Preses Fykse Tveit: – Jeg fant det uansvarlig å gå mot regjeringens anbefaling for påska

– Folk må gjerne si at vi skulle gjort mer, men det er nok et mer sammensatt bilde hvordan ting skjer og hva som skjer, enn det som kommer fram. Det er ikke alt som står i avisa, sier preses for biskopene i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.

Professor i teologi, Marius Timmann Mjaaland, sa onsdag at han er glad for at regjeringen i trinn 1 vil åpne for gudstjenester med inntil 100 personer til stede, men at det skulle skjedd før, slik at det ville vært mulig å holde påskegudstjenester. Mjaaland mener at Den norske kirke burde insistert på å få ha påskegudstjenester, slik tyske kirkeledere gjorde og fikk regjeringen til å snu.

Ingen hadde oversikt

Fykse Tveit understreker at pandemien var en krise ingen var forberedt på. Det har vært en krise der myndighetene forsøker å håndtere en situasjon de ikke har helt oversikt over.

– Særlig nå med de muterte virusene har vi ikke visst hvordan dette ville ende.

Da regjeringen før påske kom med omfattende tiltak nasjonalt, fant kirkeledelsen det ikke naturlig å gå mot anbefalingene, selv om det mange steder i Norge var lite smitte.

Regjeringen anbefalte da at alle planlagte arrangementer ble avlyst, og hvis arrangementer ikke kunne avlyses, ville det være tillatt med 20 personer på faste, tilviste sitteplasser. Utendørs kunne det tillates kun 50 personer. I begravelser ville det være tillatt med 50 personer på faste, tilviste plasser.

Da disse anbefalingene ble kjent, gikk Den norske kirke ut med råd om at planlagte gudstjenester, samlinger og faste aktiviteter burde holdes digitalt eller avlyses til og med 12. april.

– Forskriften satte store nye begrensninger, og det var ingen grunn til å tro at regjeringen ville ha endret den igjen dagen etterpå i den kritiske situasjonen pandemien var i rett før påske. Det ville legge tungt ansvar på kirka lokalt hvis den ikke skulle følge anbefalingene om ikke å ha selv små arrangementer, og det ville være feil signal å ikke si noe nasjonalt når poenget var å innføre strenge nasjonale tiltak. Jeg fant det uansvarlig å oppfordre kirken lokalt til å gå mot disse anbefalingene, selv om jeg syntes dette var vanskelig. Vi gjør jo ikke slikt med lett sinn, sier preses.

– Vi er ikke smitteeksperter

Det Fykse Tveit trekker fram som gjennomslag kirken har fått, er at regjeringen gikk bort fra forskjellsbehandlingen av kulturlokaler, der kirkebenker lenge ikke ble godkjent som fastmonterte, nummererte seter.

Han mener også at kirken måtte forholde seg til de vurderingene som helsemyndighetenes eksperter gjorde av smitterisiko.

– Kirken har uansett et eget ansvar og oppdrag i å verne om liv. Og vi kan ikke sette våre vurderinger opp mot faglig baserte vurderinger om smittevern. Men vi har vært opptatt av å se hvor handlingsrommet finnes, sier Fykse Tveit.

Nå gjennomgår preses årsrapportene fra bispedømmene, og ser en en stor vilje til å gjøre mye. Fykse Tveit mener det å ha åpen kirke der det har vært mulig, har vært viktig. Noen har tilbudt også nattverd og samtaler både inne og ute.

– Jeg har hørt folk si at det at presten sørget for at man visste at kirka var åpen, og at det var noen å snakke med der, var med på å berge liv. Det som har blitt gjort, har vært viktig.

Har lært mye

Fykse Tveit viser også til at det har vært holdt mange flere dåpsgudstjenester enn vanlig, og at kirken har holdt begravelser gjennom hele pandemien. I tillegg har den hatt digitale tilbud.

– Det ble ingen gudstjeneste i Nidarosdomen palmesøndag, men jeg har sjekket og funnet at 15.000 fulgte gudstjenesten digitalt.

Fykse Tveit mener at kirken har lært mye om å være fleksible og finne alternative løsninger innenfor varierende rammer. Å ha flere egne dåpsgudstjenester vil kirken legge til rette for også etter pandemien. Dessuten blir det jobbet videre med kirkens digitale virksomhet, og også hvordan kirken organiserer møter og melder om dåp.

– En annen ting vi har lært, er at når vi står overfor kriser, gir det en annen forståelse av livets sårbarhet. Vi kan bli rammet av kriser uten at vi er i stand til å fikse det. Kriser øker også forskjellene mellom mennesker. Fattigere blir fattigere, mens rike blir rikere. Hvordan kan vi som kirke bygge relasjoner på tvers av dette som skaper fellesskap nasjonalt og internasjonalt? Det er en genuin kirkelig oppgave framover.

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.