Nyheter

Mener kirken lot være å bruke sin stemme om gudstjenester i pandemien

GJENÅPNING: Marius Timmann Mjaaland er glad for at regjeringens legger opp til at inntil 100 personer kan delta på gudstjeneste. Han mener Den norske kirke kunne vist langt større selvstendighet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Marius Timmann Mjaaland er professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og var med på oppropet før påske om å oppheve forbudet mot gudstjenester ute og også innendørs ut fra størrelse på lokalet. Han mener at en så lang periode uten gudstjenester som deler av Norge har hatt gjennom pandemien, er passiviserende.

– Det blir så tydelig hvor viktig det kollektive er for tro og trosutøvelse, og hvor viktig det faktisk er å treffes fysisk. Vi kan ha noen substitutter med andakter på nett i noen uker, men det blir på ingen måte noen erstatning for en gudstjeneste, sier Mjaaland.

På meg virker kirken nesten mindre selvstendig enn noen gang.

—  Marius Timmann Mjaaland

Kunne insistert som i Tyskland

Onsdag la statsministeren fram regjeringens fire trinn i en gjenåpningsplan. I trinn 1 vil det åpnes for arrangementer med inntil 100 personer, som gudstjenester. Mjaaland synes det er strålende, men gjerne kunne skjedd to uker før. Han mener at den norske kirkeledelsen kunne gjort mer for å få ha gudstjenester i påsken.

– Kirken burde insistert på at den muligheten må vi ha. Det var mange deler av landet hvor dette var fullt forsvarlig. Selv der det var høyt smittetrykk, kunne man hatt gudstjenester for inntil 20 i hvert fall utendørs på en måte som var fullt forsvarlig, sier Mjaaland.

Han viser til at i Tyskland, som ligner Norge kulturelt og som også er et protestantisk land, var det mulig å ha påskegudstjenester.

– Der gjorde kirken det motsatte av her. De fikk signaler om at påskegudstjenester ikke kunne gjennomføres, men sa tydelig hvor uenige de var. Forbundskansler Merkel gjorde retrett og ba om unnskyldning for det og andre tiltak. Da var preses i den tyske, protestantiske kirken og den katolske begge like tydelige på at kravet om å få ha gudstjenester, sier Mjaaland.

Mindre selvstendig nå

Mjaaland synes kirken i Norge har manglet en selvstendig stemme inn i spørsmålet om gudstjenester under pandemien.

– På meg virker det som om kirken var usikker og ikke ville gjøre noe galt. Det er litt overraskende nå som kirken endelig har frihet fra staten. Da skulle den kunne ha en selvstendig stemme. På meg virker den nesten mindre selvstendig enn noen gang, sier Mjaaland.

Han mener at kirken har redusert sitt gudstjenestefellesskap unødig, og lagt vekten på å ta et sosialetisk ansvar i smittesituasjonen.

– Et slik ansvar har kirken, men det utsletter ikke den grunnleggende impulsen om å samles til gudstjeneste og tanken om hva mennesket er i sin gudsrelasjon, sier han.

Jeg har flere prester som har blitt smitta. Vi er nødt til å ta vare på og tenke på folks liv.

—  Kari Veiteberg

Veiteberg: – Vi fikk ha åpne kirker

Biskop i Oslo, Kari Veiteberg, sier at kirken i Oslo har vi har målbåret sterkt behovet for å møtes i kirken.

– Derfor har vi fått ha åpne kirker i Oslo under hele påsken, sier Veiteberg.

Hun understreker at kirken er der for folkene som går der og må ta hensyn til viruset.

– Jeg har flere prester som har blitt smitta. Vi er nødt til å ta vare på og tenke på folks liv. Det tror jeg at vi er enige om. Heldigvis virker både Gud og Ånden gjennom påsken også uten gudstjenester der vi er mange sammen i kirkerommet, sier hun.

Veiteberg sier at hun har samme lengsel etter fellesskap som Mjaaland.

– Men vi kan ikke vise til andre land, fordi vi får så ulike fortellinger om scenarier og situasjoner. Min oppgave er hele tiden å holde frem at tros- og livssynshusene er vel så livsviktige som vinmonopol og butikker, sier Veiteberg.

Kari Veiteberg

Hadde gudstjeneste i hagen

Selv arrangerte Mjaaland gudstjeneste i hagen sammen med naboer som også var ute i sin hage. Det var ingen nattverd, men felles sang, preken, tekstlesing og bønn. Jungeltelegrafen sørget for at noen gamle, syke og uføre også deltok.

– Ingen brøt reglene. Men fordi det var umulig å samles var det så viktig at vi likevel fikk den muligheten. Det ble en feiring av oppstandelsesbudskapet som vi ikke kommer til å glemme, sier Mjaaland.

Hotline til byrådet

Veiteberg understreker at kirken i Oslo kontinuerlig er i kontakt med Oslo kommune. Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Gamal, har kalt inn både kirkesamfunn og muslimske trossamfunn til møter for å drøfte markering av høytider. I Oslo har de to biskopene, Veiteberg og biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig, stått sammen om å ønske å få feire gudstjenester.

– Som svar har vi de siste månedene fått ha åpne kirker, men ikke ha arrangementer, sier Veiteberg.

De siste månedene har vi fått ha åpne kirker, men ikke ha arrangementer.

—  Kari Veiteberg

Hun erkjenner at det er et stort savn å ikke kunne ha et levende fellesskap og dele brød og vin, men mener det har vært viktig å opprettholde samtaletilbud. For Veitebergs del har det vært mye «walk and talk».

– Jeg har mistet kolleger ute i verden av covid, og mange jeg er arbeidsgiver for har blitt rammet av pandemien. Derfor er dette hele veien dobbelt. Vi har ingen å miste.

Følge påbud

Om det blir mulighet for å ha gudstjenester i Oslo i nær framtid, er Veiteberg usikker på.

– Vi må følge kommunens påbud. Det som gjelder nasjonalt gjelder ikke alltid Oslo kommune. Jeg tror og håper at visjonen om å åpne for gudstjenester med inntil 100 personer også kan gjelde Oslo, men det skal være forsvarlig og folk skal kunne kjenne seg trygge. Jeg vet at mine muslimske venner også er opptatt av dette nå som ramadan begynner. Men det er mange som ikke helt våger enn å arrangere samlinger, som på Grorud.

– Kan det være aktuelt å skille mellom bydeler ut fra smittesituasjonen?

– Det har vi gjort nå. Vi har måttet midlertidig si at vi ikke kan ha åpen kirke i alle deler av byen vår. Men alt dette må jeg nok ta når det kommer mer fra Oslo kommune, sier Veiteberg.

Måtte velge «kjærlighetens gudstjeneste»

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, sier at det er gledelig hvis det nå åpnes opp for gudstjenester med inntil 100 deltakere.

– Vi kan ha ulike vurderinger av hva som var klokt i den tiden vi har bak oss. Her sitter ingen med fasitsvar. Det er lett å forstå dem som mener at kirken burde holdt gudstjenester i påsken, og kanskje også ha arbeidet for å få lov til å samle flere deltakere enn det fastsatte tallet, skriver Nordhaug i en e-post.

FRYKTEN: Biskop Halvor Nordhaug mener det er frykten for viruset som har ledet folk til bibelverset "Frykt ikke".

Han sier at biskopene valgte å følge hovedintensjonen bak smitteverntiltakene fra regjeringen, som var å unngå å samle folk i denne tiden.

– Som kristne er vi deltakere i flere former for gudstjenester enn gudstjeneste på søndag. Vi deltar også i den gudstjenesten som utformer seg i hverdagen, der vi er satt til å tjene vår neste. Denne gangen måtte søndagens gudstjeneste vike for «kjærlighetens gudstjeneste», som handler om hverdagslivet vårt og om omsorgen for hverandre, og særlig de svakeste, sier Nordhaug.

---

Regjeringens gjenåpningsplan

Statsminister Erna Solberg (H) legger opp til en kontrollert gjenåpning av Norge i fire trinn. Regjeringen vil vurdere i neste uke å starte åpning på trinn 1. Statsministeren signaliserte at trinn to forhåpentligvis kan begynne innen slutten av mai, mens trinn tre kan være fullført innen slutten av juni.

Trinn 1:
  • Inntil 5 gjester i private hjem.
  • Skjenking til klokka 22, med krav om matservering.
  • Arrangementer som kun samler personer fra én kommune, kan gjennomføres.
  • Avstandsanbefalingen endres tilbake til 1 meter.
  • Inntil 100 personer på arrangementer innendørs, som kultur- og idrettsarrangementer, konferanser og gudstjenester, der alle sitter på faste tilviste plasser.
  • Inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 200 personer ganger 3 kohorter hvis publikum sitter i faste tilviste plasser.
Trinn 2:
  • Åpne for økt fysisk undervisning på universiteter, høyskoler og fagskoler.
  • For besøk i private hjem åpnes det forsiktig fra 5 til 10 gjester.
  • For private arrangementer i leide lokaler vil det bli åpnet for inntil 20 personer.
  • Skjenketiden utvides til klokka 24, og kravet om matservering fjernes.
  • Arrangementer kan gjennomføres med inntil 200 personer innendørs der alle sitter på faste tilviste plasser.
  • Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening innenfor kommunen. Innendørs vil det være en antallsbegrensning på 100.
  • For voksne i breddeidretten åpnes det gradvis for organisert trening både ute og inne, i grupper på inntil 20 personer. Helsemyndighetene vil innen midten av april foreslå en modell for gjenåpning av breddeidretten.
  • Reiser innenlands kan gjennomføres.
  • Rådet om å unngå reiser til utlandet opprettholdes, med mindre reisen er strengt nødvendig. Det vil fortsatt være strenge krav om karantene og testing for dem som kommer inn i landet.
  • Det vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både fra EØS-området og tredjeland. Regjeringen vil blant annet vurdere åpning for innreise for kjærester og besteforeldre.
  • Det vil også komme lettelser for prioriterte grupper med arbeidsreisende fra utlandet.

Ifølge Solberg er det for tidlig å si hvilke rammer som vil gjelde for feiringen av 17. mai. Dette vil regjeringen komme tilbake til i slutten av april.

I løpet av mai vil det også komme svar om rammene for festivaler og andre arrangementer som er planlagt til sommeren.

Trinn 3:
  • Det åpnes for at en kan ha 20 gjester hjemme, og 50 personer skal kunne møtes på private arrangementer i leide lokaler.
  • For offentlige arrangementer vil det bli gjort egne vurderinger som knyttes opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat.
  • Det blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være krav om registrering og god avstand mellom gjester.
  • Regjeringen vil fortsatt ønske at flest mulig jobber på hjemmekontor.
  • I breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis for seriespill og øvrige konkurranser.
  • Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening på tvers av kommunegrensene.
  • Toppidrettsutøvere kan nå drive tilnærmet normal idrettsaktivitet.
  • Det vil også åpnes for mer utenlandsreiser, men med fortsatt krav til karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli endret fra i dag. Også for reiser utenlands vil vi vurdere hvordan koronasertifikatene kan brukes.
  • Det vil også åpnes for mer normal arbeidsinnvandring.
Trinn 4

I trinn 4 vil mye kunne være tilnærmet som normalt. Men det vil fortsatt være krav til smitteverntiltak, avstand, at man er hjemme når man er syk eller i karantene, og det kan fortsatt være behov for noe bruk av hjemmekontor, ifølge Solberg.

Det betyr at det fortsatt kan være antallsbegrensninger knyttet til store offentlige arrangementer og breddeidrett- og fritidsaktiviteter.

Det kan også være aktuelt med innreiserestriksjoner og krav om karantene og test for reisende fra enkelte områder.Faktaboks er skilt ut med tre strekar over og under. Fjern alt frå dei tre strekane over og nedover, dersom artikkelen ikkje skal ha fakta.

Kilde: NTB

---

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i debattavdelingen i Vårt Land og har et bredt kompetansefelt innen religion, klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter