I boken Religion i medienes grep, utgitt av Universitetsforlaget i mars i år, tar sosiolog og medieviter Knut Lundby for seg hvordan forholdet mellom mediene og religion har endret seg de siste femti årene. Konklusjonen er klar: Samfunnets forståelse av religion blir i stor grad formet av medieutviklingen. Med andre ord: Religion kan sies å være i «medienes grep».
– Jeg setter det litt på spissen med tittelen på boken, men jeg mener at dagens medievirkelighet gjør at religion som offentlig uttrykk både er avhengig av og preget av medienes fremstilling, forklarer Lundby.
Fra NRK-monopol til Iphone
Året 1970 er utgangspunktet for Lundbys analyse. Da var Medie-Norge ved et «nullpunkt,» med én riksdekkende radiokanal, én TV-kanal og partipolitiske aviser.
Den første utviklingen forskeren trekker frem er den som har skjedd i selve mediebildet. På femti år har Norge gått fra kringkastingsmonopol og avgrensede informasjonskanaler, til en digital hverdag der informasjonen er tilgjengelig når og hvor som helst.
– Disse endringene har skjedd mye raskere enn hva vi greier å huske tilbake til. Ting vi kan ta for gitt i dag kom egentlig for svært få år siden, sier forskeren.
Lundby bruker eksempler som Facebook og smarttelefonen for å illustrere poenget. Facebook ble lansert internasjonalt i 2006, og den første Iphone-telefonen fra Apple kom året etter.
[ Kvinneprestmotstander var eneste søker - nå lyser de ut prestestillingen på nytt ]
«Medialisert» religion
Boken har undertittelen medialisering i Norge. Lundby forklarer at «medialisering» er det som skjer når endringer i mediene og i samfunnet påvirker og forsterker hverandre.
Omfattende samfunnsendringer, for eksempel knyttet til sekularisering, innvandring og mangfold, har påvirket mediebedriftenes dekning av religion, ifølge Lundby. Denne dekningen har, gjennom valg av vinkling og teknikker, også forsterket tendenser og påvirket den religiøse utviklingen i samfunnet, mener forskeren.
Lundby skriver at mange i dag «forbinder religion med konflikter» og at religiøsitet ofte ses på som «ekstremisme». Han mener medienes rolle i utformingen av slike forestillinger er undervurdert.
– Mediene stimulerer konfliktorienteringen, skriver han.
---
Medialisering
- I medievitenskapen betegner medialisering (fra engelsk «mediatization») den gjensidige påvirkningen medier og samfunn har på hverandre. Endringer i et ledd gjenspeiles i det andre.
- Sosiologen Gudmund Hernes bidro til å definere begrepet med sin artikkel om det «medie-vridde samfunn» fra 1977. Hernes påsto at redaksjoner og medier «vrir» formidlingen for å vinne lesere, seere og lyttere.
- Når «medialisert» informasjon styrer allmennhetens oppfatning av et fenomen påvirker den også fenomenets utvikling i samfunnet.
Kilde: Store Norske Leksikon
---
[ Nå er skissen klar: Slik kan kirken bli i fremtiden ]
Jakten på klikk
Medieaktørene konkurrerer nå om brukernes oppmerksomhet døgnet rundt, og må ofte ta i bruk nye teknikker for å gjøre saker mer tiltalende og «klikkbare».
I utviklingen må dybde og innsikt tidvis vike for en medialisert formidling, mener Lundby. Han synes utformingen av radioandakten i NRK er et særlig godt eksempel.
– På 70-tallet hadde andaktene et tydelig preg av respekt for kirke og kristendom. Over tid har de imidlertid blitt mer som kåserier som prøver å henvende seg til en bredere lyttergruppe, sier han.
[ «Farmen-Thor» blir programleder i ny Hauge-dokumentar ]
Konfliktfylt islam-omtale
Dekningen av islam i norske aviser er et annet eksempel. I 1970 var det svært få muslimer i Norge, og det var nesten ingen medieomtale av islam. I 2020 var det ifølge forskeren flere oppslag om islam enn kristendom i norske nyhetsmedier. Lundby skriver at det økende islam-fokuset i mediene skyldes innvandring, men også dekningen av hendelser knyttet til jihadistisk terror eller karikaturdebatt.
Den pensjonerte professoren tror dagens jakt på klikk og spennende overskrifter har ført til et økt fokus på konflikt, konfrontasjon og polarisering i mediene.
Viktig tilbakeblikk
Lundby har vært interessert i koblingen mellom medier og religion siden han var student på 70-tallet, og forteller at boken på mange måter er en oppsummering av de endringene han selv har sett i løpet av karrieren. Han tror det er viktig at vi ser tilbake på endringene de siste femti årene.
– Ved å anlegge et langt blikk tilbake vil vi kunne se utviklingen tydeligere. Da vil folk lettere forstå hvilken stor forandring det også har vært for religion, forklarer Lundby.
Forskeren presiserer at medialisering ikke behøver å være negativt, men at det kan være det. Han tror det først og fremst er en tilpasning et samfunn i endring. Det er likevel lurt å være oppmerksom.
– Med en gang det blir et overopphetet fokus på konflikter i redaksjonene, kan det slå negativt ut, sier han.
[ Endring i arbeidsgiveransvaret i kirken. – Biskopens rolle blir svekket ]
