– Da jeg søkte om medlemskap i min første lokale menighet, ville soknepresten se kopi av pass og dåpsattest. Dåpsattest? Hva er det? Det hadde jeg aldri sett i hele mitt liv, sier Yohannes Mekonnen Shanka.

Ett år, og en kopi av passet senere, fikk han avslag.

I dag er Yohannes ordinert prest i Den norske kirke (DNK), men ble døpt og konfirmert i Etiopia. Hele livet hadde Yohannes vært aktiv i kirken, og trodde at tilhørighet og engasjement i et menighetsfellesskap var det viktigste. Da han kom til Norge som masterstudent i teologi ved MF vitenskapelig høyskole, møtte han strukturelle hindre i sin søken til kirken. Yohannes fikk en følelse av å ikke være velkommen.

Nå er presten opptatt av hva som åpner – eller hindrer – personer fra andre kulturer og kirkelige bakgrunner fra å finne sitt hjem i DNK.

– Jeg måtte jobbe ekstra hardt, og var villig til å miste mange av mine kristne og kulturelle verdier hjemmefra, for å finne min plass i DNK, sier Yohannes.

Han er mer optimistisk nå enn før når han leser Kirkerådets nye handlingsplan for inkludering av kristne migranter. Endelig ser han konkrete tiltak, som han håper vil nytte.

Vårt Land er kjent med et par andre tilfeller om medlemskaps-formalia som ligner Yohannes’. Her har ansatte stolt på at kirkegjengerens dåp har funnet sted, og meldt dem inn i den lokale menigheten. «Vi vil gjerne bli klokere på formalitetene», går igjen blant prestene Vårt Land har snakket med om tematikken.

[ Kirken strever med å inkludere migranter. Etter 12 år lover de å ta grep ]

Hva er regelen, egentlig?

Hvilke regler som gjelder, kan avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, Jan Christian Kielland, oppklare:

– Det er ingen slike formelle kriterier som hindrer innmelding i Den norske kirke nå, sier han.

I forskriften om innmelding i Den norske kirke står det at søkeren skal opplyse om sted og dato for hvor de ble døpt.

– Men det ligger en åpning i presiseringen «dersom det er mulig å opplyse om dette», sier Kielland i Kirkerådet.

Siden 2016 har man kunnet melde seg inn i DNK selvbetjent på nett. Man må legge inn et reelt årstall for dåpen, og fylle ut informasjon om dåpssted og kirkesamfunn. Sistnevnte er fritekst-felter, uten automatisk sjekk av innholdet.

Når innmeldingen er registrert på nett, går en melding til den menigheten man tilhører ut fra bostedsadresse. Den skal følge opp medlemskapet.

Kristendåp må ligge til grunn

Seniorrådgiver Anders Backer-Grøndahl Eide i Seksjon for system og dokumentasjon i Kirkerådet supplerer. Han utelukker ikke at prestenes «bevisbyrde» i enkelte tilfeller kan ha ført til en begrensning.

– Den kirkebokførende presten skal utvise et pastoralt skjønn i slike tilfeller. Man skal være trygg på at det har skjedd en kristen dåp, med vann i den treenige Guds navn, sier han.

– Det betyr ikke et definitivt krav om dåpsattest, men den kirkebokførende presten, som er ansvarlig for inn- og utmelding i sitt sokn, har ansvar for at den innmeldte har vært igjennom en kristen dåp.

Ny åpning for asylsøkere

Det som derimot, frem til 1. januar 2021, har vært et formelt hinder for innmelding, er kravet om fødselsnummer. Regelen har blant annet kunnet ramme asylsøkere. Men med ny kirkeordning, og ny tros- og livssynslov, er det håp for også denne gruppen.

– Nå kan biskopene gi dispensasjon for at personer uten norsk fødselsnummer skal kunne bli medlem av DNK, opplyser Kielland i Kirkerådet.

Han forteller at handlingsplanen i arbeidet med kristne migranter ber kirken se på hvilke organisatoriske forhold som eventuelt hindrer inkludering.

– I tiden som kommer er det mange ting vi vil utforske og kartlegge, for å se hva som er mulig å gjøre for å bli bedre på å inkludere alle som ønsker å tilhøre DNK. Det gjelder blant annet medlemskap og forholdet til migrantmenigheter, sier Kielland.

---

Kriterier for medlemskap i DNK

• Du kan ikke samtidig være medlem av både Den norske kirke og av et annet trossamfunn.
• Dersom du flytter til Norge, blir du medlem av kirken ved dåp, eller ved innmelding om du er døpt i et annet kirkesamfunn.
• Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Kirkelige stillinger må man også være kirkemedlem for å ha.
• Kilde: Den norske kirke

---

Del av kirkefamilien i verden

Prest Yohannes Mekonnen Shanka mener terskelen for formaliteter må være lav for at DNK skal fremstå inviterende, inkluderende og integrerende for kristne migranter. Det gjelder både formen på gudstjenestene og medlemskapet.

– Det skal selvfølgelig være avklart at man hører til en luthersk tradisjon når man blir medlem. Hvis man fortsatt ønsker å bli med, hadde en styrking av dåpsopplæringen for voksne vært bra. Men det må ikke være et krav. Vi må ikke legge på enda en ny byrde på dem som allerede har mistet mye – men lette den.

Han tror enkelte presters mulige «vegring» for innmelding handler om mangelfull økumenisk kjennskap. Informasjon om DNKs samarbeidsavtaler med det han kaller «verdenskirke-familien», er en mulighet for forbedring, mener presten.

– Det er en teologisk utfordring hvis man skal kunne begrense medlemskap på grunn av nasjonale ordninger. Det strider mot dåpsbefalingen og misjonsbefalingen.

Dette er spesielt viktig i vårt flerkulturelle samfunn, sier han:

– Migrasjon har brakt med seg hele verdens befolkning, og nesten alle verdens religioner og kulturer, til nabolaget vårt. Misjon handler ikke lenger om folk «der borte», men også «her hjemme», i vår menighet. Spørsmålet er nå hvordan vi imot disse menneskene, og gir dem ekte tilhørighet, ikke bare en følelse av gjestfrihet.

[ Maktkartet til Den norske kirke er kritthvitt ]