiserer kristendommens dominans, så er det fordi vi vil oppnå noe godt: Likeverd og likestilling mellom religioner og livssyn.

---

Human-Etisk Forbund

  • Human-Etisk Forbund (HEF) er et norsk livssynssamfunn som arbeider for en livssynsnøytral stat og et pluralistisk samfunn med toleranse for livssynsmangfold, og for å fremme humanistiske verdier. HEF ble stiftet i 1956.
  • Forbundet organiserer både ateister og agnostikere som vil basere sin etikk på et sekulært og mellommenneskelig grunnlag, uavhengig av religiøs tro. Grunnleggende verdier er gjensidighetsprinsippet og FNs universelle menneskerettigheter.
  • HEF arrangerer livsfaseseremonier som navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd med en humanistisk profil. Forbundet har (2021) omtrent 100 000 medlemmer.

Kilde: Store norske leksikon

---

Mener kirken fortsatt ikke er skilt fra staten

Grinebiter-stempel til tross: HEF har spilt en betydelig rolle i den norske samfunnsutviklingen, mener Brun-Pedersen. Bare de to siste tiårene han har vært pressesjef, har det skjedd store og gledelige framskritt etter hans syn. Et av dem er skillet mellom stat og kirke.

– Vi bør kunne si at vi har vært en sterk pådriver for å skille stat og kirke. Samtidig er dette et arbeid som foregår ennå, etter mitt syn. Også Kommune-Norge må ville skille seg fra Den norske kirke, og der er det langt igjen. Fortsatt får jeg brev fra Den norske kirke som jeg betaler gravferdsavgift til for mine to foreldre som ikke var medlemmer av kirken, sier han, og viser til kirkens ansvar for gravplassforvaltningen.

Men ett framskritt er det også på dette området:

– Nå kan kommunen selv bestemme hvorvidt fellesskapet eller Den norske kirke skal forvalte gravferden, sier han.

1. januar i år trådte den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Der åpner man for at kommuner kan be om å overta ansvaret for gravplassforvaltningen fra kirken. Før hadde de kirkelige fellesrådene en lovfestet rett til denne oppgaven, men kunne selv be kommunen om å overta.

Et annet høydepunkt i Brun-Pedersens år i HEF, var da KRL-faget ble dømt i Strasbourg i 2007.

– Her har vi dessverre opplevd et tilbakeslag, hvor vi er tilbake med et fag som forlanger 50 prosent kristendom i innholdet.

Kirken og HEF nærmer seg hverandre

HEF kan også være stolte av å ha vært pådrivere for dialog mellom tros- og livssynssamfunn, mener Brun-Pedersen. Det har blant annet skjedd gjennom deres medlemskap i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, hvor HEFs generalsekretær nylig ble valgt som styreleder.

– I internasjonal sammenheng er det nokså unikt at sekulære som oss er med i dette arbeidet. Der skal Den norske kirke og andre ha ros for å vise toleranse for mangfold.

I takt med samfunnsutviklingen ser han færre ting å hisse seg opp for. Kirken og HEF har på mange områder nærmet seg hverandre de siste 20 årene, mener han.

– Med dagens liberale ledelse av Den norske kirke, er det mange likhetstrekk i hvordan vi vurderer en rekke spørsmål, for eksempel om ytringsfrihet, religiøs forfølgelse og mangfold.

Det ferskeste eksempelet på sistnevnte er et innlegg fra to prester i Klassekampen. I innlegget gir de sin sin støtte til Studenttinget ved NTNU, som anbefaler at studentprestene mister sine eksklusive arealer på campus.

– Det er sånne innlegg jeg har skrevet i årevis. At to prester gjør det samme nå, er jo bare herlig å lese. Det norske samfunnet har beveget seg, altså, sier Brun-Pedersen.

Føler seg stuet vekk

Egentlig kunne Brun-Pedersen ha fortsatt i HEF noen år til. I HEF er pensjonistalderen 72 år. Brun-Pedersen fylte nylig 67. En av hovedgrunnene til at han sa opp jobben, er fordi han ikke er blitt så mye brukt de siste årene, ifølge ham selv.

– Jeg føler meg litt stuet vekk på grunn av alderen min. Det tror jeg mange i arbeidslivet opplever.

Samtidig tror han andre i organisasjonen mener han har tatt for mye plass som HEFs ansikt utad.

– Det ble aldri sagt direkte til meg, men det ble kanskje utfordrende for noen at jeg har vært så profilert. Man mente at dette ansvaret burde deles på. Det er mulig jeg overdriver disse følelsene, men når man ikke blir brukt så mye mer, stiller man seg disse spørsmålene og jeg begynte å tvile på min egen rolle og utførelsen av dem, sier Brun-Pedersen, som understreker at han er takknemlig for årene i HEF.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion