Koronakrisen skapte kirketørst i Norge

– Vi har en sterk tradisjon for å komme sammen i kirker og steder som egner seg for felles ritualbruk når det skjer vonde og omfattende hendelser, sier Lars Johan Danbolt, leder for Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet.

Han har sammen med forskerne Gry Stålsett og Tor-Arne Isene undersøkt om nordmenn lengtet etter gudshuset under den første koronanedstengingen, våren 2020.

De fant at lengselen etter å være i menigheten var stor blant en tredjedel av respondentene med bakgrunn fra Den norske kirke (DNK) og to tredeler fra andre kristne- og muslimske trossamfunn.

[ Mener tro blir tilpasset mediene ]

Kriser drar folk til kirken

Ifølge Danbolt er kirkene og moskeene steder som er laget for store ritualer og symbolske måter å være sammen på. Han sier at forskningsfunnet sammenfaller med tidligere forskning, som viser en sammenheng mellom å være i en krise og folks ønske om å samles i kirken.

Dette gjelder særlig for troende, men også for personer som ikke er «religiøst aktive».

– Det er en måte å uttrykke tilhørighet på og lete etter håp og mening med andre, sier Danbolt.

Gjort en god jobb

Forskeren mener likevel at DNK har gjort en god jobb under koronakrisen og har vært til stede i folks liv. Blant annet ved å være tilgjengelig i mediene og med aktive diakoner og lokale prester.

– Man har sikkert mye å lære av det som har skjedd nå, sier han.

---

Om studien

• Navn: Gudsbehov i tider med stengte kirker og moskeer: Psykososiale og eksistensielle erfaringer under pandemien Våren 2020.
• Forskerne: Lars Johan Danbolt, leder for Religionspsykologisk senter professor ved MF vitenskapelig høgskole (MF). Tor-Arne Isene, sykehusprest og stipendiat ved Religionspsykologisk senter. Gry Stålsett, førsteamanuensis ved MF.
• Metode: Våren 2020 gjennomførte forskerne en internettbasert studie med en rekke spørsmål om hvordan folk opplevde og tilpasset seg koronakrisen, samt ulike spørsmål om tro, holdninger og emosjonelle erfaringer.
• Studien er finansiert og driftet fra Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet og gjennomført i samarbeid med MF vitenskapelig høgskole.

---

[ De fjernet en lapp med hellig skrift fra et skap. Nå er de kristne sykepleierne arrestert for blasfemi i Pakistan ]

Ikke representativ

Studien er ikke representativ. Det betyr at den ikke kan sies å vise et bilde av nordmenn flest. Blant annet fordi kvinner utgjør 73 prosent av respondentene, og utdanningsnivået er høyt i forhold til den generelle befolkningen.

Ifølge Danbolt kommer det snart en ny studie som er representativ for den norske befolkningen.

– I studien er det over 1200 mennesker, det er et godt og solid materiale. Men vi må tolke det i sammenheng med kunnskap vi har fra før, som viser en klar sammenheng mellom tro og å ville gå i gudshus og at det er behov for samlende ritualer ved vonde hendelser, sier han.