– Folk må gjerne si at vi skulle gjort mer, men det er nok et mer sammensatt bilde hvordan ting skjer og hva som skjer, enn det som kommer fram. Det er ikke alt som står i avisa, sier preses for biskopene i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.
Professor i teologi, Marius Timmann Mjaaland, sa onsdag at han er glad for at regjeringen i trinn 1 vil åpne for gudstjenester med inntil 100 personer til stede, men at det skulle skjedd før, slik at det ville vært mulig å holde påskegudstjenester. Mjaaland mener at Den norske kirke burde insistert på å få ha påskegudstjenester, slik tyske kirkeledere gjorde og fikk regjeringen til å snu.
[ Mener kirken lot være å bruke sin stemme om gudstjenester i påsken ]
Ingen hadde oversikt
Fykse Tveit understreker at pandemien var en krise ingen var forberedt på. Det har vært en krise der myndighetene forsøker å håndtere en situasjon de ikke har helt oversikt over.
– Særlig nå med de muterte virusene har vi ikke visst hvordan dette ville ende.
Det ville legge tungt ansvar på kirka lokalt ikke å følge anbefalingene.
— Olav Fykse Tveit, preses
Da regjeringen før påske kom med omfattende tiltak nasjonalt, fant kirkeledelsen det ikke naturlig å gå mot anbefalingene, selv om det mange steder i Norge var lite smitte.
Regjeringen anbefalte da at alle planlagte arrangementer ble avlyst, og hvis arrangementer ikke kunne avlyses, ville det være tillatt med 20 personer på faste, tilviste sitteplasser. Utendørs kunne det tillates kun 50 personer. I begravelser ville det være tillatt med 50 personer på faste, tilviste plasser.
Da disse anbefalingene ble kjent, gikk Den norske kirke ut med råd om at planlagte gudstjenester, samlinger og faste aktiviteter burde holdes digitalt eller avlyses til og med 12. april.
– Forskriften satte store nye begrensninger, og det var ingen grunn til å tro at regjeringen ville ha endret den igjen dagen etterpå i den kritiske situasjonen pandemien var i rett før påske. Det ville legge tungt ansvar på kirka lokalt hvis den ikke skulle følge anbefalingene om ikke å ha selv små arrangementer, og det ville være feil signal å ikke si noe nasjonalt når poenget var å innføre strenge nasjonale tiltak. Jeg fant det uansvarlig å oppfordre kirken lokalt til å gå mot disse anbefalingene, selv om jeg syntes dette var vanskelig. Vi gjør jo ikke slikt med lett sinn, sier preses.
– Vi er ikke smitteeksperter
Det Fykse Tveit trekker fram som gjennomslag kirken har fått, er at regjeringen gikk bort fra forskjellsbehandlingen av kulturlokaler, der kirkebenker lenge ikke ble godkjent som fastmonterte, nummererte seter.
Han mener også at kirken måtte forholde seg til de vurderingene som helsemyndighetenes eksperter gjorde av smitterisiko.
– Kirken har uansett et eget ansvar og oppdrag i å verne om liv. Og vi kan ikke sette våre vurderinger opp mot faglig baserte vurderinger om smittevern. Men vi har vært opptatt av å se hvor handlingsrommet finnes, sier Fykse Tveit.
Kirken har uansett et eget ansvar og oppdrag i å verne om liv.
— Olav Fykse Tveit, preses
Nå gjennomgår preses årsrapportene fra bispedømmene, og ser en en stor vilje til å gjøre mye. Fykse Tveit mener det å ha åpen kirke der det har vært mulig, har vært viktig. Noen har tilbudt også nattverd og samtaler både inne og ute.
– Jeg har hørt folk si at det at presten sørget for at man visste at kirka var åpen, og at det var noen å snakke med der, var med på å berge liv. Det som har blitt gjort, har vært viktig.
Har lært mye
Fykse Tveit viser også til at det har vært holdt mange flere dåpsgudstjenester enn vanlig, og at kirken har holdt begravelser gjennom hele pandemien. I tillegg har den hatt digitale tilbud.
– Det ble ingen gudstjeneste i Nidarosdomen palmesøndag, men jeg har sjekket og funnet at 15.000 fulgte gudstjenesten digitalt.
[ Hvordan ble Sverige annerledeslandet i koronapandemien? ]
Fykse Tveit mener at kirken har lært mye om å være fleksible og finne alternative løsninger innenfor varierende rammer. Å ha flere egne dåpsgudstjenester vil kirken legge til rette for også etter pandemien. Dessuten blir det jobbet videre med kirkens digitale virksomhet, og også hvordan kirken organiserer møter og melder om dåp.
– En annen ting vi har lært, er at når vi står overfor kriser, gir det en annen forståelse av livets sårbarhet. Vi kan bli rammet av kriser uten at vi er i stand til å fikse det. Kriser øker også forskjellene mellom mennesker. Fattigere blir fattigere, mens rike blir rikere. Hvordan kan vi som kirke bygge relasjoner på tvers av dette som skaper fellesskap nasjonalt og internasjonalt? Det er en genuin kirkelig oppgave framover.
---
Regjeringens gjenåpningsplan
Statsminister Erna Solberg (H) legger opp til en kontrollert gjenåpning av Norge i fire trinn. Regjeringen vil vurdere i neste uke å starte åpning på trinn 1. Statsministeren signaliserte at trinn to forhåpentligvis kan begynne innen slutten av mai, mens trinn tre kan være fullført innen slutten av juni.
Trinn 1:
- Inntil 5 gjester i private hjem.
- Skjenking til klokka 22, med krav om matservering.
- Arrangementer som kun samler personer fra én kommune, kan gjennomføres.
- Avstandsanbefalingen endres tilbake til 1 meter.
- Inntil 100 personer på arrangementer innendørs, som kultur- og idrettsarrangementer, konferanser og gudstjenester, der alle sitter på faste tilviste plasser.
- Inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 200 personer ganger 3 kohorter hvis publikum sitter i faste tilviste plasser.
Trinn 2:
- Åpne for økt fysisk undervisning på universiteter, høyskoler og fagskoler.
- For besøk i private hjem åpnes det forsiktig fra 5 til 10 gjester.
- For private arrangementer i leide lokaler vil det bli åpnet for inntil 20 personer.
- Skjenketiden utvides til klokka 24, og kravet om matservering fjernes.
- Arrangementer kan gjennomføres med inntil 200 personer innendørs der alle sitter på faste tilviste plasser.
- Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening innenfor kommunen. Innendørs vil det være en antallsbegrensning på 100.
- For voksne i breddeidretten åpnes det gradvis for organisert trening både ute og inne, i grupper på inntil 20 personer. Helsemyndighetene vil innen midten av april foreslå en modell for gjenåpning av breddeidretten.
- Reiser innenlands kan gjennomføres.
- Rådet om å unngå reiser til utlandet opprettholdes, med mindre reisen er strengt nødvendig. Det vil fortsatt være strenge krav om karantene og testing for dem som kommer inn i landet.
- Det vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både fra EØS-området og tredjeland. Regjeringen vil blant annet vurdere åpning for innreise for kjærester og besteforeldre.
- Det vil også komme lettelser for prioriterte grupper med arbeidsreisende fra utlandet.
Ifølge Solberg er det for tidlig å si hvilke rammer som vil gjelde for feiringen av 17. mai. Dette vil regjeringen komme tilbake til i slutten av april.
I løpet av mai vil det også komme svar om rammene for festivaler og andre arrangementer som er planlagt til sommeren.
Trinn 3:
- Det åpnes for at en kan ha 20 gjester hjemme, og 50 personer skal kunne møtes på private arrangementer i leide lokaler.
- For offentlige arrangementer vil det bli gjort egne vurderinger som knyttes opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat.
- Det blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være krav om registrering og god avstand mellom gjester.
- Regjeringen vil fortsatt ønske at flest mulig jobber på hjemmekontor.
- I breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis for seriespill og øvrige konkurranser.
- Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening på tvers av kommunegrensene.
- Toppidrettsutøvere kan nå drive tilnærmet normal idrettsaktivitet.
- Det vil også åpnes for mer utenlandsreiser, men med fortsatt krav til karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli endret fra i dag. Også for reiser utenlands vil vi vurdere hvordan koronasertifikatene kan brukes.
- Det vil også åpnes for mer normal arbeidsinnvandring.
Trinn 4
I trinn 4 vil mye kunne være tilnærmet som normalt. Men det vil fortsatt være krav til smitteverntiltak, avstand, at man er hjemme når man er syk eller i karantene, og det kan fortsatt være behov for noe bruk av hjemmekontor, ifølge Solberg.
Det betyr at det fortsatt kan være antallsbegrensninger knyttet til store offentlige arrangementer og breddeidrett- og fritidsaktiviteter.
Det kan også være aktuelt med innreiserestriksjoner og krav om karantene og test for reisende fra enkelte områder.
Kilde: NTB
---
